Karl og Lisen landa seint på kvelden på Beauvais på nordsia av Paris.

Da ingen av de hadde vært i Font før var jeg litt bekymra for at de skulle dra en Caro og ta toget ut av byen i feil retning. Da de i tillegg landa såpass seint hadde vi sendt de instruksjoner for å ta toget til Font hvor jeg skulle plukke de opp.
De tok en buss inn til Paris og ble fort stoppa av at metro og tog slutta å gå.
Jeg hadde allerede kjørt inn til Font og måtte bittert nok snu og kjøre tilbake. De måtte så overnatte i Paris og ta toget direkte til Malesherbes neste dag.
I god stil endte de opp på paden under en trapp midt i byen:) Dagen etter starta de tidlig og etter mye rot med buss for tog, mangel på cash og minibanker kom de til slutt fram.
Jeg plukka de opp og kjørte de rett ned på Buthiers feltet hvor Therese og Hannah allerede hadde gått Magic Bus (7B/+).

Det snødde ganske kraftig, men det dempa ikke Karls motivasjon. Caro ble igjen med Karl og Lisen på bulder`n mens Hannah og jeg dro ned på la Cocinelle (8A) med agregat og hårføner.
Hannah var noe skeptisk, men jeg var gira og det var ikke noe anna tørt så hun hang seg til slutt på. Jeg går greit alle flytta med untak av et merkelig tåhook flytt. Det var ingen overaskelse at jeg ikke fikk det til nå heller men Hannah derimot fikk lagt den merkelige tåhooken i 3 forsøk og ble plutselig gira. Før vi fikk prøvd noe mer kom det desverre nok en krafti snøbyge og vi måtte pakke ned å gi opp bulder`n...
Vi pakka alle inn i bilene og kjørte vidre bort til Elephant for å se om det var noe tørt der. Kjøreturen tar vanligvis 15 min, men det ble fort nærmere 40 da franskmenn med sommerdekk rulla rundt og skapte kaos over alt.

"Karl foran elephanten"

Vi hadde en snøballkrig før vi sendte Karl på Barre Fixe. Det var surt og kaldt og resten av gjengen var ikke motivert for å varme opp og prøve når uttoppinga var våt-ish og dekt i snø. Vi etterlot Karl ved bulder`n så han skulle få prøvd litt og viste de andre litt rundt på feltet.
Like før mørket kom var vi tilbake ved bulder`n uten at Karl var merkbart nærmere. Therese lånte et par sko av Caro bare for å få gått noen flytt og gikk bulder`n lett opp til den lette toppen (5-ish) før hun hoppa av. Man kan vel si hun «Gulla» bulder`n selv om hun selv ikke vil godkjenne bestigningen:)

"Karl på barre fixe"

Neste dag våkna vi opp til konstant snøvær. Jeg hadde likevel troa på at noe kunne være tørt da det var et par minus og snøen kun la seg på utoppingene. Jeg fikk med meg Karl, Lisen og Hannah og kjørte bort til J.A Martin feltet.
Her sjekka vi først Vandale (7C), men det lå is på slopersa på toppen... Vi gikk så vidre over haugen til l`Étrave (7B+) hvor utoppinga «vanligvis» er sånn tålelig grei. Det snødde desverre såpass kraftig at det var umuli å børste av snøen før ny kom å la seg. Padene ble og fort dekt i snø og frustrasjonen var stor mellom forsøk da en landa på en snødekt pad og måtte tørka skoa mellom hvert støt. Det begynte i tillegg å skurme og temperaturen droppa merkbart flere grader.
Det viste seg håpløst å klappe opp til toppen med all snøen, så det ble ikke mange forsøk før vi ga oss for dagen.

"l`Étrave"

Vi labba så litt demotiverte ned til kassa som valgte å slå seg vrang. Denne gang var det starter`n som ikke fungerte. Gamle ledninger hadde til slutt svikta og kontakten forsvunnet. Vi åpna motor rommet å kikka, men uten å helt vite hvordan starteren egentli så ut eller hva vi kunne gjøre for å fikse den var vi litt lost.
Heldigvis er det en gammel dieselbil og man kan trillstarte den og omgå starteren helt. Vi hadde en liten bakke og et forsøk. Vi prøvde, fikk den nesten i gang, men bare nesten...
Dette feltet ligger et stykke ute i skogen med kun et hus ved parkeringa. Mannen i huset kom tilfeldigvis hjem å så oss trille rundt og kom bort for å tilby sin hjelp.
Han kikka litt rundt og spurte om å få se motoren. Motoren er litt irriterende plasert bak under senga og 3-4 pader, og det var med litt motvilje jeg dytta alt ut igjen og åpna opp. Hva kunne det hjelpe at han fikk se motoren?
Fyren viste seg å være en veldig motorinteressert ingeniør med et lite verksted bak i bila. Han fant fort starteren, dro fram en mengde verktøy og skrudde i vei.
Han sendte fort Hannah og Lisen bort til huset og dama si hvor de kunne sitte inne og drikke te mens «mannfolka» sto ute å mekka.

"Hjelpsom franskmann"

Etter å ha skrudd av starteren testa han ledningene og fant ut at det var dårlig kontakt i en av ledningen som var problemet. Han klippa den litt, dro fram en loddebolt og vips var bila fin igjen.
Med alle delene skrudd tilbake på plass insisterte han på at vi ble med inn i huset for litt kaffe, kaker og wiskey.
Vi var blitt ganske kalde av å stå å henge ute så litt varm drikke og peis var ikke feil.
Jentene var egentlig klare til å dra etter å allerede ha ventet der inne et par timer, men nå var det bare å bli sittende.
Vi ble sittende en stund å prate og ble invitert til å komme å bo der en uke eller to en senere font tur:) Hjemturen ble interessant da de tydeligvis ikke er veldig hissige på å brøyte veiene i Frankrike.
Kombinasjonen vind og kraftig snøvær hadde føket igjen alle de små veiene gps`n liker så godt og det føltes til tider mer som å kjøre en båt enn en bil der vi dreiv til tider ukontrollert rundt om i løssnøen.
Resten av gjengen hadde vært på macdonalds og hengt på internett og spist macnugets. På vei hjem hadde de kjørt i noen store snøhauger og på et vis mista servoen på Thereses bil.
Da vi skulle ut om morran fant Therese servoreima liggende løst i motoren. Etter noe småmekking fikk vi den på igjen og kom oss på craget.
Det hadde slutta å snø, var kaldt, antydning til sol og den beste friksjonen så langt. Problemet var bare at det lå mye snø/is på utoppingene, og font har desverre en del utoppingsproblemer...
Vi dro ut til Franchard området for å gå klassiker`n Deux Faux Plis en Plats Réels (7B+). Vi fant noen tørre oppvarmingsproblemer og fordelte oss litt. Karl, Lisen og jeg gikk bort på et kult lite takoverheng like ved bulder`n. Her repeterte jeg raskt en 7A+ og gikk en 7A jeg ikke hadde gått før.

"Lapin ou Canard 7A"

Resten av gjengen kom bort og Hannah og Caro ble igjen med Lisen på takoverhenget mens Karl, Torstein, Therese og jeg gikk over på Deux Faux.
Karl gikk den først og jeg fulgte på like etter:) Torstein og Therese kom ganske nær men ikke helt opp.

"Deux Faux Plis en Plats Réels 7B+"

Neste dag hadde vi ambisjoner om å komme oss tidli ut så vi var klare ved kassa allerede klokka 11! Da var batteriet selvfølgelig flatt og vi måtte ut med startkabler...
Nærmere 12 var vi på veien. Vi hadde fordelt oss på 2 biler. Karl, Therese, Torstein og jeg tok kassa og stakk til le Mandarin (8A) for å teste denne, mens Hannah, Lisen og Caro dro til Bas Cuvier for å gå Holy Moley (7A+).
Toppen var helt dekt av snø og vi måtte bruke en grei time på å få renska denne skikkerlig. Det var og helt umulig å få varma opp på denne bulder`n da det i hovedsak er 2 flytt.
Friksjonen var heller ikke optimal og steinen begynte fort å svette når vi ble 4 stk som konstant tok på taka.
Therese og Karl klarte å etablere midt i bulder`n å gå det siste flyttet, men crux flyttet ut med foten fant vi ikke ut av og det tok ikke lang tid før vi gav opp.
Jeg flytta så padene over på 7C`n rett sidenav (la Mandarine) og prøvde litt på flytta her i stedet. Det tok ikke lang tid før hele gjengen var på denne i stedet.
Jeg har hatt 2 dager på denne før og falt av crux flyttet minst 20 ganger før. Det var derfor ekstra deilig å statisk låse av og gå dette greit nå. Jeg hadde så et par forsøk fra bunn og gikk bulder`n:)
Resten av gjengen var litt mer gira på å dra vidre, så vi pakka sammen og gikk ut til kassa.
Denne hadde desverre fortsatt flatt batteri og vi begynte noe som skulle bli et langvarig dytte prosjekt. Veien var tålelig flat, men mye is og hardpakka snø gav dårlig grep for de som dytta. Vi bytta litt på, og kom til tider nær å få den i gang, men det skulle vise seg vanskelig.
Vi blokkerte heldigvis veien ganske bra og da det til slutt dukka opp en anna bil hadde de nesten ikke noe anna valg en å gi oss litt starthjelp:)
Da batteriet fortsatt var flatt hadde jeg blitt litt mistenksom og sjekka motoren, og tro det eller ei så mangla dynamoreima igjen!
Da bila går fint uten strøm kjørte vi vidre til Bas Cuvier og de andre. Her var vi sikre på at vi kunne slenge ut startkablene å få bila igang igjen.
Vi labba inn og fant de på Holey Moley (7A+).

"Therese lapser på Holey Moley 7A+"

De hadde falt av toppen fere ganger, men forholda hadde blitt litt dårlige igjen. Etter å ha latt bulder`n hvile litt kom friksjonen tilbake og vi fikk igang et bra sendetog med først Torstein, så Therese, Hannah og Caro. Jeg har gått den før og prøvde ikke og Karl var mer gira på å prøve noe anna.

"Caro går Holey Moley 7A+"

Vi gikk så å prøvde litt forskjellig rundt som folk hadde børsta av toppene på. Jeg kom nær på både l`Abattoir (7A+) og Infidéle (7B+) men gikk ingen av de. Karl og jeg var gira lenge etter de andre hadde gitt seg og bestemte oss for å bli igjen å prøve litt mer mens de andre stakk på butikken.

"Jeg bakser på l`Abattoir 7A+"

Vi fikk starthjelp av en gjeng tyskere jeg hadde møtt noen ganger tidligere og rulla avgårde mot huset i mørket. Det var 40 min å kjøre og batteriene var helt flate.
Vi hadde ikke tenkt over denne problemstillinga i dagslyset, men nå som det var mørkt hadde vi jo nesten ikke lys på bila!
Resultatet ble at Karl måtte holde en lykt ut av vinduet for å lyse opp veien forran oss hele veien. Epic!
Vi så ikke bra, men det fungerte og vi kom oss hjem. Her kobla jeg på billader`n så vi skulle slippe å gjøre det en gang til...
Karl og Lisen måtte dra neste dag og da været var bra dro vi ut for en siste økt med de.
Sliten i kroppen av å klemme og klapse på slopers dro jeg gjengen opp til George aux Chats og krimpe klassiker`n Rubis sur l`Ongle (7B+). Karl og Lisen fikk en times verdt av forsøk før de måtte stikke.
Hannah har hull på flere fingre og måtte fort gi seg på små skarpe krimpere. Therese var ikke helt gira men dro seg likevel opp på imponerende vis. Bulder`n var etter hennes standard veldig høy, og da det var snø og is på retur svaet ble det nesten en større utfordring å komme seg ned en å komme seg opp.
Jeg prøvde en stund, men tynn hud og slitne muskler etter dagene før førte til at jeg gav meg etter å ha tatt på «rubis» krimpen men falt av.
Vi kjørte så vidre til Bas Cuvier igjen for å se om Bleau`s Art på Merveille var tørr.
Mens resten av gjengen gikk inn dit sneik jeg meg inn på Bas Cuvier og fikk rydda opp fra dagen før og gått Infidéle (7B+) på et par forsøk.
Jeg labba så inn til Bleau`s Art (7B) akkuratt tidsnok til å se Therese toppe ut.
Jeg prøvde så å flashe men falt av på toppen da jeg ikke viste helt hva jeg skulle gjøre med beina...
Etter å ha testa toppen et par ganger fant jeg en lett toppbeta, og et par forsøk senere gikk Torstein bulder`n med den nye beta`n.

"Torstein går Bleaus Art 7B"

Therese og Torstein gikk tilbake til Bas Cuvier for å teste Infidéle, mens jeg ble igjen på bulder`n.
Jeg tok så et kjipt fall i starten da jeg bomma på et klaps og fløy rett på halebeinet på en hard rot utforbi paden...
Litt småforbanna baksa jeg meg så opp bulder`n like etterpå før jeg kjørte de 40 minutta hjem igjen uten å helt klare å finne en smertefri kjørestilling...
Vel hjemme virka hele gjengen ganske slitne. De fleste begynte få dårlig hud og noen bløde fra diverse fingra. Det var på tide med en hviledag...
Hviledagen gikk med på å sove lenge og henge på internett på McDonalds... Vi skulle egentli ha funnet et verksted å fiksa bila, men verken Torstein eller jeg var spesielt motiverte så vi valgte å utsette problemet og chille i stedet:)
Neste dag våkna vi til blå himmel og et par minus. Endelig var det mulig å dra på nesten alle craga. Stemmninga var høy for å få gått litt mengde på rundt 7A-7B så vi dro til Roche aux Sabots.
Her åpna vi med å gå den klassisk softe 7A`n Graviton.

"Caro går Graviton 7A"

Vi gikk så vidre og gikk “pump” 7A`n Zen, før vi gikk på den litt høyere .....
Jeg har prøvd sitten på denne I årevis men aldri fått forhold og kanskje vært litt for svak. Denne gang derimot klarte jeg endelig å dra meg opp. Helt klart det hardeste jeg har gått så langt på turen selv om den kun står i 7B+. Store klapse flytt hele veien hadde meg utslitt og utpumpa før jeg begynte på 7A toppen, jeg klarte likevel å bite tenna sammen og bakse meg opp den siste biten:)

"Hannah går Zen 7A"

Det begynte bli sent, men jeg var gira på en tur bort på Vandale (7C). Etter et par forsøk var jeg oppe å baksa på toppen. Forholda var blitt betydelig dårligere nå i skumringa og frisksjonen på toppslopersa var langt fra optimal. Jeg klora meg likevel fast I hva som føltes som en evighet og justerte begge henda og klapsa meg opp til 1 cm fra toppjuggen før jeg gikk helt tom for kraft og falt ned som et tomt pølseskinn.

"Vandale 7C"

Jeg baksa meg opp en gang til men kraften var bare ikke der for det siste “lette” flyttet. For å spare hud å krefter ga jeg opp med ambisjoner om å komme tilbake neste dag å gå den raskt da i stedet. Therese hadde vært med å prøvd litt men fokusert mer på å gå 7A+`n rett sidenav, men hun var og gira på å komme tilbake. Neste dag var den siste dagen vår I Font før vi hadde planlagt å kjøre til Sveits. Tiden var inne for en større opprydningsdag.
Caro skulle gjøre seg ferdig med Magic Bus. Jeg skulle gå Vandale, et 7B tak på Elephant, Diversion (7B) på Drei Zinnen og en 7A+ ikke langt fra Diversion.
Vi våkna desverre til mildvær og regn. Fuktigheten kom både fra snøen på bakken og lufta og gav helt umulige forhold...

Caro prøvde likevel hardt på Magic Bus og kom overaskende nær. For resten av oss ble det nok en hviledag. Jeg kjørte bort for å se om Vandale kunne tørkes, men da selv starttaka under overhenget var dryppende våte var det håpløst... Typisk Font!
Hannah måtte hjem til landslagssamling, men vi andre er jo egentlig ikke låst til noe som helst. Jeg er fortsatt gira på å bli her å få rydda opp litt mer, fikse bila og ikke stresse med å komme meg til Sveits da jeg fortsatt har 2 skadde fingre...
Therese har vært gira på Sveits hele tia og har klart å gire Torstein bra opp og nå. Været her jobber i mot meg, skjønner godt at folk vil dra om det er mer stabilt der. 4 gode dager på 3-4 uker er jo ikke mye å skryte av...
Font er virkelig et av verdens beste buldresteder om ikke det beste, men dette håpløst ustabile været og det faktum at buldringa er så sinnsykt forholdsavhengi trekker virkelig ned.
Jeg hadde ambisjoner om å få gått ganske mye hardt her nede denne turen da jeg følte meg i form og var gira.
Men når en ikke vet om en får en god dag til kan man ikke prosjektere noe som helst. Man blir låst til å prøve å gå ting på en økt da en gjerne ikke får en ny sjangse. Sveits vil forhåpentligvis være litt bedre sånn sett så jeg får jobba på noen litt hardere bulder og endelig gått noen hardt:)

Wang