Motgangens Mester del 2

Ett halvt år har gått siden motgangens mester del 1. Nå er det klart for nye eventyr, men før vi kan begynne på "the new adventures of Henning the barbarian", må vi avslutte med historien som aldri ble fortalt. Her er: Motgangens Mester del 2!

En rask oppsummering av det siste som har hent (ano forrige innlegg). Jeg falt av Dave Grahams "Confession of a Crap Artist" (8A), delte hælen i 2, lå 3 dager på sykehus og har nå kommet meg tilbake ut blandt steinene for å dokumentere Hannahs forsøk på Confession som en krykkende tilskuer.

Vi hadde alle flytta inn i leiligheten til Stephen, men jeg å Hannah fortsatte sove i kassa ettersom det ikke var sengeplass inne.
I noen få dager var vi samla igjen hele gjengen under samme tak. Det skulle ikke vare da ettersom Therese følte seg litt ferdig med Chironico og ville vidre til Magic Wood. Ikke lenge etter dro hun og Torstein vidre.

Med et nybrukket bein var ikke kjøring så aktuelt for min del. Hannah og Caro har jo som kjent ikke lappen så da ble all kjøring overlatt til Stephen som gjorde en heroisk innsats og kjørte meg til mine nesten daglige kontroller på sykehuset i Bellinzona og med hele gjengen i kassa opp i Chironico.
Stephen skulle hjem til en syk bestemor og var allerede på overtid. Hannah skulle hjem til Norge og Caro skulle vidre tilbake til Font.

Caro hadde begynt å prosjektere "Powerstrips" (7C) nede ved elvefeltet, mens Hannah skulle gå Confession. "Caro på Powerstrips 7C"

Stephen valgte å ikke ta noen prosjekt for å gjøre logistikken mulig og buldra bare rundt på ting ved der vi var. Han klarte likevel å finne seg en 7C+ han gikk på et par dager like ved powerstrips bulder`n:)

"Stephen på den navnløs 7C+`n han gikk"

Hannah så ut som om hun kunne gå Confession i hvert et forsøk, men en litt sliten hæl på skoa glei stadig av en følsom heelhook i starten av bulder`n og de få gangene hun kom forbi dette så det ut til at mye av energien var borte. Det var et flytt opp i en skulder hun skulle falle av en go del ganger, før hun til slutt på den 5 eller 6 dagen kom helt opp bare for å falle av fra topptaket!
Hun landet i tillegg helt bakerst på paden og rulla vidre baklengs på baken mirakuløst uten å treffe noe.

"Hannah på skulderflytt cruxet"

"Hannah på flyttet jeg av og brakk foten på"

Jeg har desverre ikke tid til å skrive den fulle historien så en kjap oppsummering får holde...

Caro kom veldig nær men måtte reise vidre til Font uten å gå Powerstrips. Hannah kjempa hardt i et par dager til før hun endelig sto på toppen av Confession of a Crap Artist (8A). Vi dro så vidre til Magic Wood for 1,5 dag hvor Hannah gjorde kort prossess av Supernova (7C) og kom veldig nær på 7C+`n rett sidenav (hun fikk ikke til 6C hoppet fra nohandsen til toppen) Hun kom og nær på den klassiske "moonboard" bulder`n Piranja men med kun 1 dag og ganske utslitt ble det med noen få forsøk. Hannah dro så hjem med fly dagen etter. Torstein og Tc ble igjen i Magic hvor Tc gikk både right og left hand of darkness (8A og 8A+!) som jeg spotta Dave Graham på da han åpna de i 2005.
Jeg fikk skyss med Stephen helt til Sandefjord hvor jeg møtte opp med Karl og Lisen og ble med de vidre tilbake til Oslo.

Tc og Torstein møtte mye uvær i Magic og dro tilbake til Stavanger hvor etter sigende Torstein ble godkjent av Tc`s far. De fortsatte turen i Norge en måneds tid før Torstein til slutt kom hjem med den fortsatt rullende kassa.

Etter å ha bod på sofa`n og gulvet hos Karl flytta jeg så tilbake inn i den og begynte en lang og kjedelig opptreningsperiode inne i Oslo.
Den historien er dog ikke så spennede så jeg skal skippe rett til neste kapitel.
Etter et halvt år i byen var jeg dritt lei, vinter i Oslo frista enda mindre så jeg bestemte meg for å flytte til Lleida i Spania for å bli fulltids sportsklatrer en periode.

Hvordan det går vil snart komme på bloggen i "The new adventures of Henning the Barbarian" så stay tunned!

Henning Wang

Motgangens Mester del 1

Bloggen er nå litt utdatert men jeg skal gjøre mitt beste for å gi en langtrekelig oppdatering med et og anna fint bilde:)

Vi hadde som sagt flytta ut til felt 1 (nivo) i Chironico. Det vil si Hannah, Caro, Karl, Lisen, store og lille Erik og meg selv. Det nå offisielle paret Torstein og Therese hadde flytta inn på et overfylt 1001 bloc.
Vi hadde egentli bare sett Torstein og Therese på kvelden den siste tia og nå så vi ikke noe til de i det hele tatt.
Lisen hadde heldigvis en leiebil så vi fikk akkurat med folket og utstyret opp til Chironico dagen før.

Nå måtte desverre Lisen hjem og tidlig om morgenen kjørte hun avgårde for å rekke flyet.
Uten bagasje fikk vi akkuratt hele gjengen + alle padsa inn i kassa og puttra opp bakkene til Chironico for nok en dag på Centrale.

Det var begynt å bli latterli varmt og jeg var ikke spesielt motivert. Vi labba likevel inn og fant forholda overaskende gode på Birds (7C).
Karl kom nært, men dabba borti en stein på siste flyttet og hoppa av. Jeg ble med å prøvde litt, men hadde ikke helt dagen og gav fort opp.

Hannah ville teste Pillier (8A) som Therese gikk i starten av turen, men etter å ha kjent litt på taka i varmen la hun det på is. Jeg kjente litt på en 8A travers litt nedforbi, men friksjonen var fraværende og da Hannah ikke ble gira på å jobbe på Pillier så jeg ingen grunn til å prøve mer på denne.
Jeg gikk så ned bakkene for noen forsøk på Tricky (8A). Jeg knota fortsatt litt i starten, men gikk bulder`n i 2 deler. Jeg klarte fortsatt ikke rote meg til å linke, ble sliten i magen og gav opp for dagen. Progresjon fra forrige gang, et par økter til så kanskje:)

Det begynte nå å skumre så jeg labba tilbake opp og møtte de andre. Vi fikk igjen stappa alt og alle inn i kassa og rulla tilbake ned til «leir`n». Vel framme dro jeg ut agreggatet og lampene for en nightsession mens resten av gjengen laga mat og flytta sakene sine opp til bulder`n vi skulle på.
Prosjektet var en sjeldent repetert bulder kalt The loneliness of a long distance runner som egentlig er mer en rute enn en bulder.

"Erik tester starten på Loneliness"

Det er 2 forskjellige starter, vi valgte den hardeste som virka som den mest naturlige framfor en litt lettere som gav enda et par ekstra travers flytt. Bulder`n går på skrå mot høyre langs en stor stein i ca 10-12 meter før noen litt harde flytt fører en opp i highball land på greie tak en gode 6-7 meter opp til en toppkant og et lett sva. Graden står i 7B+/7C om man skal gi en rute en buldregrad... Mer passende er nok 8+ eller 7c+ rute da man heldigvis ikke trenger klippe eller drasse med seg tau.
Med agraggatet på plass, 3x 500W lamper og en del skjøteledning fikk jeg lyst opp hele linja opp til topp kanten høyt der oppe.
Vi var egentlig alle ganske slitne men med en værmelding på 2-3 regnværsdager var det bare å støte på. Hannah og store Erik var raskest i gang og linka raskt seksjonene. Jeg hadde knapt kommet i gang før Hannah var i gang med linkeforsøk fra bunn. Landinga er ikke mye å skryte av, og selv om lengre seksjoner går på gode tak er det mulig å falle av. Vi hadde heldigvis en del pads, og mange spottere. I mellom å flytte pads og ta bilder ble jeg fort for kald til å buldre. Like greit egentlig da jeg ikke hadde så mye mer å gi og huden var sår.

"Caro tester midt seksjonen"

Hannah falt en gang fra bunn da begge beina poppa ca midtveis og gikk helt til topps i neste. På topp kanten kom desverre en ny problemstilling. Det var bekmørkt og umulig å se om det var tak der eller ikke. Topp kanten var for høyt oppe til at lyskasterne kunne lyse over på svaet og Hannah hadde ikke hadde med seg lykt. Hun kjente rundt i blinde etter tak, men fant ingen. Fortsatt gira på å toppe ut ble hun stående en stund mens vi prøvde å sende lille Erik rundt med en lykt. Han ble desverre stoppa av det lange svaet over og kom ikke fram.
Uten mulighet til å få lys opp klarte vi å overbevise henne om å klatre ned igjen da et fall ville vært seriøst til dødelig. Å klatre ned skulle heller ikke vise seg så enkelt, men etter en stund kom hun seg heldigvis trygt ned på bakken igjen. Oppe på topp kanten står man no hands på et lite sva og skal egentlig vippe seg over på noen jugs så er man oppe. Da bulder`n for lengst egentlig er over godkjenner vi denne «Gullinga» av bulder`n som en bestigning da utoppinga bare er en farlig formalitet som ikke har noen som helst innvirkning på vanskelighetsgraden.
Erik kom og ganske nær og falt av etter ca 10 meter rett før jugsa og hvilen før det siste cruxet.

"Hannah går the loneliness of a long distance runner 7B+/7C"

Dagen etter kom regnet som spådd og det ble stemning for å flytte inn i hus igjen. Etter å ha sjekka noen fullbooka alternativer i Chironico fant vi et lite hotell 5 min å gå fra der vi nå campa på andre sia av jernbanen.
Jeg sov godt i kassa og etter alle de dyre reperasjonene var mer gira på å bli boende ute. Jeg snylta meg likevel til å henge inne på hotel rommet, men etter et par dager med regn føltes det mer og mer som et fengsel.
Hannah hadde bursdag og utslitte av å henge på rommet stakk vi ut på resturant og spiste oste fondue. Stephen, Torstein og Therese tok seg og en tur innom, og om enn for et aldri så kort øyeblikk var vi igjen samla hele gjengen:)
Torstein og Therese hadde flytta ut av 1001 bloc og inn med Stephen i Ludiano der han og resten av bergenser gjengen tidligere hadde leid.

Dagen etter var det igjen tørt og jeg var tidlig ute å sjekka et par bulder på jakt etter det nye store prosjektet.
Noen dager tidligere hadde det slovenske teamet gått en 8A kalt Confession of a crap artist og lagt ut et bilde på 8a.nu. Bilde så kult ut og da jeg tidligere hadde fått denne anbefalt var jeg gira på å sjekke den ut. Bulder`n skuffa ikke og letinga var over.

"Confession of a Crap Artist 8A"

Jeg kjørte så ned å henta resten av gjengen og padsa, tok med meg Hannah og gikk rett på bulder`n. Den er ganske høy men med en relativt fin flat landing fra toppen. Da vi bare var 2 med litt begrensa mengde pads hang vi opp tauet, pussa taka og testa flytta. Etter å ha funnet beta ble det raskt klart at den linja som sto oppført i føreren og som det slovenske teamet hadde gått ikke var mer en 7B+/7C.
8A starten var lavt nede til venste og la til en egen bulder inn i «stå starten» som i seg selv var en stiv 7B+. Om 7B+ rett inn i en 7B+/7C uten noen form for hvile er 8A eller hardere skal jeg ikke utale meg for mye om, men at dette var hardere en The Arete whit a Pocket (8A) var det ikke tvil om. Det kommer vel til slutt ned til hva beta man bruker. Nalle satte bulder`n i 8A+ når han gikk den i fjor, men etter å ha sett hva beta han brukte er det heller ikke rart (han klarte å ikke se et av de største taka og gikk mer rett opp på noen små dritt greier).
På the Arete brukte Hannah og jeg så forskjellig beta at det nesten ble som to forskjellige bulder, her derimot gjorde vi tilnærma det samme, om en med noen små forskjeller.
Vi gikk begge alle flytta og linka «stå start» bulder`n på tau før huden ble for sår til at det var vits i å prøve å linke fra bunn. En god start:)

"Erik går start cruxet på Lackerli crack sitdown 7B+"

Erik var godt i gang på nabo bulder`n Lackerli crack sit (7B+) og hadde allerede gått start cruxet opp i stå starten (7A). Resten av gjengen kom og ned og vi flytta alle pads over på denne. Hannah var ferdig for dagen men Karl, Erik, Caro og jeg fikk jokka oss opp 7A starten som viste seg å være et festlig uttoppings problem.

"Jeg bakser på crux mantelen"

"Caro bakser på crux mantelen"

Det var ikke lenge igjen med dagslys, men Erik var gira på en 7B kalt Tomahawk ikke langt unna. Han hadde prøvd denne en tidligere tur og vi ble med bort for å se hva det var.
Jeg hadde ikke tenkt å prøve så jeg la igjen skoa i kassa. Dette angra jeg med en gang vi kom til bulder`n og endte opp med å låne sko av Karl og henge meg på.
Karl gikk den først med en funky knejokkebeta. Jeg kom nær på flashen, men poppa av og brukte mange forsøk på å komme like langt. Erik baksa seg så opp og med dagens siste krefter kava jeg meg opp i forsøket etter.

"Erik går Tomahawk 7B"

Nok en gang var værmeldinga dyster for neste dag så vi tok en tur innom Doctor med Dent (7B) med agreggatet og lyskasterne og brukte opp de siste kreftene til Erik og Karl.

"Karl går Doctor med Dent 7B"

Nok en gang skulle værmeldinga stemme og jeg våkna opp til liten snøstorm i kassa. Litt sært da det hadde vært 20 grader bare noen dager før. Nok en dag inne på hotelrommet...

"Møkkavær!"

Både Hannah og jeg var gira på å få testa litt mer på Bridge over trubble waters (7C+/8A) som Therese og Kiffen hadde gått litt tidligere. Resten av gjengen var og gira på en tur til på elvefeltet og hang seg på.
Jeg hadde desverre ikke dagen og sleit allerede på oppvarminga da jeg virkelig måtte jobbe for å komme meg opp en soft 7A Hannah cruise flasha. Det gikk heller ikke bedre på Bridge selv om det av en eller anna merkelig grunn føltes bedre en på 7A`n. Hannah fikk til de første flytta med sleit med et langt flytt inn i den lette stå starten.

"Hannah går nesten det lange flyttet på Bridge"

Karl og lille Erik hadde en god dag og gikk begge både Powerstrips (7C) og Pet Therapie (7B+). Lille Erik hadde gått sin første bulder ute med Made in Norway (7B) en uke tidligere og kunne nå være fornøyd med en velykka tur.

" Karl går Powerstrips 7C"

Dagen etter var det påskeaften og planen var å gå tilbake på Confession. Vi våkna desverre til nok en dag med drittvær og bulder`n var gjennomvåt før vi kom fram med padsa:( Enda mere chilling på hotellrommet... Dagen etter var kjipesøndag og vi våkna opp til en fortsettelse av snøværet fra dagen før og enda en dag på hotellrommet.

"Mystiske væromslag"

På kvelden klarna det heldigvis opp og dagen etter var det nok en gang tørt og fint på steinen. Gira som små barn løp Hannah og jeg rett ned til Confession. Etter å ha gått alle flytta sist hadde jeg håpa på flere gode linke forsøk, men ble raskt shut down på heelhooken i starten. Sko falt bokstavlig talt av foten og uansett hva jeg prøvde ville den ikke sitte. Jeg måtte så gå over til ny beta og brukte dagen på å finne denne. Jeg hadde i tillegg uflaks og falt av førsteflyttet og landa med foten i et skarpt hull og fikk noen blodige kutt på baksia av venstrefoten...
Hannah sleit og med start buldret men gikk topp bulder`n lett. Vi bestemte oss for å spare litt hud og heller komme tilbake dagen etter for å prøve å linke da.

"Et av de få bildene av meg på Confession"

"Hannah på flyttet jeg falt av dagen etter"

Å gå 2 dager på rad på samme bulder kan jeg sjelden huske å ha hatt noen særlig gode erfaringer med, men denne gangen skulle det virkelig gå ille.
Det var varmt, vindstille og forholda var dårlige. Torstein, Therese og Stephen kom innom og resten av gjengen var rundt om i området.
Jeg hadde tidligere falt av helt på toppen og slått kneet opp i haka og funnet ut at man måtte dobbelpade for den siste delen. Hannah skulle tunne toppen enda en gang og jeg sto å spotta. Hun cruisa som vanlig opp uten problemer.

Frustrert over å gli av taka i starten valgte jeg og å ta et støt på den siste delen. For å unngå å flytte pads var det en stein vi lot være upada. Det var kun 1 flytt du kunne falle dit og det hadde vi aldri falt på. I tillegg sto vi alltid på steinen å spotta der.

Nå var Hannah på toppen av bulder`n, men Therese sto på den ene upada steinen. Therese hadde nettopp kommet og hadde ikke vært der tidligere når vi jobba på bulder`n. Hun så likevel faren i det jeg gikk på og sto å vurderte om hun skulle dra inn en pad eller ikke. Hun bestemte seg til slutt for å ikke flytte padsa men spotte.
Det var fortsatt varmt og sleipt og i det jeg kryssa inn i den gode skuldra poppa høyre og jeg fløy bakover og landa med høyre hæl rett på den skarpe kanten på den ene upada steinen. Jeg kjente såvidt Thereses hender oppe ved skuldra, hun var vist bekymra for at jeg skulle falle på ryggen, noe det egentlig var liten fare for, men da hun nettopp hadde kommet var det vanskelig for henne å vite det.
Jeg skal ikke legge noen skyld på Therese da jeg ikke hadde sagt noe om hvordan jeg eventuelt ville falle eller at jeg ville at hun skulle prøve å dytte meg inn på padsa vekk fra steinen framfor å fokusere på at jeg landa på beina. Jeg burde og heller ha lagt en pad der og bedt henne om å flytte den etter jeg hadde pasert det kritiske punktet.

Desverre var ulykken nå et faktum, jeg kjente med en gang jeg landa at jeg brakk noe. Jeg la meg ned og tok av klatreskoa og kunne se hvordan hæl`n nå så deformert og 2 delt ut.

"Delt hæl"

Etter å ha brekt arma 2 ganger før var jeg fult klar over hva som nå venta. Det tar et par minutter fra man skader seg til man kjenner den fulle smerten. Dvs et par minutter til å tenke klart og prøve å få gjort så mye som mulig. Isposer hadde vi ikke så en våt t-sjorte surra rundt foten fikk holde, få foten høyere en resten av kroppen og legge seg behagelig var heldigvis noe lettere da vi hadde en go del pads.
Jeg hylte ikke eller ga noen anna form for indikasjon på at noe var galt, men resten av gjengen var heldigvis ganske nær og tok ikke lang tid å samle.
Vi var egentlig ganske dårlig forberedt på en ulykke og måtte nå bruke tid på å få tak i nr til sveitsisk ambulanse. Jeg hadde nr til 1001 bloc så jeg ringte like greit dit og spurte. Vi fikk så nummeret og møtte en ny utfordring i manglende engelsk kunnskaper hos de på andre enden.

Etter noen minutter fikk vi endelig en som snakka engelsk, men det skulle fortsatt ta gode 15 min på telefon før de endelig skjønte hvor vi var.
Jeg prøvde å forklare at det kun var hælen som var skada, men de kom likevel med både ambulanse og helikopter og hadde av alle ting med seg en hjertestarter!

Jeg hadde fått hjelp av Karl og Erik til å komme meg tilbake opp fra bulder`n til veien. Vi hadde knapt kommet opp før politi og sykepleiere var rundt meg. De snakka som vanlig dårlig engelsk og brukte lang tid på å koble på intavenøse greier i arma. Politiet ville se klatreskoa og forhørte Therese. Jeg ble så festa på en båre og bært de siste 100 metra ned til ambulansen. Her ble jeg lempa over i en ny seng og dytta inn. Hannah ble med mens de andre rydda sammen og fortsatte buldreøkta.

På kjøreturen til sykehuset prøvde sykepleierne å kommunisere med meg på italiensk. Dette funka ganske dårlig, men alle har tydeligvis en iPhone for tia. Den ene sykepleier`n tok fram sin og fant fram et oversettelses program. Vi kommuniserte så ved å skrive på denne til vi var framme ved sykehuset.
Her ble jeg bragt inn på akutten hvor jeg ble liggende i et lite avlukk mens de så nærmere på foten og absolutt skulle hilse på. Etter en liten evighet (sikkert bare 1 time eller no) kom jeg inn til røntgen. Her konstanterte de at hælen var delt i 2, men da de var bekymret for at bein og blod lengre inn i foten og skulle være skadet fikk jeg en enda mer fancy mra scan.

"Bruddet sett på MRA scannen"

Jeg ble så flyttet til et rom med utsikt for et lengre opphold. Jeg fikk ikke lov til å spise etter klokka 10 da jeg skulle opereres neste dag. Klokka var nå nesten blitt 9 og jeg kunne kjenne sulten gnage. Jeg hadde typisk nok aldri kommet så langt som til lunsj, enda bra jeg hadde en god frokost...
Heldigvis kom Stephen kjørende inn med Caro, Karl, Erik og Erik og pizza:) Appetiten var desverre ikke helt der da jeg hadde fått alt mulig rart av smertestillende, men jeg fikk likevel metta noe av sulten. Karl og lille Erik skulle hjem neste morgen mens store Erik hadde et par dager til.
De hadde alle flytta inn i 3 manns leiligheten til Torstein, Therese og Stephen, noe som tydeligvis var ganske trangt, men med soveplass til Karl og Erik i kassa gikk det vist akuratt.
Hannah ble med de andre tilbake og jeg ble liggende alene igjen på sykehuset.

På tross av diverse intavenøs smertestillende og voltaren var foten litt for vond til å sove med. De andre hadde heldigvis tatt med pc`n min inn og jeg rigga meg til for et starwars maratton.
Noe lei starwars og smertene i foten fikk jeg til slutt påfyll av litt kraftigere smertestillende i 4 tia og fikk et par timers søvn.
Til min irritasjon skulle jeg bli vekt til «frokost» like før klokka 7 bare for å få en kopp te og en liten kjeks da jeg ikke fikk lov til å spise.

Legene kom inn like etterpå og skulle igjen hilse på alle som en. De la så merke til at jeg hadde spist den ene kjeksen og måtte utsette operasjonen til litt lengre utpå formiddagen...
Jeg var heller ikke prioritert for operasjon om det kom inn noen med en mer akutt skade, men jeg hadde endelig litt flaks og ble i 2 tia henta ned til operasjons salen.

Jeg har aldri før blitt operert og i tilegg i utlandet var noe psykende. Man føler seg alene på en annen måte når alle rundt deg snakker et fremmed språk du ikke forstår. Heldigvis snakket legene engelsk og forklare fint hva som skulle gjøres.

De kom med noen store sprøyter og gav meg bedøvelse i låret og i sentralnervesystemet i ryggen. Jeg kunne så være våken under operasjonen vis jeg ville, men da jeg knapt hadde sovet natta før tok det ikke lang tid før jeg sovnet av nå som jeg ikke lenger hadde følelse i foten.

Jeg våknet av at jeg ble trillet tilbake på rommet med en ny følelse i kroppen. Bedøvelsen fungerte i praksis slik at jeg ikke kunne føle noe under brystet. Jeg var midlertidig lam!
Jeg må si jeg er veldig glad det bare var midlertidig, men selv med viten om at det ville gå over om noen timer var det vanvittig ekkelt.
De hadde i tilegg satt inn et rør med noe bedøvelse rett i nerven i låret som skulle ta over når lamelsen gikk over og smertene kom tilbake.
Utpå kvelden kom smertene tilbake, men da viste det seg å være noe feil med røret til bedøvelsen...

Å sette i et nytt rør var en liten operasjon i seg selv og måtte vente til neste dag. Som en midlertidig løsning fikk jeg i stedet koblet på en større dose morfin med en liten knapp jeg kunne trykke på hvert 10 minutt for å dope meg selv ned.

Selv om jeg var klar over det da jeg falt ned hadde det nå virkelig begynt å synke inn at resten av turen var ødelagt. Jeg kunne ikke belaste foten på 2 måneder, noe som tilsvarte den resterende delen av turen etter den orginale planen.

Ensom og demotivert så jeg fram til at de andre skulle bli ferdig med dagens buldring og komme på besøk.
Hannah hadde lovet at hun skulle komme, men da hun desverre ikke har lappen var hun avhengig av at Torstein eller Therese skulle kjøre henne inn. De var desverre for slitne til å kjøre så jeg måtte klare meg selv.
Med viten om at ingen ville komme følte jeg meg enda mer ensom og forlatt, men som trøst hadde jeg da heldigvis den lille knappen og morfinen...

Utpå kvelden ble det i tillegg lagt inn en ny kar på rommet. Han hadde vært i en trafikk ulykke og ble kontrolert av sykepleierne hver halvtime hele natta. Like greit, ikke som jeg fikk sove uansett...
Etter å ha trykket mye på knappen en periode klarte jeg igjen å få litt søvn i 5 tia en gang bare for å bli vekt til frokost klokka 7 av noen overstressa sykepleiere.
Jeg var koblet til en masse rør og ledninger og hadde tidligere innsett at jeg ikke fikk av meg den kjipe lille pasientkjortelen. Da disse sykepleierne som vanlig ikke forsto et ord av hva jeg sa skulle de likevel prøve. Etter mye fram og tilbake og vild fekting fram og tilbake begynte jeg å bli svimmel og kvalm. Masse styr bare for å servere litt forkost...
Til slutt klarte jeg ikke mer av all vimsinga fram og tilbake og måtte spy. Da jeg var liten og ble kvalm hadde vi alltid en stor bøtte og spy i, men her hadde de noen små papp fat! Det gikk jo selvfølgelig ikke bra og frustrasjonen min ble ikke mindre da spyet rant over kanten på fatet og ned på gulvet.
De kom da fort til og vasket og ryddet bort og jeg kunne endelig slappe av med frokosten. Det er merkelig hvordan man kan føle seg utsulta men likevel ikke klare få i seg mat. Morfinen gjorde meg i tillegg bare mer svimmel og kvalm når jeg prøvde bevege meg for å spise... Får la knappen være i fred en stund...

Legene kom så tilbake for å se hvordan jeg hadde det. Operasjonen hadde tydeligvis gått fint. Jeg hadde fått satt inn en 6-7mm titanbolt for å skru beinet på plass igjen. Heldig som jeg er får jeg vist beholde bolten og:)

"Post operasjon med en spliter ny titanbolt i hælen"

I stedet for gips gav de meg en funky plast støvel som så ut som en mix av en skistøvel og noe ut av terminator eller robocop. Dette for å holde foten i 30 grader vinkel så bruddet ikke skulle dras opp av akilles. Jeg må ha denne greia på døgnet rundt i minst en måned før jeg kan begynne å bevege foten litt... Hærlig, som en evigvarende afterski hvor man har rota bort den ene skoa.

Etter å ha sjekka hva som var feil med bedøvelsen til foten trilla de meg tilbake ned på operasjons salen og satte i et nytt fungerende rør. Denne formen for bedøvelse var mye bedre da det kun gikk på foten og ikke resten av kroppen. Morfin rusen forsvant sakte fra kroppen og jeg kunne igjen bevege overkroppen uten å bli svimmel og kvalm.
Jeg hadde ikke vært på do på flere dager nå og sykepleierne virka litt bekymra. De kom med det ene vannglass etter det andre, og jeg fikk i tillegg en fin liten flaske å tisse på.
Utpå dagen kom Stephen, Caro, Erik og Hannah på besøk. De henta inn en rullestol og trilla meg ut i frisk luft utforbi sykehuset.
De hadde hviledag og holdt meg med selskap store deler av dagen:)
Da jeg kom tilbake inn ble jeg raskt sendt på røntgen igjen. Jeg skulle tydeligvis ha vært der tidligere på dagen og de hadde vist lett over alt etter meg uten å finne meg..
Foten så heldigvis fortsatt fin ut og jeg kunne trilles tilbake til sengs for kvelden.
Morgenen etter kom legene som vanlig innom. Etter å ha spurt om å få dra i flere dager fikk jeg nå endelig et ja!
De gav meg et sett med krykker og jeg kunne endelig "gå" en tur på do. Etter å ha pisset liggende noen dager var det deilig å kunne stå igjen. Jeg må si jeg følte meg som en hund der jeg sto med en fot opp i lufta og prøvde å treffe skåla og holde balansen samtidig, men bedre det en å ligge:)

Stephen kjørte så innom med Hannah, Caro og Erik og plukket meg opp. Vi kjørte så «hjem» og pakka over stachet i kassa og kjørte ut på craget. Det var Eriks siste dag. Vi dro først til elvefeltet hvor Caro og Stephen jobbet en del på Powerstrips (7C) og Erik hang på en navnløs 7C+ litt lengre bak.

"Caro jobber på Powerstrips 7C"

Hannah skulle tilbake på Confession litt senere og nøyde seg med å pusse tak og varme opp.

"Retur etter oppvarming"

Stephen gikk så Powerstrips med festlig hyling på det noe høye topp svaet mens folk i nærheten strømma til for å få med seg hva som skjedde.

"Stephen godt i gang med psykingen på Powerstrips 7C"

"Stephen overlever denne gangen og"

Vi dro så vidre opp til Confession hvor Hannah skulle støte. Her var det masse folk, dårlige forhold men på den lyse siden masse pads:)
Hannah hadde noen gode støt og gikk igjen topp delen lett til publikums store overaskelse (topp delen står feilaktig som 8A i føreren). Hun linka og den første delen opp til cruxet hennes inn i en skulder på del 2.

"Hannah setter crux heelhooken på del 1 av Confession"

"Hannah henger nesten skulderflyttet"

Jeg har såvidt vært borti krykker tidligere da jeg falt ned på teknisk klatring og vrikka en ankel for noen år siden. Den gang hadde jeg i tillegg brukket den ene arma på ski så jeg kunne bare bruke 1 krykke. Det var derfor en relativt ny opplevelse å krykke rundt nå, og ikke minst en smertefull en.

"Krykking"

Krykker er harde greier og når man presser de opp i håndbaken en stund gjør det vondt. Jeg kom meg likevel gjennom dagen med klare ambisjoner om å kjøpe meg et par sykkelhansker med pading og noe å surre rundt håndtaka for å gjøre det mer behagelig.

Fortsettelse følger...

Wang

Prosjektering

Jeg hadde tidligere vært ute å sjekka ut mulige prosjekter og kommet over the Arete whit the pocket (8A). Problemet var at den hadde litt anmarsj, mange flytt og krevde litt pads. Torstein og Therese ble ikke gira og bulder`n hadde fortsatt ikke tørka etter vinter`n så jeg utsatte prosjektet til det ble forhold og Hannah kom tilbake fra Norge.

Nå var Hannah her og det virka som om forholdene begynte å komme selv i de litt mer skyggefulle delene av Chironico. Jeg å Hannah dro med oss 2 pads hver og labba ned bakkene til bulder`n. Det var vanvittig mye vind og selv om bulder`n var blitt tørr var forholda helt forferdelige. Vinden var iskald og steinen kjentes nesten glasert ut. Vi kjente litt på taka, men ble raskt demotiverte og labba vidre ned til Caro på Madafacabira (7B+). Denne passa meg godt og gikk ned fort:)

Vi kjørte så tilbake ned innom 1001 bloc hvor Andreas gnide det inn at det hadde muligens vært den beste dagen i sesongen i Crescanio...
Dagen etter dro vi derfor tilbake opp i Crescanio. Det var desverre lite vind og sol og varmt. Jeg fikk likevel gått Fantoman (7C) mens resten av gjengen gikk en klassisk høyball 6C på Dreamtime steinen og en 7B kalt Mediomen.

"Huset"

Neste dag hvilte de andre mens Hannah og jeg dro tilbake opp til Chironico. Jeg var egentli utslitt men værmeldinga så dyster ut de neste dagene. Hannah hadde allerede hull på 4 fingre men skulle klatre. Etter en slack oppvarming gikk vi på Birds (7C). Jeg mangla litt krutt og gav meg fort. Hannah fikk til alle flytta, men da en 5 finger poppa måtte hun å gi seg.

Typisk nok kom ikke uværet dagen etter, men utslitt etter mange dager på måtte jeg ta en hviledag. Så kom uværet... Det regna og snødde i 2 dager før det på den 3 dagen begynte å tørke litt men fortsatt var fuktig. Vi lunta en liten tur opp i Crescanio for å få kroppen i gang igjen. Torstein og Therese ble ikke gira og sparte kreftene. Hannah og jeg testa et par bulder og fikk litt flytt inn i kroppen men gikk ikke noe hardere enn en 7B.

"Caro henter inn det siste av den tørre veden"

Det så lovende ut for at buldra igjen var blitt tørre opp i Chironico så dagen etter var vi tilbake der. Hannah og Caro stakk ned på Birds (7C) som Hannah gikk fort nå med litt bedre hud. Jeg ble med Torstein og Therese for å filme Thereses forsøk på Schule des Lebens (8A+). Hun hadde hatt en dag på denne før. Crux flyttet er et lang flytt fra 2 små krimps til en relativt god list. Så følger en travers på lister med dårlige bein før no slopy greier helt i toppen.
Therese hadde gått alle flytta med untak av det lange flyttet hun fortsatt ikke var sikker på om var mulig for henne. Det gikk ikke bedre i dag. Resten av bulderen cruisa hun, men det ene flyttet var akkuratt utenfor rekkevidde.
Da dagens forsøk var brukt opp gikk vi vidre opp til Komilator (8A) som Torstein og jeg ville teste.

Dette skulle vise seg å være et Heelhook problem og jeg gav fort opp da hælen absolutt ikke ville sitte. Hannah og Caro kom sigende og Hannah ble med å prøvde litt med Therese og Torstein.

Problemet er på 4 flytt så det er vanskelig å si om man er nære eller ikke når man «nesten» går flytta. Både Torstein, Therese og Hannah var nære på heelhook flyttet, men ingen satte det helt. Jeg gikk så over haugen å testa Blochx addiction (8A) men gav fort opp da jeg ikke fant ut av starten...

Jeg testa så Souvenir (8A/+). Dette er en litt sær eliminasjons greie som egentli ikke burde vært i føreren. Hva som er eliminasjonen er litt vagt, men det ryktes at den går direkte fra en slapp undercling direkte ut til slopen uten de gode taka til høyre, så via slopersa opp mot venstre.
Jeg hadde tidligere sett spott nått videoen av Stian på denne, men det skal vise seg at han egentlig går en variant av 7B`n rett sidenav. Litt synd egentlig for det Stian dreiv med i den filmen så kult ut og virka ganske greit i forhold til den orginale eliminasjonen. Jeg testa likevel litt på denne og klarte toppen, men å gå rett i underclingen og ut virka ballehardt...

"Kjøkkenet"

Dagen etter dro Hannah og jeg tilbake på The arete whit the pocket (8A) mens Therese skulle bort å teste Teamwork (8A). Torstein skulle bli med, ha en hviledag og spotte henne.

Nede på Arete møtte vi på en gjeng tyskere med pads:) Endelig kunne vi teste den litt høye toppen. Forholda var mye bedre en sist og jeg fikk endelig prøvd flytta. Tyskerne starta som vanlig så høyt de nådde fra paden. Da vi testa dette virka starten veldig grei.
Sveits er desverre litt sært sånn og er det mulig å starte lavere er det vanligvis det som er greia. Her var det intet untak og vi måtte innfinne oss med nok en litt unaturlig lav sittstart som la til et par ekstra flytt.

Problemet er for meg 15 håndflytt og 15 fotflytt, for Hannah er det 18 håndflytt og 18 fotflytt. Mange av flytta er små justeringsflytt men det er og noen store flytt. Min beta innebærer en funky beina først greie og mye heelhooking på høyrekant. Hannah går hodet først og følger areten hele veien.

"Funky beina først beta på Arete whit the Pocket 8A"

Da bulder`n er så lang og har så mange flytt brukte vi hele dagen på å finne vår egen beta. Slitne og fornøyde med betan tok vi dagen uten å prøve å linke og gikk opp til Caroline på den klassiske harde 7B høyballen Walking in the Desert. Caro hadde noen gode forsøk før det ble for mørkt og hun å måtte gi seg.

I mellomtia hadde Therese kommet seg bort på Teamwork (8A), testa flytta, slitt litt med toppen. Satt seg ned og gått bulder`n i første linkeforsøk, ca. 2 timer etter at hun begynte å jobbe på den. Dette er det desverre ingen bilder av da jeg fortsatt ikke har funnet ut hvordan jeg kan være på 2 steder samtidig...

Dagen etter dro Therese, Torstein og Caro opp til Brione. Therese skulle hvile og hadde spotte tjeneste. Torstein og Caro skulle tilbake på Molunk (7C).
Hannah og jeg stakk opp til elvefeltet Schattental i Chironico for å møte Stephen og resten av Bergens gjengen som nylig var ankommet. Stephen dreiv å testa en 7B+ kalt Pet terapie sitdown som virka kul. Vi varma opp med å flashe noen softe 7A greier før vi hang oss på på 7B+`n. Det viste seg å være et start crux og jeg sleit med å få rumpa av bakken... Hannah derimot cruisa bulder`n på få forsøk.

"Jeg tester toppen på Pet Terapie sit 7B+"

Kiffen (Kristoffer Torbjørnsen) var godt i gang på en fin 7C+/8A kalt Bridge over trubble waters og gikk denne mens vi hang på 7B+`n. Linja virka fin så vi stakk opp å testa denne da jeg ble lei av å sitte på bakken å dra i start taket på 7B+`n. Vi fikk beta, men fant fort ut at det var sjangseløst å gå toppen (7A+) på samme måte... Vi testa litt forskjellig, men fant ikke ut av det og gav opp bulder`n.
Jeg testa så litt på en 7C kalt Power strips som Therese hadde gått en dag tidligere. Bulder`n var kulere en den så ut som, men jeg var på dette tidspunktet helt utslitt og hadde ikke sjangs.
Det var på tide med en ny hviledag.

Therese hadde et siste prosjekt i Crescanio, le Pelle (8A) og var gira på å få gått det før det ble for varmt. Det hadde allerede blitt varmt så det var enten tidli om morran eller seint på kvelden det var muli. Therese bestemte seg for å prøve en tidlig start. Jeg ville være med for å filme, Caro ville teste Fantoman. Plutselig skulle alle være med.
Vi var oppe alt for tidlig og framme ved bulder`n i 9 tia. Therese hadde tidligere falt av helt i slutten av crux sekvensen og vi hadde alle troa på at dette ville gå ned fort. Det skulle da ikke skje. Therese hadde ikke fått kaffen sin og er ikke et morgen menneske når det kommer til å ta i. Hun ble raskt demotivert og bestemte seg for å spare bulder`n til høsten.

"En småtrøtt Therese under le Pelle 8A"

Caro prøvde litt på Fantoman (7C), men sola kom snikende og det ble fort for varmt. Therese, Torstein og Caro dro så vidre til elve sektoren i Chironico mens Hannah og jeg dro tilbake til huset for å chille og få i oss litt mer av frokosten vi ikke hadde hatt tid til å spise da Therese «skulle» dra.
Da kamera utstyret var borte fikk typisk nok Therese plutselig styrken tilbake og gikk Bridge over trubble waters (7C+/8A) på 1-2 timer.
Dagen etter dro Hannah og jeg tilbake ned på The arete whit the pocket (8A), mens Torstein og Therese gikk tilbake på Komilator (8A).
Vi varma opp på flytta og justerte beta`n litt. Hannahs beta var nesten perfekt fra forrige økt og etter et par forsøk var hun oppe ved pocketen. Jeg mangla litt fungerende beta på flyttet bort i pocketen fra posisjonen jeg kom fra, men etter en del testing fant jeg ny fotbeta og flyttet gikk greit.

Hannah var nå oppe på de siste flytta og falt av på siste flyttet. Etter noen forsøk til gjorde jeg det samme. Hannah tok fikk så topptaket, men glei av etter ca 2 sekunder og falt tilbake ned. Nærmere kommer man ikke!

Jeg klappa etter det flere ganger men traff ikke og kreftene randt ut på oss begge to. Torstein og Therese hadde ikke mer hell på Komilator og hadde blitt lei det ene flyttet og gitt opp buldern for denne turen.
Hannah og jeg tok så en ny hviledag for å gå rett tilbake på Arete.

Forrige gang hadde det vært perfekte forhold og god friksjon, denne gangen var det vindstille og varmt i lufta og taka kjentes svette og glatte ut... Vi varma likevel opp å gikk på. Jeg var oppe å falt på sisteflyttet etter få forsøk, mens Hannah sleit litt med å få på en heelhook og falt av noen flytt før. Etter å ha falt av siste flyttet 7 ganger var jeg ganske demotivert og klar til å gi opp. Så forandra temperaturen seg litt og forholda ble merkbart bedre. Jeg satte meg ned igjen og med mine siste krefter dro jeg meg igjennom bulder`n og var oppe! Endelig ferdig:)

"Jeg går Arete whit the Pocket 8A"

Hannah fikk og ekstra krefter av å se meg gå det og var oppe på sisteflyttet i neste forsøk. Hun hadde desverre betydelig dårligere hud en meg da vi begynte og hadde nå fått hull på flere fingre. Hun ville ikke gi seg da og kjempa seg opp til slutten flere ganger og etterlot mer og mer blod på taka. Det kom til et punkt hvor jeg skulle pusse pocketen og tannbørsten kom ut helt rød og fuktig. Selv om forholda nå ble gradvis bedre ble huden hennes bare verre og verre til et punkt det ikke lenger virka mulig. Vi labba så opp til Caro på Walking in the dessert (7B) og spotta henne en stund her før vi gikk tilbake. Hun og var nær, men falt av i toppen.

"Caro jobber på Walking in the dessert 7B"

Karl skulle komme ned på et lengre besøk denne gangen og jeg skulle plukke ham opp. Toget hadde slutta og gå til Bellinzona for kvelden så jeg måtte kjøre ned til den Italienske grensa.

Jeg kom fram til byen han befant seg i gode 40 min etter han og måtte «redde» ham ut av en lokal pub hvor det lokale klientelet spanderte en øl på ham etter den andre.

Etter en lang reise uten noe særlig mat var han nå blitt godt brisen på grensa til små full:)

Elektrisiteten i huset hadde streika igjen og Torstein og Therese hadde for andre gang blitt nødt til å lage pizza`n sin i steikepanna. God stemning:)
Dagen etter var vi igjen tilbake i Chironico. Været var bra og friksjonen god. Torstein hadde vært på youtube og sett en video av et bulder kalt «The pocket problem» han var blitt gira på.

Therese og Caro var mer gira på en rolig dag nede på elve feltet. Vi andre dro opp til the pocket problem (7C/+). Den første delen var ganske rett på og virka grei nok. Toppen derimot var en tricky greie rundt en kant med en kjip heelhook. Etter å ha knota rundt på toppen i noen timer ble huden sår og kreftene randt ut på flyttet. Vi gikk så vidre nedover til the Ping Pong boulder (7C). Karl var gira og gikk denne ganske fort mens resten av oss tok lunsj og så på.

"Karl går the Ping Ping boulder 7C"

Vi labba så vidre ned til den klassiske 7B`n Made in Norway. Her teipa Hannah opp alle fingra og ble med. Torstein gav seg fort da han fikk litt vondt i skuldra. Karl fant en fin langemannsbeta og gikk den først, Hannah måtte bruke litt anna beta men gikk den likevel imponerende nok med en hanske av tape. Jeg satt å tok bilder og fulgte med og sneik meg til en flash da beta`n var på bordet:)

"Torstein tester Made in Norway 7B"

"Hannah går Made in Norway 7B"

Dagen etter var vi igjen oppe i hovedområdet. Jeg var egentli utslitt men Karl hadde krutt igjen og ville buldre. Jeg prøvde å varme opp med resten av gjengen, men det kjentes hardt ut selv på 6B. Karl testa en del ting før vi kom ned til et felt vi ikke hadde vært på tidligere kalt Monolith.

"Karl tester la Nous vent Portera 7C+"

Her testa jeg en lang 7B travers som hadde et enkelt flytt jeg ikke fikk til! Karl gikk en kul 7B+ dobbeldyno fra en tommelundercling og en krimp. Det begynte å regne utpå kvelden og dagen etter var det meldt regn, endelig en hviledag:)

Therese hadde vært å testa en 8A kalt miss Schweiz noen dager før og var gira på å prøve denne igjen. Vi ble alle med da det var greit med litt pads og vi ville se hva det var.

Therese varma opp på de første flytta noen ganger og hoppa av før hun plutselig gikk for det lange flyttet og gikk bulder`n. Sterkt! Hun prøvde så sitten noen ganger og falt av da hun bomma på taket i skulderflyttet i toppen.

Sitt starten er gradert i føreren til 8A+ men legger egentlig bare til et par lette flytt og har ingen innvirking på graden. Therese vurderte om hun skulle komme tilbake for å gå sitten, men da det egentlig ikke er noe poeng la hun ideen fra seg for heller å gå på andre ting.

Torstein, Karl og Therese gikk så vidre nedover mot the Pocket problem (7C/+) som Torstein ville prøve igjen. Jeg ble med Caro og Hannah på Doctor Crimp (7C) for å teste denne først. Dette viste seg å være krimping av værste sort og helt håpløst med mine skadde ringbånd. Jeg kjente knapt på taka før det ble vondt og jeg måtte gi meg...

Hannah hadde heller ikke helt dagen og fikk ikke til alle flytta.

Caro derimot var i slag og fikk raskt til nesten alt. Hun sleit desverre med et flytta da hun er litt kort og fottaka har en tendens til å være akkurat utenfor rekkevidde...

Jeg gikk så tilbake ned til de andre og fant de ved Slimeline (7C+). Det var rått og fuktig i lufta så de hadde fort gitt opp the Pocket problem og gått vidre ned hit.
Her var det desverre ikke bedre, men da cruxet var i bunn og om en kjipt var det mulig selv om taka svetta noe helt jævlig. Vi hadde ikke nok pads til å teste toppen da bulder`n har en dårlig landing og er litt høy. Karl og jeg fikk til starten på et vis og gikk alle flytta ut til der det begynner bli høyt. På kvelden fikk vi mer besøk i form av Lisen fra Sverige, og dagen etter skulle store Erik komme.

Hannah hadde fått tilbake huden og var klar for å gå Arete. Vi drøya til litt utpå dagen så vi ikke skulle komme på bulder`n midt på dagen da det var varmest. Jeg ble med Hannah for å spote og prøve en anna 8A kalt Tricky ikke langt unna. Caro, Karl og Lisen stakk inn til Bellinzona og plukka opp Erik som hadde tatt toget hele veien ned fra Oslo! En ca. 30 timers reise...

Hannah så sterk ut allerede på oppvarminga da hun lett gikk bulder`n i 3-4 deler. Hun satte seg så ned og gikk den lett i dagens første forsøk:)

"Hannah tar pocketen på Arete whit the Pocket 8A"

"Hannah går Arete whit the Pocket 8A"

Da hun kom ned til Font i Februar med Therese var det hardeste hun hadde buldret ute 7A. Hun perset så på 7B (Crazy Horse) og 7B+ (Magic Bus) i Font. Da hun kom til Sveits perset hun igjen med 7C (Fantoman) og nå 8A med the Arete whit the Pocket. Stort sett alle buldra hun har gått tidligere på turen har hun gått på 1 dag, denne kunne hun ha gått på 2, men til slutt tok det henne 4.
Bulder`n er førstebesteget og gradert av Dave Graham og om muligens litt soft går den for å holde graden. Hun er derved andre norske kvinne (jeg har hørt om) etter Therese til å gå 8A bulder. Grattis Hannah:)
Tomas det ser ut som du skylder Karl 100 spenn!

Vi gikk så vidre bort på Tricky (8A). Jeg hadde sett en video på youtube av beta`n og var gira på å teste. Dette er en ekte newschool bulder hvor du bokstavlig talt klatrer med bena først ut et takoverheng.
På videoen så starten lett ut, men etter å ha testa litt måtte vi sjekke videoen en gang til på Hannahs iPhone. Det viser seg selvfølgelig at fyren jukser å står på en svaplate (en anna stein) rett under som ikke er med i bulder`n!

Jeg fant likevel en måte å gå starten på og fikk til alle flytta ganske raskt. Det er rart med det på mage bulder som denne, jeg kjenner ikke at jeg blir sliten, men flytta blir plutselig hardere og hardere.
Det viste seg ganske fort at jeg ikke hadde krutt igjen til å prøve å linke, men gikk likevel fornøyd hjem vel vitende om at det var mulig.

Senere på kvelden dukka det opp nok en ny kar. Caro kjente ham fra Vulcan og han hadde vist nok aldri buldra ute før. Han hete og Erik men da han er yngre og lavere en store Erik (Hattestad) ble han raskt lille Erik.

Dagen etter dro vi hele gjengen opp til Slimeline (7C+). Karl, Hannah og jeg hadde endelig nok pads til å få testa toppen og prøve å linke.
Desverre kom regnværet som vanlig litt tidligere en forventa og toppen ble stadig fuktig og måtte tørkes. Torstein prøvde og litt men fikk raskt vondt i noe på startflytta og ga seg. I mellom tia gikk lille Erik sin første bulder ute med Made in Norway (7B). Karl hadde et godt støtt på Slime mens Hannah og jeg knota rundt på start cruxet.

"Karl går start cruxet på Slimeline 7C+"

Forholda ble dårligere og vi valgte å gi opp for dagen og stikke ned til elve feltet. Vi kom opp i skumringa og jeg prøvde litt på Powerstrips (7C). Det hadde begynt å regne ganske bra nå og hele toppen var våt. Taka svetta vann og flytta gikk raskt fra harde til håpløse. Jeg hadde glemt lykta og kunne ikke se taka lenger. På tide å gi seg for dagen...
Regnet fortsatte vidre utover neste dag. Karl hadde bursdag og det var den nest siste natta i huset. Vi inviterte inn alle de andre norske i området og arrangerte en bursdags/utflyttningsfest. God stemning:)

"Bursdag"

Regnet fortsatte enda en dag før det var på tide å flytte ut. Torstein og Therese var raskest ut av huset og sjekka inn på et overfylt 1001 bloc. Av mangel på et sted å dra flytta resten av oss ut i Chironico.
Vi fant noen huler og satte opp et telt før vi stakk ned på elve feltet igjen for å buldre. Her fikk jeg endelig gått Powerstrips (7C). Hannah fant ny beta og gikk den raskt like etterpå. Vi møtte så den finske gjengen på Bridge over trouble Waters (7C+/8A) og fikk ny beta på toppen. Det begynte å skumre igjen før vi kom oss på bulder`n, men selv i mørket føltes nå toppen (7A+) lett ut:) Vi rakk ikke å teste den harde starten før det var bekkmørkt, men ble gira på å komme tilbake for det en annen dag.

En kasse til besvær del 2

The continuation...

Det var nå blitt første mars. Været var fint og alt virket lovende for nok en god dag. Torstein og jeg flytta inn på 1001 bloc om morran og droppa av kassa på verkstedet.

"En oppgitt mekanikker romsterer under kassa"

Vi pakka så alle padsa og folket inn i de små bilene til Therese og Stephen og kjørte opp til Crescanio.
Jeg var gira på å teste Sharma klassiker`n Jungle Book (8A/+), men da denne sto i sola hele dagen ble det chilling fram til kvelden.
Therese og Torstein kjørte opp først og da vi andre kom opp fant vi de på klassikeren La pioche (7B+).
Den sto i sola så forholda var langt fra optimale men Therese kom seg likevel opp på et vis. Torstein prøvde hardt og falt helt på toppen før han måtte gi seg for dagen.

"Therese på La pioche 7B+"

Hannah, Caro og Stephen starta på en 7A travers de alle gikk før jeg hang meg på. Vi gikk så på nok en 7A før Hannah gikk opp til Torstein og Therese og gikk La pioche (7B+). Stephen og jeg stakk så bort på Jungle Book og begynte å teste flytta. Sittstarten fant jeg raskt ut av, og etter en del forsøk gikk den ganske greit, det neste lange flyttet var og greit, men på crux flyttet ut til leppa ble vi begge shutdown. Resten av bulder`n fra leppa gikk og greit så vi bestemte oss for å ta en hviledag og komme tilbake litt mer freshe tidlig om morran dagen etter for å se om friksjonen ble bedre og crux flyttet ble mer mulig.

"Hannah går 7A traversen""Caro tester en navnløs 7A""Stephen"

Dagen etter ble jeg med opp i Crescanio igjen for å ta noen bilder og filme. Torstein skulle gå La pioche (7B+) og Therese skulle prøve nabo bulder`n Le Pelle Variante (8A). Hun hadde desverre ikke helt dagen og gav det fort opp. Torstein klarte dog å gå pioche:)
Stephen og jeg møtte opp med de på Hannibal Lecter (7B+/7C). Her starta Therese med å nesten flashe bulder`n før hun så måtte ha en del forsøk for å finne ut av hva hun hadde gjort på flash forsøket. Hun hoppet av etter cruxet med bare et flytt igjen av bulder`n på grunn av kalde fingre og måtte nå lide for det. Torstein prøvde og hardt men Thereses beta ble litt for kjip.
Therese klarte da til slutt å ta seg sammen og gå bulder`n. Så kom Hannah og Caro og sigende. Hannah gjorde kort prosess og fant raskt lettere beta og var oppe før de andre hadde fått med seg at hun hadde begynt å prøve.

"Hannah går Hannibal Lecter 7B+/7C"

Vi labba så vidre ned i Dreamtime sektoren til klassiker`n Bergsteigerkante (7A+) som Torstein var gira på å prøve. Fottaka i starten begynner bli ganske bra polerte, og frustrert over dette gav Therese ganske fort opp. Torstein ville dog ikke gi seg og bevegde seg ca et flytt vidre i hvert forsøk til han plutselig var oppe.

"Torstein går Bergsteigerkante 7A+"

I mellom forsøka til Torstein hadde vi spotta nok en bulder jentene var gira på å teste. Torstein hadde knapt toppa ut før padene var på vei til neste prosjekt. Bulder`n hete yuri gagarin (7B+) og skulle desverre vise seg å være en litt kjip 1 flytts greie. Torstein var ferdi så nå var det bare jentene igjen. Bulder`n hadde stått i sola mye av dagen og det var fortsatt ganske sleipt på taka. Alle hadde et ganske godt flashe forsøk der de kom til det 1 flyttet. Therese brukte så Caro litt som krakk for å komme opp på flyttet og fant fort en heelhook beta. Huden til Hannah var som vanlig blitt dårlig og med flere hull lot hun seg overtale til å gi seg. Caro gav også opp, da bulder`n ikke var spesielt fin. Therese hadde et siste forsøk og gikk den.

"Caro tester Yuri Gagarin 7B+"
"Therese tester cruxet på Yuri Gagarin"

Vi etterlot de fleste padene oppe under Hannibal så Stephen og jeg skulle slippe å bære alle opp morran etter og stakk «hjem» på 1001 bloc.
Dagen etter var Stephen og jeg oppe ved Jungle Book (8A/+) rundt klokka 9. Forholda var mye bedre og med frisk beta rett fra youtube var vi psyked på å få gått cruxflyttet og begynne å linke.
Vi varma opp på en 7A highball på samme steinen før vi begynte rett på flyttet. Dag 1 hadde vi knota med en heelhook som kom av hver gang jeg tok slopen på leppa. Når den kom av gikk beina rett i paden. Den nye beta`n var nå å snu hælen til tå og få en sykkel så bena ikke skulle komme. Jeg prøvde dette i flere timer før jeg til slutt måtte innse at jeg ikke var høy nok til å bruke denne beta`n. Alternativet var en ren dyno med kontrolert å miste beina og prøve å ta svingen. Uten optimal friksjon virka dette ekstremt hardt:( Bulder`n krever og en mengde pads som ikke er like lett å oppdrive hver gang.
Da vi fortsatt ikke hadde satt flyttet etter 2 dagers arbeid bestemte vi oss derfor for å gå vidre. Jeg ville ikke gå helt tomhendt så jeg satte meg ned og gikk sitstarten til Jungle Book opp i 7A`n jeg hadde flasha tidligere for en soft 7C kalt Baloo the Bear:)

"Cruxet på Jungle Book"

Stephen og jeg bar så alle padsa ned til Fantoman (7C) hvor vi skulle møte Hannah. Vi hadde kikka på denne dagen før, men da denne sto i sola hadde vi ikke prøvd. Hannah var blitt gira og ville prøve den i dag. Jeg ble med å prøvde litt, men da jeg var helt utslitt etter Jungle Book ble det fort bare Hannah på bulder`n. Hun fant raskt bra beta og begynte å linke flytta. Etter et par forsøk fra bunn falt hun på rot i slutten. Etter å ha falt i slutten flere ganger satt flytta og hun satte nok en ny pers:)

"Hannah går Fantoman 7C"

Caroline, Therese og Torstein hadde hviledag og var å henta kassa på verksted. Klutsjen funka igjen, men operasjonen hadde kosta oss 1200 franc (ca 6900 kr)...
De hadde og vært en tur i Biasca og fått tak i en brosjyre over hus og leiligheter til leie i området. Det var ikke mange aktuelle hus å oppdrive men de hadde kjørt litt rundt å sett og funnet et de var gira på.
Huset var et par hundre år gammelt, lå langt oppe i fjellsia, hadde problemer med strømmen og var stort. Vi flytta inn samme kveld:)
Neste dag kjørte vi opp til Brione for å se om Frogger var tørr. Det var den desverre ikke så vi labba 30 min i snø opp til knæra opp til Molunk i stedet. Denne var heldigvis tørr så turen opp var ikke helt bortkasta.
Jeg hadde følt meg litt små pjusk hele dagen så bestemte meg for å hvile og se på. Torstein, Caro, Stephen og Therese var derimot gira og gikk på. Therese hadde falt av toppen på en tidligere tur og var psyked på å få rydda opp. Hun huska desverre ingen beta så de brukte en stund på å finne sekvensen. Therese fant omsider sin beta, satte seg ned et par ganger og gikk bulder`n. De andre prøvde en stund til, men det nærma seg kvelden og fuktigheten begynte vokse på taka. På tide å kjøre hjem.

"Therese går Molunk 7C"

De vi leier huset av snakker ikke engelsk men tysk og fransk. Caro imponerer stadig og klarer på et vis å føre en samtale med de på fransk. Elektrisiteten skulle de tydeligvis komme å fikse, men dette hadde enda ikke skjedd. Huset er av stein og er grisekaldt på kvelden. Vi har heldigvis en stor mengde ved og en gedigen peis. Kombinert med stearinlys for opplysning skaper det en spesiel middelaldersk stemmning.

"Peis"

Vi begynte endelig å få roa på at været var mer stabilt her og forholda begynte å komme i Chironico. På tide å begynne å prosjektere:) For mer om dette, stay tunned.

Wang