En kasse til besvær del 1

Vi hadde leid giten i Font fram til den 18. Gira på å få gått så mye som mulig de siste dagene lada vi batteriene i kassa fra giten og utsatte problemet med den manglende dynamoreima. Så var det plutselig den 18 og Therese skulle til Sveits. Vi fikk ikke leid giten en dag ekstra heller så jeg lot meg overtalle til å begynne å kjøre på kvelden og finne et verksted underveis.

"Siste kveld i giten"

Ettersom Therese var litt psyka etter å ha kjørt hele veien fra Stavanger til Font hadde jeg lovt henne at skulle få låne Torstein som reserve sjåfør på vei til Sveits. Dette betyde i praksis at jeg skulle kjøre kassa hele veien alene. Dog med Caroline som selskap:)

Vi hadde delt opp turen i 2 etapper.
Etappe 1: kvelden den 18, kjør etter gps`n så langt vi gidder og parker et sted for natta.

Etappe 2: kjør resten av veien.

Den første etappen gikk bra, inntil vi stoppa for å tanke. Kassa ville ikke starte igjen. Fiksen til den hjelpsomme franskmannen hadde vist gått ut på dato og starter`n var nok en gang ute. Litt kreativ parkering i nedoverbakke og en råsterk Caroline til å dytte og vi var heldigvis raskt tilbake på veien igjen. Vi fikk inn en gode 4-5 timer kjøring og kom et godt stykke ned i frankrike før vi alle 4 la oss inne i kassa. En noe trang opplevelse med alle padene og utstyret også der inne...

Vi våkna til nok en dag med regn og en kald motor, heldigvis hadde vi parkert på toppen av en lengre bakke. Etter noen start forsøk og en del dytting var vi tilbake på veien. Det bøtta ned og vindusviskerne gikk for fult. Etter en stund gikk de gradvis saktere og saktere inntil det punktet det begynte å bli kritisk lite batteri og på høy tid å finne et verksted.

Vi fulgte gps`n til det første verkstedet den fant. Her fikk vi fint på fransk at de ikke tok inn Wolksvagen. Karen i kassa var dog ikke helt ubrukelig og søkte litt på nettet for oss og til han fant en adresse til et Wolksvagen merkeverksted i en anna by en 20 min vidre på motorveien.

Uten så mye anna valg kjørte vi vidre. 20 min ble fort 30 da jeg ikke skjønte hvor gps`n ville og endte i feil retning på motorveien. Da vi endelig kom fram var batteri nivået så lavt at vindusviskerne kun gikk et par ganger i minuttet...

Med kryssa fingre gikk vi inn bare for å bli vidresendt til nok et Wolksvagen verksted en 25 min vidre. Det eneste positive var at verkstedene lå på vei mot Sveits og ikke i feil rettning. Litt psyka på hvor lenge vi ville se noe kjørte vi så vidre igjen. Vi hadde en teori om at motoren på kassa kunne gå helt uten batteriene, og den var nå i ferd med å bli satt på en prøve.

Denne prøven skulle den desverre ikke klare. Vi hadde akkuratt tatt av motorveien med gode 15 min igjen da hele kassa bare døde. Det var ikke anna å gjøre en å dra fram en gammel slackline og bli taua den siste biten av den lille Renaulten til Therese.

"Slacklina"

Dette skulle vise seg å være en større utfordring en man skulle tro. Det bøtta fortsatt ned og uten vindusviskere var sikten så godt som fraværende. Uten motoren på var i tilegg bremsene ekstremt treige og tunge. At slacklina vi dro med kun var 2-3 meter hjalp heller ikke på adrenalin nivå på Caro og meg bak i Kassa. Torstein kjørte Therese`s bil litt i rykk og napp, slik det ofte blir med rundkjøringer o.l. med en diger kasse på slep. Lina røyk heldigvis bare 1 gang og etter noe som virka som en evighet kom vi fram til verkstedet:)

"Reim nr. 4"

Her hadde vi endelig litt flaks og fikk bytta reima. Starter`n rista de bare på hode over og forsvant tilbake inn på pauserommet. Vi dytta så kassa igang igjen og med nyfunne krefter rulla den vidre hele veien til Sveits uten flere episoder:)

Sveits

Litt usikre på om kassa kom igjennom tunnelene opp til Crescanio tok vi ut målebånd og prøvde å kjøre opp med Therese sin bil for å se. Vi kom 50 meter opp veien før vi ble stoppa av noen gjetere og en større saueflokk...
Vi stakk så tilbake ned til klatrevertshuset 1001 bloc (i Crescanio) for å høre om forholdene i Chironico. Det var litt uvist men lokalhelt og eier Andreas hadde trua så vi kjørte opp for å se.

Vi labba inn til midten av feltet til en sektor kalt Centrale. Vi hadde fått selskap av Stian og Tore fra Stavanger som guida oss litt rundt. De hadde kommet ned kvelden før og bodde nå på 1001 bloc for vinterferien. Det lå en go del snø, men mye var overaskende tørt selv om det hadde regna stort sett hele dagen før. Sola skinte og nordavinden blåste nok til å tørke det meste raskt. Det var kaldt men ikke for kaldt og Therese og Torstein var gira.

Jeg vandra litt rundt og irriterte meg over den uvante føreren før jeg tok meg sammen og bestemte meg for å slutte å oppføre meg som en trassen liten kid og teste noen bulder. Jeg begynte på et oppvarmings sva med Stian og Tore og gikk noen 6A-6B+ greier før jeg hoppa rett på ståstarten til klassikeren Les Cliques à Claques (7B+)

"Les Cliques à Claques"

Jeg fant ikke helt ut av betan og bestemte meg for å prøve noe anna. Det meste viste seg som antatt og være svært krimpy og Therese var i himmelen. Jeg flasha en 7A og ble med Tore og Stian på nok en 7B+. Denne hadde et par krimpy sidetak (vistnok kalt jugs) vidre til en skarp liten krimp før en dyno til en sloper med en god krimp. Vi prøvde en go stund men sleit med alt fra å etablere på bulder`n til å henge den lille skarpe krimpen. Så kom Therese... Hun testa et par ganger, låste av og tok den lille krimpen, satte så foten høyt og låste av og strakk statisk opp til toppen der vi vanlige mennesker hopper. Hun virka sterk i Font, men her er hun i en klasse for seg selv.

"En kald men gira Therese"

Litt oppgitt av min mangel på krimpestyrke gikk jeg tilbake på Les Cliques à Claques. Cruxet på denne er en stor åpen pinch med venstre hand. Etter å ha justert betaen litt gikk jeg endelig stå starten (7B+) og var klar for å teste sitten (7C). Jeg brukte resten av dagen på denne, men forholda ble bare dårligere ettersom det ble mørkere og jeg falt av pinchen hver gang. Therese hang seg på men kom seg ikke forbi pinchen. (Yezz!)

"Les Cliques à Claques 7C"

Det var en lørdagskveld og Caro og jeg laga middag først mens de andre var borte og dusja på 1001 bloc. Vi åpna en flaske vin til matlaginga, og da Torstein og Therese stakk hodet inn var den så godt som tom. Therese så flaska og ville og ha vin. Dette førte til åpninga av nok en flaske. Denne førte så til en tredje, en fjerde, en femte og så litt rom. Jentene tok den enda litt vidre med noen jegershots på en lokal bar mens Torstein og jeg chilla med en 6 flaske vin.

"Yarr"

Dagen derpå var en av de verre på lenge og vi brukte halve dagen bare på å komme oss opp til Chironico. På parkeringa ble Caro liggende igjen på paden for å hvile litt mens Torstein, Therese og jeg labba ned til 101 feltet. Dette har en av de lengste anmarsjene og er plassert langt nede i lia med kjipe motbakker i alle rettninger. Jeg kom meg knapt til bulder`n jeg skulle se på før jeg var utslitt. Bare å bære paden ble et ork uten like. Ingen buldring i dag... Therese og Torstein var litt mer optimistiske og prøvde og varme opp men etter å ha blitt shut down av en 5`r innså de og at det var sjangseløst.

"For sliten til å stå, for sliten til å gå"

Stephen fra Bergen hadde kommet i løpet av natta og hadde hengt seg på oss om morran. Han var den eneste som klarte buldre, men da vi var for slappe til å kunne spotte (eller stå oppreist) var vi nok heller dårlig selskap...

"Stephen på en 7B like over 101 feltet"

Nærmere kvelden bestemte jeg meg likevel for å prøve litt mer på sittstarten på 7B+`n jeg hadde gått dagen før. Dette gikk som forventet dårlig og førte kun til at jeg ble mer sliten og sårfingra... Caro hadde og kommet seg opp i løpet av dagen og på mystisk vis bakset seg opp en 6C. Det hadde vært perfekte forhold hele dagen og vi var alle litt bittre for å ha kasta den bort.

Dagen etter tenkte jeg å hvile å gå rundt å kikke litt på diverse problemer og kanskje ta noen bilder. Dette skulle da ikke skje da Torstein hadde klart å parkere kassa i motbakke noe som gjorde livet svært hardt for meg alene uten startmotoren. Jeg sto ute å frøs i 2 timer å mekka på den uten hell og måtte innfinne meg med en hviledag inne på 1001 bloc. Her satt Stian og Tore. Med en kombinasjon av ticklista på 8a.nu og youtube, satt vi å leta etter potensielle prosjekter og ble gira. Det hadde regna en del om natta og var fortsatt fuktig i lufta så jeg hadde ikke mye tiltro til at de andre skulle få godt no særlig. Jeg ble derfor svært overaska da de kom tilbake og Therese hadde gått en 8A kalt Alphane Moon på ca 1 time. Typisk egentli da jeg har dratt rundt på masse kamerautstyr i en måned at hun skal gå noe virkelig hardt den ene dagen jeg ikke er med...

"Caro går en klassisk 6C på Centrale i Chironico"

Dagen etter hadde det regna enda litt mer og det var overaskende få tørre bulder å finne. Jeg har slitt litt med smerter i biceps etter for mange klemmebulder og skulle egentlig holde meg vekk fra Les Cliques à Claques sittstarten, men da nesten ingenting anna var tørt ble det å varme opp og gå på den igjen. Den hadde da desverre 8 franskmenn på seg før jeg var ferdig å varme opp så jeg ble like greit med Torstein og Therese opp til Le Pillier (8A) for å se om denne var tørr.

"Therese vurderer huden før et støt på le Pillier 8A"

Det viste den seg å være og Therese ble gira. Vi gikk litt vidre å så på resten av feltet da det var kø på denne å. Vi fant desverre ikke noe mer som så fristende ut og var tørt. Folket som hang på le Pillier begynte å gi seg og Therese var raskt frampå. Hun prøvde først å flashe nabo bulder`n le doights verts (7C/+) og falt på det siste litt harde flyttet da hun såvidt misset taket... Hun gikk så vidre over på le Pillier (8A), jobbet litt på flytta og gikk den etter først å ha falt av helt på toppen i forsøket før. Sterkt!

"Therese går le Pillier 8A"

Jeg baksa meg endelig gjennom sittstarten på Les Cliques à Claques (7C) og stakk over på Le Vent nous Porterà (8A). Starttaka var våte og den første greie krimpen var fuktig men brukbar. Jeg begynte så smått å teste flytta og etter en del forsøk på teknisk beta endte jeg med en brutal dyno til en skarp krystal på siste flyttet. Buldret betår av en knotete liggestart på noen små tak til en grei krimp. Vidre kommer et par justeringsflytt før et stort dynamisk flytt som er noe lengdeavhengi ut til en grei sloper. Her svinger man så beina rundt og setter opp til den siste dynoen som er delvis blind fra en litt rar kroppsposisjon til den nevnte skarpe krystaljuggen.

"Le Vent nous Porterà 7C+"

Det første store flyttet gikk jeg på et par tre forsøk, dynoen tok litt mer tid å finne ut av, men gikk også den etter 15-20 min med psyking og halveisforsøk. Kunne nok linka bulder`n der å da hadde start taka vært tørre, men da de ikke var det pakka vi sammen og trakk tilbake til bilene.

Det var på tide å få fiksa starter`n på bila da vi etter flere slitsome dytte økter var blitt ganske lei av at kassa hele tia var avhengi av folk til å dytte for å komme noen steds. Jeg var gira på å få gått 8A`n jeg prøvde dagen før men som vanlig var vi litt treige om morran og kom bort på verkstedet mitt i siesta`n... Etter en del venting tok de endelig inn kassa. Starteren kunne desverre ikke repareres og en ny måtte bestilles. Dette ville ta noen timer og vi ble nødt til å chille og vente bort hele dagen i Bellinzona...

"En kasse til Besvær"

Torstein og Therese hadde hviledag uansett så de tok det ikke så tungt, men jeg var litt skuffa. Vi fikk dagen til å gå ved å labbe litt rundt og se på ting + jakte på en blå t-sjorte til Torstein som vi ikke fant. Vi fant en gul en, men etter en del nøling ble det ikke den heller. Ut på ettermiddagen fikk vi henta kassa, 700 Franc (ca. 4000 kr)! Den starter lett igjen da uten verken nedoverbakker eller intens dytting så er vel verdt det...

"Bellinzona"

Dagen etter skulle Hannah komme tilbake etter å ha vært borte en uke på landslagsamling i Oslo. Torstein, Therese, Caro og jeg hadde bod inne i kassa alle 4 i en uke og det var på tide å finne et sted å bo med plass til 5. I teorien tar nok kassa 5 “gode venner” om 3 ligger nede og halveis ruller oppå hverandre, men komfort faktoren er nok ikke mye å skryte av. Uansett så ville vi ikke teste denne teorien.
For å prøve å få mest ut av dagen før Hannah skulle hentes kjørte vi opp å parkerte for natta i Chironico. Planen var en tidlig start, men som vanlig ble det med planen. Når vi omsider kom oss på craget fikk Torstein og Therese endelig gått Birds (7C).

"Therese går Birds 7C"

De hadde begge egentlig gått denne dag 1, men etter å ha sett noen videoer på youtube og snakket med litt folk fant vi ut at buldern egentlig startet i en litt unaturlig lavere liggstart en den de hadde startet fra, noe som gav et par ekstra flytt. Therese gikk den raskt fra denne lavere starten og mente det ikke hadde noe særlig å si for graden. Torstein var litt umotivert for å repetere og brukte litt lengre tid, men fikk til slutt gått den han og.

Vi gikk så vidre opp til le doights verts (7C/+) som Therese nesten hadde flashet et par dager før. Hun tunna så inn det dynamiske flyttet hun hadde falt av på i flashen og gikk den raskt fra sitt. Så var det min tur.

Jeg skulle på Le Vent nous Porterà (8A). Start takene var så godt som tørre og resten av bulder`n hadde gått greit sist. Jeg knota rundt på førsteflyttet lengre en forventa, men fant til slutt en beta som fungerte og kom meg inn i det første store dynamiske flyttet.

"Det første dynamiske flyttet"

Dette gikk lett hver gang, men den siste dynoen falt jeg av en gode 5-10 ganger før jeg endelig traff taket bra nok og hang igjen. Pers:) Det kjentes desverre litt for lett ut så den holder neppe graden, men fin bulder var det uansett.

" Jeg sticker den siste dynoen og går Le Vent nous Porterà 7C+"

Det var nå på tide å kjøre ned til Bellinzona og plukke opp Hannah. Jeg var ferdi for dagen så jeg skulle kjøre mens Torstein og Therese skulle bort å prøve Vitruvian Man (7C) I skumringa. Caro hadde forsvunnet ned på Doctor med Dent (7B) litt tidligere på dagen og sendte meg nå en melding om at hun sto å steikte koteletter et sted I Biasca og hadde funnet et sted alle 5 kunne bo fram til søndag (dette var en torsdag).

"Caro på klassiker`n Doctor med Dent"

Nøyaktig hva som skjedde er litt uvist, men i grove trekk hadde Caro på vei ned til bulder`n møtt på ei dame. Hun leide et hus nede i den lille byen Biasca og viste seg å være norsk. Hun skulle flytte ut på søndag men vi var velkomne til å bo der fram til da.

Jeg gav beskjeden vidre til Torstein og Therese og satte meg i kassa og kjørte inn til Bellinzona. Her fant jeg Hannah ventende utforbi jernbanestasjonen. Vi hadde knapt rullet 20 meter før jeg kjente at noe var galt med kassa (igjen!). Klutsj pedalen gav mye motstand og i det jeg satte den i 3 gir låste den seg helt. Jeg prøvde å gire igjen, men pedalen var ubevegelig. Vi rulla ned til det første lyskrysset før 3 gir ble for tungt og jeg måtte sette kassa i fri til det ble grønt.

Med motoren igang var det nå umulig å sette den i gir uten klutsjen. Jeg tenkte ikke så langt som at det var mulig å slå av motoren og starte den i gir, så det ble til at Hannah måtte ta rattet mens jeg dytta kassa inn på en liten parkeringsplass 50 meter lengre nede i veien.
Her ringte vi Torstein og Therese som kom kjørende for å hente oss.

Da vi ikke var mer en en 20 min fra verkstedet vi hadde hatt kassa på dagen før, valgte vi like greit å taue den direkte dit. Jeg overnatta så i kassa mens de andre dro til Biasca. Jeg sov godt å lenge nå som det var god plass og trilla den ned en liten bakke og rett inn på verksted på morran.
Sjefen var ikke inne og de 2 andre snakka ikke et ord engelsk. Jeg klarte likevel å forklare problemet ganske raskt ved å mime en girebevegelse med en vrang pedal og ordet finito.

De satta seg inn å testa pedalen, mumla noe på italiensk og gikk tilbake inn og henta en trilleplate og et gedigent brekkjern. Bare å se verktøyet mannen hadde valgt gav en dårlig følelse. Mekanikern rulla seg så inn under kassa og banka og dro i brekkjernet uten å komme noen vei. Han starta den så i revers å fikk kjørt den inn på en bukk og løfta den opp.

Her prøvde han å peke og forklare noe på italiensk men da jeg ikke har tilbrakt nevneverdig mye tid under en bil skjønte jeg ikke helt hva han ville fram til. Jeg ringte så opp Andreas på 1001 bloc som fungerte som tolk. Han forklarte at problemet satt skjult inne i motorblokka og at de ikke hadde tid til å åpne opp å se på det i dag. De kunne heller ikke gi en sikker pris da det var litt uvist hvilke deler som måtte byttes men de tippa ca. 1200 franc (ca. 6700 kr...) Det var nå fredag. Jeg fikk avtalt å levere kassa på mandag og kjørte avgårde i førstegir tilbake mot Biasca.
De første tre gira på kassa er ganske lave og jeg hadde en teori om at den kunne starte i så høyt som 3 gir bare en hadde en liten nedoverbakke. Dette fungerte bra og jeg suste avgårde i 60. Jeg møtte litt motstand da jeg kom bak en buss på en trang vei og måtte stoppe. Jeg putra så vidre i andre gir en stund til en ny nedoverbakke dukka opp. Da var det bare å kjøre på nødblinka, slå av motoren, gire til 3 og starte. Turen vidre gikk greit og jeg var i Biasca på knappe 30 min.
Her møtte jeg opp med de andre og vår nye husvert Linn. Hun viste seg å være en veldig hyggelig og gira dame. Hun hadde vært i Sveits å buldra hele høsten og var nå ganske tom for penger og måtte hjem for å jobbe.

"Inne i hus igjen"

"Kveldsstemning"

Alle hadde hatt hviledag på fredag og nå var folket igjen klar til å støte. Vi ble alle med Linn opp å så på prosjektet hennes. En hard krimpy 3 flytts 8A kalt Kit Dynamite. Hun hadde jobba på det ene flyttet i 3 måneder nå og var fortsatt dødsgira. Imponerende. Hun var litt gira på at Therese skulle teste hennes beta for å se om det i det heletatt var mulig, men Therese ble ikke veldig motivert av linja og bestemte seg for å gå på Doctor Pinch (7C+) og Doctor Crimp (7C) i stedet. Caro ble igjen for å spote Linn da hun ville vidre på Doctor med Dent (7B) etterpå, mens Therese, Hannah, Torstein og jeg gikk opp til Doctor Pinch.

Hannah og jeg prøvde å varme opp på en 7A kalt Doctor Small, men fant fort ut at det var en dritt bulder og gav det opp. Torstein og Therese varma opp på noe litt mer juggy på en kjedelig vegg litt lengre borte. Therese prøvde så litt på noe hardt før hun gikk vidre ned på Doctor Pinch. Hannah og jeg gikk opp på nok en 7A for å varme opp litt mer og knota rundt på denne en stund før vi til slutt og kom ned til Doctor Pinch. Therese og Torstein var da godt i gang sammen et par lokale karer og Therese hadde allerede falt av topp flyttet fra bunn.

Bulder`n står i fører`n som 8A+ men er i virkeligheten mer som 7C+. Det var som det ofte er her vanskelig å si hvor lavt man måtte starte (sittstart er vist ikke alltid de taka du når sittende her...) så for å være helt sikker starta Therese så lavt som mulig og fikk et par ekstra tunge flytt helt i bunn som de lokale sveitserne lett hoppa over. Topp flytta er ganske kjipe og vi andre dreiv å sleit med de fra stående etter cruxet. Therese falt så et par ganger til i toppen før hun til slutt sendte bulder`n.

"Therese går Doctor Pinch 7C+"

Therese og Torstein gikk så vidre opp til Doctor Crimp (7C) mens Hannah og jeg gikk ned til Doctor med Dent (7B) for å henge oss på Caroline og prøve denne. Vi kom ned akkuratt i tide til å se Caro gå bulder`n og etter et par forsøk var Hannah og oppe. Jeg skulle flashe men klarte ikke bestemme meg for hvilke sko jeg skulle bruke, valgte feil og glei av et gedigent fottak helt i bunn. Småforbanna bytta jeg sko og gikk på fra bunn igjen og cruisa bulder`n lett... typisk...

"Hannah går Doctor med Dent 7B"

Therese gikk vidre til å crushe Doctor Crimp (7C), mens Torstein kom nær men ikke helt opp. Vi dro så hele gjengen tilbake ned til huset til Linn og diska opp en stor felles middag. Deilig avveksling fra pasta tuna som vi har kjørt den siste uka.

Søndagen gikk med til å flytte ut av huset til Linn og flytte jentene inn på 1001 Bloc. Her tenkte vi bli noen dager til vi fant oss et eget hus vi kunne leie. Torstein og jeg sov ute i kassa da vi hadde den en siste natt før den skulle på verksted.

To be continued...

Wang