Wang`s Verden

The Heat

2012-01-26T11:08:00.000-08:00

January

Sindre left the 12-th, Therese the 13 (friday the 13-th) and Martin and Maria the 14-th. Then came the HEAT...

In winter the sun is low, covering the entire cave until one hour before dark when the shade takes over. Later in spring the sun rises and the inner part of the cave stay´s in the shade most of the day.
Normal mid winter conditions is cold and climbing in the sun is both nice and almost the only option.
This winter has so far been abnormally warm, but the last weeks of January was extreme. The sun made it feel like late spring, but without the option of hiding in the shade...

We tried to climb in the sun, but even Hannah who usually deals with heat much better then me, was struggling just working moves.
Giving up on climbing in the sun, we where left with 1-1,5 hours of light in the shade in the evening before it got pitch black.
To compensate for this lack of climbing time in the cave, I started going to the easier sector Fútbolin just up the road from the village.
This wall gets more air flow and is in general not as warm as the cave. The hardest route is a very soft 8a, but the mainly the routes are in the 6b-7b range. After a few days I have so far climbing all but two routes (a 7b and a 7c).

"Tobias on Spanglish (7a+) @ Fútbolin last spring"

Hoping to find conditions elsewhere we then went to Rodellar.
Rodellar is normally wet in the winter, but because of the warm weather and lack of rain this year, the entire valley was completely dry!
Wanting to climb at Ventanas we left Santa Linya early in the morning and after driving for 1 hour and 50 min we where there at 10.30.
The middle and right part of Ventanas get´s sun this time a year, but only in the morning. More psyched for the routes to the left, we decided to try climbing in the shade.

The shady wall felt great, so I decided to warm up by trying to onsight the 7a+ "La del Taco" all the way to the left on the wall.
At the second bolt I realized my mistake as all feeling disappeared from my hands and feet. Hoping to be able to recover on better holds higher up, I kept going.
I did get to some better holds, but upon touching the wall, feeling was again lost.
From there I ended up battling my way up horrible technical sneaky climbing with no feeling all the way to the chain, returning to the ground feeling flash pumped but still not really warm.

Not really sure what to get on next, I ended up trying the 8a/+ "La Rubia y el Empujador" as there where quickdraws in all the way.
Figuring I had nothing to lose by trying to onsight as far as possible, I tied in and went for it.
I passed the third bolt and did some big slap moves into a tufa.
Once again losing feeling in my hands and climbed into a hopeless position, I looked down.
To my horror, the gate of the third draw had failed to close, now a good meter or so below my feet, the rope was running free all the way down to the second bolt.
Now, no longer feeling my hands, I desperately tried to down climb. Having done a huge move to end up in the position I was in, I failed, and came off.
Catching massive air and seeing the ground coming at me, the rope finally caught, smashing me hard into the wall half a meter of the deck.
Felling lucky not to break anything, I limped away from the route with a bruised left heel and hand.
Hannah then tied in, going bolt to bolt trying to warm up. Failing that she came down frustrated, still cold after going through two thirds of the route.

"The dark wall of Ventanas seen from the base of Espirit Rebel"

Tired of the cold in the shade, we then went over to the Delfín roof, one of the few things still in the sun.
Hannah did el Delfín (7c+) in the spring, I fell on the last hard move on the flash and never got on it again.
I figured it was time for a rematch, but the route proved resilient. The first attempt, not remembering much and not having climbed for hours, I soon got numb hands and ended up with the wrong hand on a hold in the final roof.
I tried to pull through, but slightly missing the next hold, I came flying off. I then tested the moves a bit, before going for it again.
This time, feeling much more tired, I climbed through the roof to the last move, stalling out not seeing the pocket and unsure of where to place my feet. I ended up trying to place a heelhook, but it slipped and I came off once again...

It was getting dark so we headed up to Kalandraka to see if we could stay there for the night. The refugio is winter closed, but by calling a phone number they are supposed to come and open the dorm.
Unfortunately for us they did not answer the phone...
Not psyched to sleep in the car, and not aware of the open hotel just down the road, we then ended up driving all the way back to Santa Linya.

"Headlamp writing during a timelaps in Santa Linya"

8 Months Later.. Part 3

2012-01-20T12:23:00.000-08:00

Sindre

To those of you not knowing too much about the Norwegian climbing scene, I will try to make a comparison to some of the better know American "Rockstars".

In climbing style and approach Magnus Midtbø and Sindre Sæther can be seen as a Norwegian equivalent to Chris Sharma and Tommy Caldwell.
At a younger age the two great talents where the hopes of a climbing nation, neck in neck, pushing comps and hard sport climbing.
Then as Caldwell, Sindre´s focus shifted more to the mountains and the hard scary big wall climbing of he´s home in Romsdalen.
Here the similarities somewhat come to and end. Where Caldwell climbs on super solid "safe" granite in Yosemite, working the big walls as sport climbs, Sindre climbs in a much more unsafe wall with very short windows of conditions, forcing him to climb much more onsight on both loose and wet rock.
(I could also add that Sindre isn´t cursed with a squecky little voice, and still has all he´s fingers).

Magnus on the other hand, more like Sharma, kept pushing for international comps and hard redpoints, achieving a level far beyond that of any other Norwegian, the only one to climb past 8c+, and amazingly reaching all the way to 9b.

Sindre lives in a small remote place known as Isfjorden (directly translated: The Ice Fjord), and where Magnus spends most of he´s time training indoors in the big city of Oslo, Sindre with only a tiny old bouldering room available, spends he´s time climbing outdoors and running in the mountains.
In this way, Sindre, much like a Rocky Balboa of climbing, has developed this extreme ability to endure and fight until the very end, an end far beyond where most (me included) would have fallen off or just given up.

In recent years Sindre´s sport climbing trips have been about moving from crag to crag, onsighting and trying to do routes in a day, two at the most, not knowing if he would be staying or going.
Joining us here in Santa Linya, where redpoint is the order of the day, gave him a chance to spend a bit more time and try harder routes.

Perhaps the main project he was psyched on was a route he had tried briefly with Kiffen a few years back, called Ingravid Eskerps (8c).
Ingravids is the original (and yet somewhat unlogical) start to Rollito Sharma. It starts off to the right and is about 7c+/8a before a short hard crux with a undercling mono directly into the long crux move of Rollito.

Not having done Rollito from the normal "easy" start (from the left) and not having tried the crux after the hold broke, Sindre started off trying Rollito Sharma + extension (8c), falling only once in the extension after getting past the lower boulder crux, before sending.

"Sindre entering the upper crux on Rollito Sharma Extension 8c"

Since the picture above might give you the illusion that it´s a short slightly overhanging route, I´ll give you a picture from inside the cave to show you just how steep it really is!

"Hannah on Rollito, Therese in the background on the short but sweet A Plom"

Not long after sending Rollito Sharma Extension, Sindre got back on he´s old project, Ingravids Eskerps (8c).
I was filming from the ground when Sindre, looking tired, battled he´s way through the first crux and into the crux of Rollito.
Here, almost everyone manages to get a weird kneebar and shake a bit, Sindre how ever, didn´t. So, with no rest, he just kept going and slightly missing the hold, came off.

It was getting dark, cold and the humidity was rapidly rising. I was on a route to the right just hanging around getting nowhere (as usual), when Sindre decided to have another go "just for the training".
Looking wasted, trying to warm up pulling on the jugs on the warm up traverse, I was expecting him to come flying at the second bolt.

It was therefore to my, and everyone else´s (including Sindre), surprise when he somehow managed to pull himself past the first crux and into the Rollito crux one more time.
Desperately slapping for the hold this time, he somehow managed to hit it, stay on, and get into easier (but not less steep) terrain.
Then came a Rocky style fight like nothing I have witnessed before. Sindre seemed to be falling off at every move, slipping more and more on the now humid holds, somehow just barely managing to stay on, yet not able to shake out, fighting he´s way through to the first chain, clipping the anchor almost in the dark for he´s second 8c of the trip.

"Sindre entering the Ingravids crux the attempt before he did it" (video still)

Since there still seem to be some confusion, (and for sure will be more in the future), I have drawn up some of the more relevant lines on this part of the wall, (see picture below). The wall keeps on going beyond the picture with further extensions to all the lines I have drawn up, but in the spirit of keeping it "simple" I will leave those out for now.

"Some of the routes (and link-ups) in the inner part of the cave "

A quick guide to understanding the picture.
- Black arrow estimates approximately the grade up to that point or a point of interest on the line in question (red line = Rollito, and so on).
- White arrow (only used once) is a point of interest after the joining of Ingravids and Rollito.
- The green dots following Rollito Extension is Ingravids Extension. Sindre, completely wasted at the first anchor, did not try to link into the extension for the "bonus" /+ grade.
- Pink is the "normal", or "easy" version if you like, of Open your Mind to the first anchor (just outside the picture).
- Orange is the Directa start Magnus did. The stapled line following the pink symbolises the shared part to the same anchor.

As i mentioned before in the last post, the line goes on for another 15 meters, all the way to the top of the cave, (at around 8b+ on it´s own). From the Directa start this (at least in the guidebook) gives a /+ up from "just" 9a to the first anchor.
Adam Ondra recently gave an intervju where he mentioned this route as one of those he had yet to finish.
He also said in the intervju that he had previously done the normal "easy" start all the way to the top (8c+/9a), and fell in the "easier" terrain in the top from the Directa start, that is after the first chain (9a), going for the full line.
Magnus was only really trying to do the first part (9a).
Once he got up it, he had a go at the extension. Barely having tried it and to impatient to sit and rest, he fell off just after the first anchor.

This is where people seem to be getting confused. Magnus climbed the 9a part to the first anchors, he has not downgraded the full line from 9a/+, nor has he climbed the line Ondra didn´t, seeing as Ondra also got to the first chain.
What Ondra was talking about in the intervju is the full line, that is including the extension...

Oliana

On new years eve the entire Norwegian Santa Linya team gathered for a day trip to Oliana.
Having been in the cave for weeks, the change of scenery was well worth the trip.
Hannah and I had never been to Oliana before (even thought it is only about a 1.5 hour drive).

The reason for this is that the routes are mainly hard and very very long.
We have not wanted to have projects so far from home, and not feeling ready to go there for onsight/flash, we´v just kept postponing it.

Hannah was having a rest day, and upon seeing the massive wall, so was Therese.
We arrived quite early, but unfortunately, the baking hot sun was already on the wall.
A little breeze was at times present, combined with the whole location of the wall, giving it a bit fresher air then what is usually found back home in the Santa Linya cave.

Magnus was psyched to attempt the onsight of the 48 meter long monster tufa route Humildes pa Casa (8b+).
(A clip of Sharma climbing on it can be seen in the Reel Rock Tour 2010 video.)
There where people hanging on it and on the shared start route, so Magnus decided to have a "warm up" go on the 45 meter long Paper Mullat (8b+/8c) on the other side of the wall.
He had tried the route a few times on a previous trip, but ultimately fallen on the very last moves, and not returned.

There was an old dynamic rope hanging from the top of the wall in the bushes behind the route. I had a quick look at it and decided jumaring up it for a few pictures might be worth the risk.
A german kid was climbing on a route next to it, and when I was about half way up the wall, he had got to the anchors.
A bit worried about what the rope at the top looked like, I called up for him to check it. A few seconds later I wished i hadn`t.
"Dosn´t look very good" was he´s reply, and looking down, I thought to my self, great, I´m gonna die.
Luckily, after fishing some more details out of the kid, I (to my great relive) soon realized he knew little about ropes, he´s "not very good", was but a fluffy sheath:)

Eventually, after jumaring 50 meters, I got up and Magnus set off.
He did not disappoint, and without remembering much of the top, he sent the route.

"Magnus sending Paper Mullat 8b+/8c"

A bit later Magnus was again getting ready, this time for the main route of the day.
It was now just over mid day, the sun was on the wall, the breeze I had felt before was gone, and it was hot.
As so many times before, Magnus was to impatient to wait a few more hours for the shade (and much better conditions), and set off.

The first 15-20 meters or so is more "normal" face climbing, the last 30 meters on the other hand is pure tufa madness.
There seemed to be a crux just where Magnus entered the tufa, but after passing that, he once again made it look easy, steadily working he´s way up the wall.
At the very top of the route there is a "vertical/slab" crux. The tufa comes to an end and you have to find some small hard to see crimps and "blobs".
After about 45 meters of climbing Magnus got to this point. There was very little chalk and no tickmarks.
He moved around, struggling to fight of the pump, desperately looking for holds, finally slipping off and came flying.

"Magnus falling of the onsight on the top of Humildes pa Casa 8b+"

The slippy warm tufa had shredded Magnus´s skin, he was not able to climb more that day, nor did he manage to grow it back before leaving for Norway a few days later.

The same day, a bit further to the left on the wall, Maria onsighted her first 8a, Mishi.
Again I got no photo´s.. Partly because I can`t be everywhere at once, but also because I want to attempt the onsight of that route my self in the spring...

Not feeling up for a hard onsight, Kiffen and I tried La Marroncita (8b). It was in the middle of the sun and felt really hard. We where both done for the day after just one trip up working through the sections.
I can add that Maria later came back and did it in a day, first going quickly through the moves, then falling at the crux in the middle and linking from there to the top, then from the ground falling at the top, before somehow managing to go again and sending it.

To me, climbing up the full 35 meters 3 times and then still be physically and not least mentally capable of going up a fourth time and then sending it, is much more impressive then doing it (much more fresh) in a second go, but I guess that´s just me. Anyways, respect to Maria:)

(Back to the story of new years eve)
Shade finally hit the wall and the conditions improved drastically.
Unfortunately for Sindre, everyone was done for the day. We where all packing up, when Sindre, still tired after he´s previous attempt, tied in for a last ditch effort on the 45 meter long De Picos Pardos (8b).
I was belaying (hence yet again no pictures), and just standing there, looking up at the massive route, I was happy I was staying on the ground not having to go all the way up there.
Not recovered from he´s last attempt, Sindre almost fell on the first hard moves, but yet again he somehow digged deep and fought he´s way up in he´s characteristic, never giving up style, somehow making it all the way to the chains.

Back in Santa Linya

Magnus only had a few days left, having done almost all the routes up to 9a, he decided to try a rarely repeated one called "Mercenaris del Passat" (9a).
After a quick glance at the guidebook, he ended up trying the 9a from the wrong start (a 7c into a short broken 8b). Meeting massive resistance on the 8b, and with he´s skin still all fucked from he´s onsight attempt in the sun in Oliana a few days before, he gave up when he finally made it into the 9a part, deciding it was time for another rest day.

With only one day left and no more "easy" routes to do in a day, Magnus had a go on Chris Sharma´s unrepeated "Neaderthal" (9b), checking out the moves to see if it was something he wanted to train for and come back to.

Neanderthal starts in a short 7b+, then follows a easy traverse up a ledge system to a no-hands rest. From there it´s an intense, but not to long, 9a with almost no rests directly into a hard dyno to a sloper from a bad two finger pocket.
After that you get some jugs you can recover on before the top bit at around 8b+ to the top of the wall.
Magnus did all the hard moves, including the crux dyno in just 3 try´s. Psyched to come back and project it, he left for the cold of Norway once again.

"Magnus in the midst of the hard climbing on Neanderthal 9b"

To those looking at the wall (or in the guidebook) I can add that there is a more "logical" start (8c+) directly below the ledge where the route starts "going up" and the hard part begins.
Since you get the no-hands ledge you can sit (or more like lie down on) until you are completely fresh, Chris told me he chose the easy traverse instead because he felt the 8c+ didn´t add anything to the route or the grade.

A perfect day

After Magnus, Knut and Kiffen left. We once again got one of those rare days with wind and super sticky conditions.
Hannah and I unfortunately wasted the day working moves and falling on the not to friction dependent long crux move on the lower part of Rollito Sharma..

Sindre, Martin and Maria on the other hand put the conditions to better use and went on a mad sending spree.
Sindre had since doing Ingravids been working on Fabelita (8c). Not really being he´s style he seemed to be struggling.
The day before he had been up it several times slipping on the "good" holds and barely linking sections.
Today, feeling tired, he was just supposed to work the route some more before taking a rest day.

Sindre´s normal approach when working something is to go from the ground as far as possible, then fall off (rarely take), pull back on and work what ever moves he would be unsure of or struggling with, then linking as much of the rest as possible.

On Fabelita he had (from the ground) been going to the second draw you skip in the traverse, a few (but the hardest) moves before the "rest", before grabbing it to avoid having to pull 10 meters back up and scare an already scared Therese belaying.

Tired, but with the wind and the friction on he´s side, Sindre seemed glued to the rock.
Where he would usually be slipping, he made it look easy, pulling past the traverse, managing to shake out on the good hold despite the steepness, making it all the way to the chains, never falling in the (also hard) upper part.

"Sindre pulling past the mono on the upper part of Fabelita 8c"

On the far right side of the cave there is a not so steep bouldery power endurance 8b called Código Norte.
I put draws on it when we first arrived, but as some of the holds where wet and feeling it was hard, I left it for later, got busy with other routes, and never returned.

Never (to our knowledge) having been onsighted before, I got Magnus psyched on trying it for the film. In usual Magnus style he unfortunately made it look way too easy (borderline boring), and as he was being lowered off he still didn´t know where the crux had been...

This day Martin started trying it. Going through the moves he both found the crux and a sequence through it. He then tied in for the redpoint, first falling at the very top, before sending it in he´s next attempt.
Maria had been falling, missing a stab to a pocket (the crux), on the hard power endurance 8a+ Irak Attack for several days, on her first try today, she missed it again.

Then on her next try she finally hit it and got to the ledge. From here the route (for some strange reason) traverses at least 10 meters on juggy holds along the ledge to the right. Never having tried the easy traverse at the top, Maria then somehow managed not to see any of the last 3 draws before clipping the anchors from a scary loose-ish block in a place you really don´t wanna fall off without those draws clipped.

"I didn´t find a video still of Maria on Irak Attack, so here is another of her sending the 8a Devórame Otra Vez"

With Irak Attack finally in the bag, Maria joined Martin on Código.
After a quick run through the moves she once again put her game face on, tied in for the redpoint, fought her way through the crux, sending yet another 8b in a day, and that in the end of the day after two trips up Irak Attack.

Sindre, still seeming a a bit surprised to have done Fabelita (a few hours before), then got talked into trying to flash the route.
It was still amazing conditions and with nothing to lose Sindre again tied in and set off.
After getting a bit lost in the crux section, he ended up desperately slapping for a crimp, only just sticking it, before recovering on some better holds (where Magnus is in the picture below) and finishing of the tricky vertical top part easily for he´s first ever 8b flash, making it for Sindre what can only be seen as a perfect (sport) climbing day with (at least according to him) both he´s hardest flash and he´s hardest redpoint in the same day!

"Magnus just after the crux on the onsight of Código Norte 8b (video still)"

Therese

Taking a short break from her normal bouldering to joining us here, Therese both tied into a rope, sent some routes and managed to belayed a 8c redpoint during her stay!
As a dedicated boulderer Therese has a lot of power but lacks endurance. That combined with a fear of heights made Daila Ojeda´s, 12 meter long route, A Plom (8a+) one of the logical lines to try.

With the main crux at the 3 bolt the moves are hard. Therese however easily did all the moves and found it to be very pumpy, (she did manage to get a lot of moves out of 12 meters).
She got past the hardest move almost every time, but without the best beta on the rest, she managed to fall off many times, almost always in a slightly different spot, before finally one day after adjusting her beta slightly, finished off the route, silently moving past the hard moves and desperately screaming and throwing from jug to jug at the top.

"Therese sending A Plom 8a+ (video still)"

After sending A Plom, Therese got a bit more ambitious and decided to try the 20 meter long Trío Ternura (8a).
Trío is two boulders separated by a jug up to the 4th bolt. This first and hardest part is shared with Fabelita (8c), Open your mind (8c/+) and Fabela (8c+).

Just after the 4th bolt you get a good jug and can shake out before a tricky little traverse leads into a good no-hands kneebar in a hole after the crux on Arqueologíco (7c). From this "rest" the route is shared with the 7c and follows a series of long moves between jugs to the top, not harder then 7a+ in it´s own.

Therese rapidly climbed past the first part, but fell first once just after the jug on the 4th bolt, and then looking down, got scared and gave up in the upper part after the kneebar on another attempt.
Never having climbed this high on anything harder then 6b before, she was reluctant to try out the top moves. She ended up having several goes from the ground before eventually digging deep and forcing herself to go through the moves all the way to the anchor.
Once that was done, the route went down the next attempt.

"Tc sending Trío Ternura 8a"

Just next to Trío there is another, much harder, start to the same top called El Koala (8a+/8b).

It is about 7b to the 3 bolt before a hard boulder problem to a good jug at the 5th bolt. From there it´s one long move from jug to jug over to the rest just above the 4th bolt on Trío, before the same traverse to the kneebar in the hole and either the very easy topout of the 7b+ or the slightly harder topout of the 7c.

Therese had tried the route briefly at the start of her trip, but had left it as she didn´t like our heelhook beta, then Martin did it with a drop knee, a beta that she found much easier.
After testing the moves just once she was at the 5th bolt on the redpoint.
In classic Therese style she somehow managed to get more pumped on the jug after the small holds and fell off on the next big jug to jug move...

The next day was Therese´s last day and she once again got back on the Koala.
Not having worked the moves more then just trying them once and going for the redpoint, she had no plan for the feet on the crux moves, something that lead to them cutting off completely in the worst possible position on the worst two holds on the route.
Looking strong, she still somehow managed to hang on, get them back on and pulled through, past her highpoint from the day before and past the traverse on Trío into the kneebar.
From the kneebar Therese decided to go for the 7c top again since she had been up there before. Once again she then had to face her fear of heights and fight of the steep jug pulling pump.
Looking much more tired now then the day before, Therese fought hard, and seemingly barely managed to hang on to the top jug and clip the anchor.
"Therese going for the jug at the end of the crux on El Koala 8a+/8b (video still)"

El Koala is given 8b in the guidebook but since then a hold has appeared, changing the entire crux sequence.
The route is therefore downgraded, but to what? Most say 8a+/8b, but Therese felt A Plom was harder and gives it 8a+.
Some say A Plom is 8a+/8b as well thought so who know´s. Therese has done but one 8a+ (Total Terror) before and that is a long time ago now.
Therefore I would say that this trip marks a step up for Therese from former sport climbing glories, both in route difficulty and in route length:)

8 Months later.. Part 2

2012-01-15T15:53:00.002-08:00

18.12.2011

About a week after the worldcup in Barcelona, Hannah´s brother Magnus (Midtbø) showed up in Santa Linya to try Fuck the System (9a) with Jackob (Schubert). They tried it in the sun for 2 days, their trip came to an end, and both left with no send.
Magnus was returning to stay with us for the holidays, and after only one week in Norway he was back December 18.

December 16 I got a message from Sindre (Sæther) who (to complicate the story) had already been down here on a brief visit just a few weeks ago. He was wondering if we had room for one more during the holidays.
I said we did and he send me a new sms saying he was gonna check tickets.

The next message i got was the morning of the 18-th. Sindre: "In Barcelona, got any good beta and how to get to Balaguer?"

Since we didn´t know Sindre was coming, we hadn´t told Magnus.
So by chance Sindre and Magnus ended up on the same flight but somehow managed not to see each other.
Magnus rented a car, drove directly to the cave, had several good goes on Fuck the System and got to see Hannah climb Fabelita.
Sindre on the other hand ended up on the slow train. First to Barcelona, then to Lleida, before finally Balaguer 2 hours after sunset.
From there on Sindre´s trip changed for the better, but I´ll get back to that later.

Fuck the System

The next day I was back up the ropes to film Magnus. He was looking much stronger after a week back home "resting" and had seemed very close on the route the day before.
So, not surprisingly, after a quick warmup he sent the route in front of the camera.

Unfortunately the sun was on and with only one anchor for me to hang in I got my shade in a lot of the footage from the upper part. The contrast was also horrible so one of the crux sections got horribly overexposed...

"Magnus passing he´s highpoint and entering the upper crux (video still)"

The news of Magnus send was out the same day, but unfortunately some of the climbing media jumped to some wrong conclusions and managed to call it second go/second day and so on.
Magnus wrote on he´s blog that he did the route on he´s second day of the (this) trip...

What people also don´t seem to understand is that most of the harder routes in the cave are in some ways link ups, variations, direct starts, extensions and so on.

Fuck the System is no different. It is a direct finish to the 8c Digital System and tops out in the same anchor as Blomu´s second extension (8c+).
It breaks away from Digital System after the crux (from that point to the top of Digital it´s about 7c+/8a) and goes into a crux section of about 10-15 meters before traversing into Blomu at the last hard moves.
There is a "rest" just where the route leaves Digital System and the main crux sequences are completely separated from the other two routes all the way up until the very last move.

"Digital System crux sequence (video still)"

Magnus had before doing Fuck the System done both Blomu and Digital System on previous trips, so even thought the hardest part of the route was new to him it seems wrong in my eyes to try to quantify the effort into days or attempts...

"To anyone wanting just a happy pappy blog and not my ranting about people trying to measure and compare climbing efforts, please skip down to the next headline:)"

The counting of days and attempts is in most cases a pointless way of trying to measure what can not be measured anyway.

The only thing that really matters here in my eyes are the Conditions! On most of the routes they make all the difference.
1 good day is worth countless bad once when you try to do hard redpoints. On a good day you could shake out on almost any big hold. In bad conditions you will be slipping on jugs.

This is the big difference to indoor climbing where the route at least in theory should feel about the same to anyone if we don´t bring the whole physical difference (weight/reach and so on) into the picture.

In Santa Linya the perfect days are the once with not to strong sun and wind.
The wind how ever is very rare and hopeless to predict in advance.

A route that can feel easy on one of those rare windy winter days could take weeks in the more normal foggy, warm and/or humid conditions or simply be impossible in the heat of summer. Making this whole obsession people seem to have with time pointless, a measure of nothing.

To my knowledge Magnus spent about 4 days on the route (not counting what was spent on Digital or Blomu before). He climbed it in the sun with no wind. On the first trip it was very warm, when he came back it was a bit colder, but still neither great nor bad conditions.

Had he gotten perfect conditions he´s first trip he might have done the route then, but on the other hand, had he gotten humid foggy conditions he might have needed more time.
It was not an onsight nor was it a flash, so I ask, does it then really matter if he spent 2 days, 4 days or 2 weeks to do it?

The Bolger watch

Since I first got to know Tom Bolger in the spring he has been working on Chris Sharmas Catxasa (9a+). I was belaying Hannah just meters away when Chris did the first ascent in January 2011. At the time I did not know what I was watching, but the climbing looked spectacular.

"Sharma on the actual first ascent of Catxasa 9a+"

When Tom then started working it about a month later, I started filming he´s efforts. Tom managed to get to within a meter of the anchors before summer came and the cave got to hot, forcing him to wait until late November before it once again was possible to climb on.

Tom lives in the Santa Linya village (just up the street from us), and a long side Sharma is one of the most dedicated and inspirational red point climbers I have ever encountered.

While I was struggling with my red point motivation on the Tano in spring, Tom´s motivation seemed unwavering. He would climb up (about 8b+) and fall on a desperate stab to a mono over and over, come back down, rest and go again 3-4 times a day for days, weeks, months.

With poor training facilities during the long summer (a hangboard) he seemed a bit unfit when we returned, but two weeks later the route finally dried up and after a few weeks of training on it, he´s form returned remarkably quick. Now he´s once again making it through the lower (8A+) boulder crux and into the upper crux of Fabela (8c+). (se video still below of the decisive top crux).

"Tom Bolger facing the last hard moves on one of he´s better red point attempts"

The red point game eventually gets to any man, (even Tom it would seem) and after attempts in the hundreds and several falls at the very top, Tom would look rested and fresh, but still fall off this one move (see video still above).
Tom has yet to do the route and has been taking a break during the holidays, but now, equipped with some new beta for the top crux and a new found motivation I hope we will get to see him do it any day now:)

A different Christmas

A few days after Sindre and Magnus. Kiffen (Kristoffer Torbjørnsen) and he´s father Knut arrived.
Martin and Maria also returned, but as our house was running out of beds they decided to rent a room over at Tom and Lynne´s.

"X-mas dinner. From the left: Magnus, Kiffen, Me, Sindre, Hannah and Knut"

I will not bother to much with dates as the days all seem to blur together down here, but I can say that Tc (Therese Johansen) also joined us the 26-th.

The wind was as usual absent, but for most of the time, so was the fog.
Mornings where damp after the sub zero temps at night and most of the day the sun was scorching hot.
Good conditions could only be found for about one hour, (also know as golden hour) just before the sun went off the wall around 5-ish. At 6 darkness would creep back in and the humidity would again rise to somewhere between annoying and unbearable.

The rock in the cave is rarely sharp. One can work the routes in the sun without shaving off all the precious skin, but redpointing is a different matter.
Magnus found himself a new project in the linkup Directa Open your Mind (9a), and impatient as he is, he would get on it an hour to early and fall of at the top dehydrated and wasted for the day.
He also had a few goes on bad days when humidity was high and slipped of the bottom crux. But eventually he got a break, managed to wait for the sun to fade, and cruised up the route.

"Magnus on the upper part of Directa Open your Mind 9a (video still)"

Magnus had previously done Open your Mind (8c/+) years ago, but could remember little of it.
The directa start is a short 8c+ into the 8c part skipping the normal 8a start to the right (the 8a start adds the /+ to the grade on the "easy" version as there is no really good rest).
I was up in the ropes filming from above while Kiffen with he´s own brand new 5D (borrowing my tripod) filmed from the ground.
Kiffens video can be found here:
http://www.youtube.com/watch?v=ChnOath0kkY

As always the critics at 8a.nu managed to throw out some shitty comments about preclipping and a cheaterstone? (seriously...) Anyways, I will try to clarify here as I will no longer comment at the 8a site.

The route has (to my knowledge) never been done without 2 preclipped bolts. It is the normal ethics down here (at least on the hardest routes) to start with 2 bolts clipped, dangerous or not.
The first bolt is usually just there to reach the next and to keep the climber from crashing into the belayer when he(or she) falls at the 3 bolt.
The routes are long and potentially hitting the ground on a hard second clip for no other reason then to prove a point makes no sense. Sport climbing is about the physical aspect of climbing, not the danger.

The other comment about starting from a stone is even more funny. It´s a route! Not some low boulder.
I agree that building stone towers (like on many routes in Margalef) to skip hard first moves is a valid issue but also a whole different matter.
Here the small stone he starts from only serves the purpose of protecting the shoes from the sand on the ground, it has no effect on reaching holds or making it easier in any way...

About the grade... There is another extension to the route graded 9a/+. It´s basically an additional 8b+ after a good rest where the first 9a part ends. Most say it doesn´t really affect the grade, even thought mentally it of course makes some difference. The problem with the extension thought is that it never gets climbed.
When Magnus went up there to test the moves he was faced with holds covered with old birds nests and very little chalk. He only tested the extension that one time.
One the red point when he got to the first anchors, he tried to go on, but to impatient to sit in a uncomfortable ledge/hole for 30 min and rest properly he rested briefly and went for it, got a cramp in one arm (that stuck with him for days), and fell off.

Kiffen

Having forsaken the rope lately, Kiffen seemed a bit out of shape compared to former glory days, something he´s father, the always funny, Knut kept reminding him to everyone´s amusement. "I´v never seen you this weak Kiffen".
On top of this I managed to set the hue on the camera a bit too much in the pink-ish direction while filming him trying the power endurance 8a+ Irak Attack, and well, you get the picture:D

"Kiffen in pink on the crux of Irak Attack 8a+ (video still)"

Kiffen, like me spent a lot of he´s time playing around with the camera, and until the very last day failed both to send routes and win once in the nightly texas hold´em tournaments.
The last day however, that changed, after sending Pegue Nocturno (8a) in a desperate last ditch effort after falling of the top 2 times. He surprised everyone (none more then himself) by finally winning a poker game, leaving he´s father as the only one never to win. (In comparison Hannah won 6-7 times and still sits as reigning champion.)

"Kiffen on Pegue Nocturno 8a (video still)"

8 Months later... Part 1

2012-01-13T10:15:00.000-08:00

Much has happen´d since my last post. Too much for my normal detailed description so in the spirit of saying as much as possible in as few words I`ll try to give you the very very short version:

I left Spain in May without sending my 8b project and to top it off had a total epic getting the car back to Norway...
I then moved to outside Ole´s house in Sogndal, worked the summer in the mountains, joined the local climbing team "Team Sogndal Vertical" with my friends Ole, Tobias and Olav.
Then spent the fall complaining about the rain, working and training indoors. I managed to sneak away one week and had some great days in Kalymnos before finally at the start of November Hannah and I returned to Spain.

Spain the Second Coming

Not forgetting my car epics the last few years we decided to fly down this time and buy a car in Spain.
We arrived in Santa Linya at the end of a 3 week long rain period, the cave was soaked and we spent the first few weeks living at Tom´n Lynne´s place trying to climb what ever was dry.
We bought their old car so they could get a new, got introduced to some locals renting out a nice oldschool house just down the street and ended up becoming Santa Linya locals for the winter.

"The cave the second week with water leaks on at least 1-2 important holds on almost every single route..."

One of the first routes to dry up was my project from the spring el Mare del Tano. After having spent 5-6 weeks on it in bad conditions it was not great returning to it in similar warm and humid conditions. It still felt hard but I was motivated to get it done and after another 8 goes over the course of 2 weeks I finally got my endurance up and battled through the top sloper crux and sent my first (probably quite soft) 8b! :)

"Me on the Tano in May"

"Hannah on the top crux of the Tano on her send in spring"

Several people came by and stayed a few days during the first month, but with bad conditions in the cave none stayed for long.

Then December came, Maria D. Sandbu arrived and the cave finally dried up. Maria started of slow trying the classic 8a Pegue Nocturno. The route has a lot of reachy moves and really favors the tall.
Maria kept falling off a stab to a pocket and ended up having several days and many attempts on this while sending Santa Linya 8a+/8b in only 2 attempts a few days later!
When Maria climbed I seemed to be constantly somewhere else and thus I do not have many pic´s. Maria also turned up in a lot of none photogenic clothing (like in the picture below) so next time Maria remember to bring the colors;)

"Maria on Pegue Nocturno 8a"

Not long after Maria´s arrival Matilda Söderlund from Sweden joined us and in just 5 days managed to send more then I probably will in 3-4 months!
Focused on comps and spending her time training indoors Mathilda was a bit of a wild card of unknown power and potential.
Combined with several days of perfect conditions and a lot of good beta she made accents I never would have thought possible.

Mathilda´s 5 days in Santa Linya

Day 1: I drove to Balaguer and picked her up a few hours before dark and brought her to a cold and foggy (normal conditions cave). After a quick warm up she gave up her first attempt on Pegue Nocturno (8a) due to the usual foggy winter cave issue of numb hands and no feeling what so ever in your fingers. A bit warmer she then cruised it on her second go.

Day 2: The weather changed for the better and the sun came back out. The girls (Hannah and Maria) believed she might be able to flash the route Santa Linya (8a+/8b) so we started the day by watching the video of Hannah climbing the route and gave as much beta as we could.
Matilda did not disappoint and seemed to flow up the route effortlessly. She then topped the day of with a flash/sight (a flash with very limited amounts of beta) of Airline 8a.

Day 3: As it had seemed like Matilda was not on her limit on the Santa Linya route it was time to test her on a proper 8b.
Hannah did la Ruta del Sol in the spring as her second 8b and spent days on it just to get the proper endurance to link it.
At 35 meters high and at least 15 meters overhanging it is a endurance test piece with several tricky crux sections between hanging on your arms rests.

I filmed Hannah´s accent of the route in the spring and once again I went over the video with Matilda before going to the cave.
The conditions where amazing with a decent temp, clouds and that very rare wind (the wind almost never enters the cave).
I was working the route next to Ruta del Sol, and against my better judgment ended up coming down for a second go after falling at the top. I should have been fixing the rope and getting ready to film Matilda, but the conditions where so good and I figured I had time. I was wrong... The second go I started before Matilda, but fell at the last possible move and ended up hanging next to her giving beta without the proper time to get in position to film...

From my perspective 4 meters to the side I got "the best seats in the house" so to speak and what I saw was beyond impressive.
She had already gotten up to the "rest" under the crux section and seemed a bit confused on where to go next.
I pointed her in the right direction through the section but when she arrived at the actual crux move see just pulled through the hard way ignoring my beta and skipping both a heelhook and a undercling that for both me and Hannah seemed essential.
I followed her all the way to the top, and at no point did she ever seem tired or close to falling off.

"Matilda flashing la Ruta del Sol 8b"

Day 4: We awoke to perfect conditions with sun, wind and amazing friction. I was super psyched to climb but having missed out on documenting Matilda´s rampage so far I packed away the climbing shoes in favor of the camera.
It was time to step it up once again, and today it was Rollito day.

Rollito Sharma is one of the steepest lines in the cave and is very different from the other routes we had sent Matilda on up to this point.
The route basically comes down to one very big move. The climbing up to the move is about 7c+ and the climbing after the move is about the same.
The route became famous when Daila climbed it in Dosage, but since then the first part of the crux tufa has broken off and the move has become much harder. Before the hold broke the route was downgraded to 8b/+ but after the hold brake the route is once again back to 8b+, all be it still in the lower end of the spectrum.

On Matilda´s flash attempt she went for the wrong holds coming in to the crux and fell off. She then tested the crux move with Hannah´s heel hook beta with out success before trying the more powerful pull through.
She hit the hold on her second try using this beta and climbed to the anchors without stopping to working any of the other moves.
After a long break she tied in again, this time going all the way becoming the first ever Scandinavian woman to climb 8b+, a feat that would have been impressive in it´s own right, but that she managed to do it her first day on the route in her second attempt on her 4 day on, that is truly impressive!

"Matilda pulling through the crux on Rollito Sharma 8b+"

With one day still to go and the limit not reached we pushed her up the fixed photo line to try the 8c extension.
Watching and belaying from the ground it seemed to me that she struggled more with the concept of jugging up a fixed line then actually climbing the extension moves once she got up there. After cruising through the hardest part of the extension twice she lowered back down and the stage was set for the true test the next day.

Day 5: Extension day.
Yet again we awoke to the perfect conditions of the previous days and once again I struggled to leave my climbing shoes behind in favor of the camera.
Matilda seemed to rise above any challenge we presented her with. I was starting to believe that she might just manage to pull 8c out of the bag on her last day. No matter what happened I would be up there to document it.
The extension to Rollito Sharma is the logical line. The first chain seems to be placed at some random good hold in the middle of the route. From here it´s about 10 meters around 8a+ on it´s own to a ledge where you can sit and rest. This ledge is the obvious stopping point if your not topping out the whole cave.

"Rollito Extension in red, Fabelita in blue"

After warming up Matilda set off. Once again she pulled through the long move and once again she was at the first anchors and the start of the extension. Here she was faced with a 4-5 meter long section of fairly straight forward easier climbing that she had not tested before. Still looking fresh she got through and got into the upper crux.

The upper crux lasts all the way to the ledge, but the hardest move is matching a crimpy edge and pressing over into a two finger pocket.

Matilda got through the pocked, clipped the last bolt and a mere 3 moves shy of the top jugs she finally gave in.

After five days on she could not recover enough for a second attempt and the route still awaits her return.

A bit in the shadow of Matilda, Maria also kept making impressive hard sends during her first stay with both el Mare del Tano 8b and Asaltinbankis Extention (hard) 8a+ in just 2 attempts! before leaving to celebrate x-mas at home.

Fabelita 8c

I have already gone in detail on Hannah´s accent of Fabelita (in Norwegian) on www.klatring.no

So I will keep it short here:)

While Matilda and Maria was crushing Hannah was falling of the upper part of her project.
The route had never before seen a female accent and is known to be hard for the grade.
While Rollito has a one move boulder and easier climbing before a sustained upper section Fabelita is sustained all the way with only one proper "resting" hold.
(this hold is shared with several other harder routes, picture below is of Tom Bolger resting in the same hold after the lower crux on Catxasa 9a+)

"Resting"

The lower part up to the "rest" is about 8b+ and the part after is around 8b.
Hannah worked the route while it was still partly wet on and off for a few weeks, then struggling with bad conditions she kept falling in the last few moves before the rest on the redpoint.

"Entering the first crux section"

"The crux on the lower section"

She finally got past this point for the first time just after Maria´s arrival but slightly missing the mono she fell of the next big undercling move.

"The mono"

Then when Mathilda arrived with the wind a few days later she once again made it past the "rest", but this time fell of few moves higher looking very solid but missing a bad pinch...

"The pinch"

A few days after Mathilda´s departure Hannah once again got past the lower section. The light was fading and once she got to the "rest" she was the only one on the wall.
A massive crowd gathered to watch including her brother Magnus (Midtbø), Maria, Martin (Mobråten), Tom, Lynne, Chris (Sharma), Daila and about 20 Spanish guys as she sent the route as the first ever female and the first Scandinavian woman ever to do 8c!

"Just before the mono"

"After the pinch"

The new adventures of Henning the Barbarian part 3

2011-05-10T08:01:00.000-07:00

After a longer break from the blog work, I sat down 2 nights to create part 3.
Not as smooth as the first perhaps, but a lot less time consuming edit, this goes more into my original idea of time and effort I´am willing to put into a piece of a blog.

As you might see the quality is much improved from the first 2 parts. This is because I finally figured out the compression settings and actually payed for Vimeo+ to be able to upload larger files (above 500mb).
The irony beeing that I actually have to pay money for you to be able to see my work the way it was meant to be in full 1080 HD quality. Unfortunatly the Vimeo site still reduces the quality quite a bit, so for those with a big screen or a god internet connection the download option is recommended.

As a side note I can say that I recompressed part 1 and 2, they are now also up in 1080 HD if you for some reason want to watch/download them again:)

In part 3 I changed to focus a bit away from me and over to some of my visiting friends Tobias and Ole Karsten. How ever, not having shot so much of Tobias the spotlight seems to favor Ole this time:)

For those waiting to see more of Hannah I am sorry to disappoint yet again, it will come eventually. Part 4 is not so far away, and I can promise some actual climbing done by Hannah will be shown:)

As another side note: I find myself in need of a new tripod (as the one I have is severely broken) and some new lenses (since my creative needs are growing beyond my trusted 24-105), and I`m all but broke...
Thus I find my self in a position where I`m willing to sell out.
So if anyone wants to sponsor the blog and/or the upcoming film, or just pay me to add logos, commercials or whatever in the blog/film, I`m open for business:)

And ye, here is Part 3: Enjoy:)

While we wait..

2011-04-03T15:27:00.000-07:00

I have been going through some old film clips lately and I have decided to upload this old classic of me doing "Just call me Helmet" 7c+/8a in Thailand in 2006.

The hardest route I had done before this was one 7c in Hell just outside my home town Trondheim. I then went bouldering for a time so when I got on this I really had no point of referance and thus can`t properly comment on the grade.

I spent 6 days on the route with Torstein Magnussen as my faithful belayer. I constantly fell on the last move after day 2 so some footage is from the the attempts and some like the top shots are from the actual accent.

The last day on it I got this american guy to belay me while Torstein jumared up a fixed line for the first time in he`s life to capture the action from a rope.
There is some shaky hands at times, but for he`s first time, I will say Torstein did a very good job filming.

I did the main edit some years ago for a larger film project but my computer crashed and the hard drive was beyond saving so this was all that remained.. The footage is luckily on tape so one day (not today, or any day soon) I might go through it and make something more of it:)

For now thought enjoy this little clip and feel free to comment if there is some tech bugs still needed to be fixed:)

The new adventures of Henning the Barbarian part 2

2011-03-15T10:58:00.000-07:00

It`s been about two months since the first part and I`m finally happy to present part 2!

As whit part 1 i had to breach new ground, test some new ideas and as always face quite a lot of new problems with a lot of technical things I won`t dwell on any further.
I can say that i waited for quite some time to get some sound recording gear from the states to do some proper self intervjus and voiceovers, and leave it at that:)

The days down here melt together like butter in a frying pan. We get up, eat breakfast, drive for about an hour to the crag, climb all day, drive for an hour back, struggle whit finding parking, find parking, eat dinner, watch some old episodes of prison break or just a movie, fall asleep on the couch and finally have to drag my tired body to the bedroom to get some shut eye before it all starts again the next day.
Am i complaining? Not at all, I love this shit, I would not want to have it any other way:)

Every third day is usually a rest day and a if we don`t have extra guests i usually get to do some editing.
I am how ever also working on a film project from last year I`v named: "The Real Deal". (A trailer will come when it comes)

Between the mac beeing the entertainment center in the middle of the living room, several time consuming projects, taking care of all the little things in every day life, actually having to go out and film, and of course me not beeing the fastest or the most efficient guy around I`m just happy I get it done at all:)

Since there is only two of us most of the time, I have had little choice but to leave the camera on the ground on it`s own shooting a fixed frame from a fixed position.
Most of the time however the camera is not filming, or the footage is useless do to changes in the light, a flat battery or a full memory card...
The footage is shoot in crisp 1920x1080 full hd but unfortunaly had to be compressed to a tiny size of questionable quality for uploading to the internet.. I am still working on how to keep some of the quality and colors after compression.

I did how ever manage to scrape together some watchable footage and slap it together in my own extremly slow way and even after the heartbreaking lose of quality in the compression I`m still happy whit the end result:)

The new adventures of Henning the Barbarian part 2 from Henning Wang on Vimeo.

The new adventures of Henning the Barbarian part 1

2011-01-25T02:06:00.000-08:00

This time I will try to keep the blogg in english so that not only the Norvegians can read it!
I was going to test the concept of a videoblogg this time. It tok me way longer then planned to just edit this first part so we`ll see if I keep doing video or if i go back to text and pictures or some sort of mix in the future. For now enjoy my hard work in this first part!

The new adventures of Henning the Barbarian part 1 from Henning Wang on Vimeo.

Motgangens Mester del 2

2010-12-29T14:27:00.001-08:00

Ett halvt år har gått siden motgangens mester del 1. Nå er det klart for nye eventyr, men før vi kan begynne på "the new adventures of Henning the barbarian", må vi avslutte med historien som aldri ble fortalt. Her er: Motgangens Mester del 2!

En rask oppsummering av det siste som har hent (ano forrige innlegg). Jeg falt av Dave Grahams "Confession of a Crap Artist" (8A), delte hælen i 2, lå 3 dager på sykehus og har nå kommet meg tilbake ut blandt steinene for å dokumentere Hannahs forsøk på Confession som en krykkende tilskuer.

Vi hadde alle flytta inn i leiligheten til Stephen, men jeg å Hannah fortsatte sove i kassa ettersom det ikke var sengeplass inne.
I noen få dager var vi samla igjen hele gjengen under samme tak. Det skulle ikke vare da ettersom Therese følte seg litt ferdig med Chironico og ville vidre til Magic Wood. Ikke lenge etter dro hun og Torstein vidre.

Med et nybrukket bein var ikke kjøring så aktuelt for min del. Hannah og Caro har jo som kjent ikke lappen så da ble all kjøring overlatt til Stephen som gjorde en heroisk innsats og kjørte meg til mine nesten daglige kontroller på sykehuset i Bellinzona og med hele gjengen i kassa opp i Chironico.
Stephen skulle hjem til en syk bestemor og var allerede på overtid. Hannah skulle hjem til Norge og Caro skulle vidre tilbake til Font.

Caro hadde begynt å prosjektere "Powerstrips" (7C) nede ved elvefeltet, mens Hannah skulle gå Confession. "Caro på Powerstrips 7C"

Stephen valgte å ikke ta noen prosjekt for å gjøre logistikken mulig og buldra bare rundt på ting ved der vi var. Han klarte likevel å finne seg en 7C+ han gikk på et par dager like ved powerstrips bulder`n:)

"Stephen på den navnløs 7C+`n han gikk"

Hannah så ut som om hun kunne gå Confession i hvert et forsøk, men en litt sliten hæl på skoa glei stadig av en følsom heelhook i starten av bulder`n og de få gangene hun kom forbi dette så det ut til at mye av energien var borte. Det var et flytt opp i en skulder hun skulle falle av en go del ganger, før hun til slutt på den 5 eller 6 dagen kom helt opp bare for å falle av fra topptaket!
Hun landet i tillegg helt bakerst på paden og rulla vidre baklengs på baken mirakuløst uten å treffe noe.

"Hannah på skulderflytt cruxet"

"Hannah på flyttet jeg av og brakk foten på"

Jeg har desverre ikke tid til å skrive den fulle historien så en kjap oppsummering får holde...

Caro kom veldig nær men måtte reise vidre til Font uten å gå Powerstrips. Hannah kjempa hardt i et par dager til før hun endelig sto på toppen av Confession of a Crap Artist (8A). Vi dro så vidre til Magic Wood for 1,5 dag hvor Hannah gjorde kort prossess av Supernova (7C) og kom veldig nær på 7C+`n rett sidenav (hun fikk ikke til 6C hoppet fra nohandsen til toppen) Hun kom og nær på den klassiske "moonboard" bulder`n Piranja men med kun 1 dag og ganske utslitt ble det med noen få forsøk. Hannah dro så hjem med fly dagen etter. Torstein og Tc ble igjen i Magic hvor Tc gikk både right og left hand of darkness (8A og 8A+!) som jeg spotta Dave Graham på da han åpna de i 2005.
Jeg fikk skyss med Stephen helt til Sandefjord hvor jeg møtte opp med Karl og Lisen og ble med de vidre tilbake til Oslo.

Tc og Torstein møtte mye uvær i Magic og dro tilbake til Stavanger hvor etter sigende Torstein ble godkjent av Tc`s far. De fortsatte turen i Norge en måneds tid før Torstein til slutt kom hjem med den fortsatt rullende kassa.

Etter å ha bod på sofa`n og gulvet hos Karl flytta jeg så tilbake inn i den og begynte en lang og kjedelig opptreningsperiode inne i Oslo.
Den historien er dog ikke så spennede så jeg skal skippe rett til neste kapitel.
Etter et halvt år i byen var jeg dritt lei, vinter i Oslo frista enda mindre så jeg bestemte meg for å flytte til Lleida i Spania for å bli fulltids sportsklatrer en periode.

Hvordan det går vil snart komme på bloggen i "The new adventures of Henning the Barbarian" så stay tunned!

Henning Wang

Motgangens Mester del 1

2010-05-06T11:19:00.000-07:00

Bloggen er nå litt utdatert men jeg skal gjøre mitt beste for å gi en langtrekelig oppdatering med et og anna fint bilde:)

Vi hadde som sagt flytta ut til felt 1 (nivo) i Chironico. Det vil si Hannah, Caro, Karl, Lisen, store og lille Erik og meg selv. Det nå offisielle paret Torstein og Therese hadde flytta inn på et overfylt 1001 bloc.
Vi hadde egentli bare sett Torstein og Therese på kvelden den siste tia og nå så vi ikke noe til de i det hele tatt.
Lisen hadde heldigvis en leiebil så vi fikk akkurat med folket og utstyret opp til Chironico dagen før.

Nå måtte desverre Lisen hjem og tidlig om morgenen kjørte hun avgårde for å rekke flyet.
Uten bagasje fikk vi akkuratt hele gjengen + alle padsa inn i kassa og puttra opp bakkene til Chironico for nok en dag på Centrale.

Det var begynt å bli latterli varmt og jeg var ikke spesielt motivert. Vi labba likevel inn og fant forholda overaskende gode på Birds (7C).
Karl kom nært, men dabba borti en stein på siste flyttet og hoppa av. Jeg ble med å prøvde litt, men hadde ikke helt dagen og gav fort opp.

Hannah ville teste Pillier (8A) som Therese gikk i starten av turen, men etter å ha kjent litt på taka i varmen la hun det på is. Jeg kjente litt på en 8A travers litt nedforbi, men friksjonen var fraværende og da Hannah ikke ble gira på å jobbe på Pillier så jeg ingen grunn til å prøve mer på denne.
Jeg gikk så ned bakkene for noen forsøk på Tricky (8A). Jeg knota fortsatt litt i starten, men gikk bulder`n i 2 deler. Jeg klarte fortsatt ikke rote meg til å linke, ble sliten i magen og gav opp for dagen. Progresjon fra forrige gang, et par økter til så kanskje:)

Det begynte nå å skumre så jeg labba tilbake opp og møtte de andre. Vi fikk igjen stappa alt og alle inn i kassa og rulla tilbake ned til «leir`n». Vel framme dro jeg ut agreggatet og lampene for en nightsession mens resten av gjengen laga mat og flytta sakene sine opp til bulder`n vi skulle på.
Prosjektet var en sjeldent repetert bulder kalt The loneliness of a long distance runner som egentlig er mer en rute enn en bulder.

"Erik tester starten på Loneliness"

Det er 2 forskjellige starter, vi valgte den hardeste som virka som den mest naturlige framfor en litt lettere som gav enda et par ekstra travers flytt. Bulder`n går på skrå mot høyre langs en stor stein i ca 10-12 meter før noen litt harde flytt fører en opp i highball land på greie tak en gode 6-7 meter opp til en toppkant og et lett sva. Graden står i 7B+/7C om man skal gi en rute en buldregrad... Mer passende er nok 8+ eller 7c+ rute da man heldigvis ikke trenger klippe eller drasse med seg tau.
Med agraggatet på plass, 3x 500W lamper og en del skjøteledning fikk jeg lyst opp hele linja opp til topp kanten høyt der oppe.
Vi var egentlig alle ganske slitne men med en værmelding på 2-3 regnværsdager var det bare å støte på. Hannah og store Erik var raskest i gang og linka raskt seksjonene. Jeg hadde knapt kommet i gang før Hannah var i gang med linkeforsøk fra bunn. Landinga er ikke mye å skryte av, og selv om lengre seksjoner går på gode tak er det mulig å falle av. Vi hadde heldigvis en del pads, og mange spottere. I mellom å flytte pads og ta bilder ble jeg fort for kald til å buldre. Like greit egentlig da jeg ikke hadde så mye mer å gi og huden var sår.

"Caro tester midt seksjonen"

Hannah falt en gang fra bunn da begge beina poppa ca midtveis og gikk helt til topps i neste. På topp kanten kom desverre en ny problemstilling. Det var bekmørkt og umulig å se om det var tak der eller ikke. Topp kanten var for høyt oppe til at lyskasterne kunne lyse over på svaet og Hannah hadde ikke hadde med seg lykt. Hun kjente rundt i blinde etter tak, men fant ingen. Fortsatt gira på å toppe ut ble hun stående en stund mens vi prøvde å sende lille Erik rundt med en lykt. Han ble desverre stoppa av det lange svaet over og kom ikke fram.
Uten mulighet til å få lys opp klarte vi å overbevise henne om å klatre ned igjen da et fall ville vært seriøst til dødelig. Å klatre ned skulle heller ikke vise seg så enkelt, men etter en stund kom hun seg heldigvis trygt ned på bakken igjen. Oppe på topp kanten står man no hands på et lite sva og skal egentlig vippe seg over på noen jugs så er man oppe. Da bulder`n for lengst egentlig er over godkjenner vi denne «Gullinga» av bulder`n som en bestigning da utoppinga bare er en farlig formalitet som ikke har noen som helst innvirkning på vanskelighetsgraden.
Erik kom og ganske nær og falt av etter ca 10 meter rett før jugsa og hvilen før det siste cruxet.

"Hannah går the loneliness of a long distance runner 7B+/7C"

Dagen etter kom regnet som spådd og det ble stemning for å flytte inn i hus igjen. Etter å ha sjekka noen fullbooka alternativer i Chironico fant vi et lite hotell 5 min å gå fra der vi nå campa på andre sia av jernbanen.
Jeg sov godt i kassa og etter alle de dyre reperasjonene var mer gira på å bli boende ute. Jeg snylta meg likevel til å henge inne på hotel rommet, men etter et par dager med regn føltes det mer og mer som et fengsel.
Hannah hadde bursdag og utslitte av å henge på rommet stakk vi ut på resturant og spiste oste fondue. Stephen, Torstein og Therese tok seg og en tur innom, og om enn for et aldri så kort øyeblikk var vi igjen samla hele gjengen:)
Torstein og Therese hadde flytta ut av 1001 bloc og inn med Stephen i Ludiano der han og resten av bergenser gjengen tidligere hadde leid.

Dagen etter var det igjen tørt og jeg var tidlig ute å sjekka et par bulder på jakt etter det nye store prosjektet.
Noen dager tidligere hadde det slovenske teamet gått en 8A kalt Confession of a crap artist og lagt ut et bilde på 8a.nu. Bilde så kult ut og da jeg tidligere hadde fått denne anbefalt var jeg gira på å sjekke den ut. Bulder`n skuffa ikke og letinga var over.

"Confession of a Crap Artist 8A"

Jeg kjørte så ned å henta resten av gjengen og padsa, tok med meg Hannah og gikk rett på bulder`n. Den er ganske høy men med en relativt fin flat landing fra toppen. Da vi bare var 2 med litt begrensa mengde pads hang vi opp tauet, pussa taka og testa flytta. Etter å ha funnet beta ble det raskt klart at den linja som sto oppført i føreren og som det slovenske teamet hadde gått ikke var mer en 7B+/7C.
8A starten var lavt nede til venste og la til en egen bulder inn i «stå starten» som i seg selv var en stiv 7B+. Om 7B+ rett inn i en 7B+/7C uten noen form for hvile er 8A eller hardere skal jeg ikke utale meg for mye om, men at dette var hardere en The Arete whit a Pocket (8A) var det ikke tvil om. Det kommer vel til slutt ned til hva beta man bruker. Nalle satte bulder`n i 8A+ når han gikk den i fjor, men etter å ha sett hva beta han brukte er det heller ikke rart (han klarte å ikke se et av de største taka og gikk mer rett opp på noen små dritt greier).
På the Arete brukte Hannah og jeg så forskjellig beta at det nesten ble som to forskjellige bulder, her derimot gjorde vi tilnærma det samme, om en med noen små forskjeller.
Vi gikk begge alle flytta og linka «stå start» bulder`n på tau før huden ble for sår til at det var vits i å prøve å linke fra bunn. En god start:)

"Erik går start cruxet på Lackerli crack sitdown 7B+"

Erik var godt i gang på nabo bulder`n Lackerli crack sit (7B+) og hadde allerede gått start cruxet opp i stå starten (7A). Resten av gjengen kom og ned og vi flytta alle pads over på denne. Hannah var ferdig for dagen men Karl, Erik, Caro og jeg fikk jokka oss opp 7A starten som viste seg å være et festlig uttoppings problem.

"Jeg bakser på crux mantelen"

"Caro bakser på crux mantelen"

Det var ikke lenge igjen med dagslys, men Erik var gira på en 7B kalt Tomahawk ikke langt unna. Han hadde prøvd denne en tidligere tur og vi ble med bort for å se hva det var.
Jeg hadde ikke tenkt å prøve så jeg la igjen skoa i kassa. Dette angra jeg med en gang vi kom til bulder`n og endte opp med å låne sko av Karl og henge meg på.
Karl gikk den først med en funky knejokkebeta. Jeg kom nær på flashen, men poppa av og brukte mange forsøk på å komme like langt. Erik baksa seg så opp og med dagens siste krefter kava jeg meg opp i forsøket etter.

"Erik går Tomahawk 7B"

Nok en gang var værmeldinga dyster for neste dag så vi tok en tur innom Doctor med Dent (7B) med agreggatet og lyskasterne og brukte opp de siste kreftene til Erik og Karl.

"Karl går Doctor med Dent 7B"

Nok en gang skulle værmeldinga stemme og jeg våkna opp til liten snøstorm i kassa. Litt sært da det hadde vært 20 grader bare noen dager før. Nok en dag inne på hotelrommet...

"Møkkavær!"

Både Hannah og jeg var gira på å få testa litt mer på Bridge over trubble waters (7C+/8A) som Therese og Kiffen hadde gått litt tidligere. Resten av gjengen var og gira på en tur til på elvefeltet og hang seg på.
Jeg hadde desverre ikke dagen og sleit allerede på oppvarminga da jeg virkelig måtte jobbe for å komme meg opp en soft 7A Hannah cruise flasha. Det gikk heller ikke bedre på Bridge selv om det av en eller anna merkelig grunn føltes bedre en på 7A`n. Hannah fikk til de første flytta med sleit med et langt flytt inn i den lette stå starten.

"Hannah går nesten det lange flyttet på Bridge"

Karl og lille Erik hadde en god dag og gikk begge både Powerstrips (7C) og Pet Therapie (7B+). Lille Erik hadde gått sin første bulder ute med Made in Norway (7B) en uke tidligere og kunne nå være fornøyd med en velykka tur.

" Karl går Powerstrips 7C"

Dagen etter var det påskeaften og planen var å gå tilbake på Confession. Vi våkna desverre til nok en dag med drittvær og bulder`n var gjennomvåt før vi kom fram med padsa:( Enda mere chilling på hotellrommet... Dagen etter var kjipesøndag og vi våkna opp til en fortsettelse av snøværet fra dagen før og enda en dag på hotellrommet.

"Mystiske væromslag"

På kvelden klarna det heldigvis opp og dagen etter var det nok en gang tørt og fint på steinen. Gira som små barn løp Hannah og jeg rett ned til Confession. Etter å ha gått alle flytta sist hadde jeg håpa på flere gode linke forsøk, men ble raskt shut down på heelhooken i starten. Sko falt bokstavlig talt av foten og uansett hva jeg prøvde ville den ikke sitte. Jeg måtte så gå over til ny beta og brukte dagen på å finne denne. Jeg hadde i tillegg uflaks og falt av førsteflyttet og landa med foten i et skarpt hull og fikk noen blodige kutt på baksia av venstrefoten...
Hannah sleit og med start buldret men gikk topp bulder`n lett. Vi bestemte oss for å spare litt hud og heller komme tilbake dagen etter for å prøve å linke da.

"Et av de få bildene av meg på Confession"

"Hannah på flyttet jeg falt av dagen etter"

Å gå 2 dager på rad på samme bulder kan jeg sjelden huske å ha hatt noen særlig gode erfaringer med, men denne gangen skulle det virkelig gå ille.
Det var varmt, vindstille og forholda var dårlige. Torstein, Therese og Stephen kom innom og resten av gjengen var rundt om i området.
Jeg hadde tidligere falt av helt på toppen og slått kneet opp i haka og funnet ut at man måtte dobbelpade for den siste delen. Hannah skulle tunne toppen enda en gang og jeg sto å spotta. Hun cruisa som vanlig opp uten problemer.

Frustrert over å gli av taka i starten valgte jeg og å ta et støt på den siste delen. For å unngå å flytte pads var det en stein vi lot være upada. Det var kun 1 flytt du kunne falle dit og det hadde vi aldri falt på. I tillegg sto vi alltid på steinen å spotta der.

Nå var Hannah på toppen av bulder`n, men Therese sto på den ene upada steinen. Therese hadde nettopp kommet og hadde ikke vært der tidligere når vi jobba på bulder`n. Hun så likevel faren i det jeg gikk på og sto å vurderte om hun skulle dra inn en pad eller ikke. Hun bestemte seg til slutt for å ikke flytte padsa men spotte.
Det var fortsatt varmt og sleipt og i det jeg kryssa inn i den gode skuldra poppa høyre og jeg fløy bakover og landa med høyre hæl rett på den skarpe kanten på den ene upada steinen. Jeg kjente såvidt Thereses hender oppe ved skuldra, hun var vist bekymra for at jeg skulle falle på ryggen, noe det egentlig var liten fare for, men da hun nettopp hadde kommet var det vanskelig for henne å vite det.
Jeg skal ikke legge noen skyld på Therese da jeg ikke hadde sagt noe om hvordan jeg eventuelt ville falle eller at jeg ville at hun skulle prøve å dytte meg inn på padsa vekk fra steinen framfor å fokusere på at jeg landa på beina. Jeg burde og heller ha lagt en pad der og bedt henne om å flytte den etter jeg hadde pasert det kritiske punktet.

Desverre var ulykken nå et faktum, jeg kjente med en gang jeg landa at jeg brakk noe. Jeg la meg ned og tok av klatreskoa og kunne se hvordan hæl`n nå så deformert og 2 delt ut.

"Delt hæl"

Etter å ha brekt arma 2 ganger før var jeg fult klar over hva som nå venta. Det tar et par minutter fra man skader seg til man kjenner den fulle smerten. Dvs et par minutter til å tenke klart og prøve å få gjort så mye som mulig. Isposer hadde vi ikke så en våt t-sjorte surra rundt foten fikk holde, få foten høyere en resten av kroppen og legge seg behagelig var heldigvis noe lettere da vi hadde en go del pads.
Jeg hylte ikke eller ga noen anna form for indikasjon på at noe var galt, men resten av gjengen var heldigvis ganske nær og tok ikke lang tid å samle.
Vi var egentlig ganske dårlig forberedt på en ulykke og måtte nå bruke tid på å få tak i nr til sveitsisk ambulanse. Jeg hadde nr til 1001 bloc så jeg ringte like greit dit og spurte. Vi fikk så nummeret og møtte en ny utfordring i manglende engelsk kunnskaper hos de på andre enden.

Etter noen minutter fikk vi endelig en som snakka engelsk, men det skulle fortsatt ta gode 15 min på telefon før de endelig skjønte hvor vi var.
Jeg prøvde å forklare at det kun var hælen som var skada, men de kom likevel med både ambulanse og helikopter og hadde av alle ting med seg en hjertestarter!

Jeg hadde fått hjelp av Karl og Erik til å komme meg tilbake opp fra bulder`n til veien. Vi hadde knapt kommet opp før politi og sykepleiere var rundt meg. De snakka som vanlig dårlig engelsk og brukte lang tid på å koble på intavenøse greier i arma. Politiet ville se klatreskoa og forhørte Therese. Jeg ble så festa på en båre og bært de siste 100 metra ned til ambulansen. Her ble jeg lempa over i en ny seng og dytta inn. Hannah ble med mens de andre rydda sammen og fortsatte buldreøkta.

På kjøreturen til sykehuset prøvde sykepleierne å kommunisere med meg på italiensk. Dette funka ganske dårlig, men alle har tydeligvis en iPhone for tia. Den ene sykepleier`n tok fram sin og fant fram et oversettelses program. Vi kommuniserte så ved å skrive på denne til vi var framme ved sykehuset.
Her ble jeg bragt inn på akutten hvor jeg ble liggende i et lite avlukk mens de så nærmere på foten og absolutt skulle hilse på. Etter en liten evighet (sikkert bare 1 time eller no) kom jeg inn til røntgen. Her konstanterte de at hælen var delt i 2, men da de var bekymret for at bein og blod lengre inn i foten og skulle være skadet fikk jeg en enda mer fancy mra scan.

"Bruddet sett på MRA scannen"

Jeg ble så flyttet til et rom med utsikt for et lengre opphold. Jeg fikk ikke lov til å spise etter klokka 10 da jeg skulle opereres neste dag. Klokka var nå nesten blitt 9 og jeg kunne kjenne sulten gnage. Jeg hadde typisk nok aldri kommet så langt som til lunsj, enda bra jeg hadde en god frokost...
Heldigvis kom Stephen kjørende inn med Caro, Karl, Erik og Erik og pizza:) Appetiten var desverre ikke helt der da jeg hadde fått alt mulig rart av smertestillende, men jeg fikk likevel metta noe av sulten. Karl og lille Erik skulle hjem neste morgen mens store Erik hadde et par dager til.
De hadde alle flytta inn i 3 manns leiligheten til Torstein, Therese og Stephen, noe som tydeligvis var ganske trangt, men med soveplass til Karl og Erik i kassa gikk det vist akuratt.
Hannah ble med de andre tilbake og jeg ble liggende alene igjen på sykehuset.

På tross av diverse intavenøs smertestillende og voltaren var foten litt for vond til å sove med. De andre hadde heldigvis tatt med pc`n min inn og jeg rigga meg til for et starwars maratton.
Noe lei starwars og smertene i foten fikk jeg til slutt påfyll av litt kraftigere smertestillende i 4 tia og fikk et par timers søvn.
Til min irritasjon skulle jeg bli vekt til «frokost» like før klokka 7 bare for å få en kopp te og en liten kjeks da jeg ikke fikk lov til å spise.

Legene kom inn like etterpå og skulle igjen hilse på alle som en. De la så merke til at jeg hadde spist den ene kjeksen og måtte utsette operasjonen til litt lengre utpå formiddagen...
Jeg var heller ikke prioritert for operasjon om det kom inn noen med en mer akutt skade, men jeg hadde endelig litt flaks og ble i 2 tia henta ned til operasjons salen.

Jeg har aldri før blitt operert og i tilegg i utlandet var noe psykende. Man føler seg alene på en annen måte når alle rundt deg snakker et fremmed språk du ikke forstår. Heldigvis snakket legene engelsk og forklare fint hva som skulle gjøres.

De kom med noen store sprøyter og gav meg bedøvelse i låret og i sentralnervesystemet i ryggen. Jeg kunne så være våken under operasjonen vis jeg ville, men da jeg knapt hadde sovet natta før tok det ikke lang tid før jeg sovnet av nå som jeg ikke lenger hadde følelse i foten.

Jeg våknet av at jeg ble trillet tilbake på rommet med en ny følelse i kroppen. Bedøvelsen fungerte i praksis slik at jeg ikke kunne føle noe under brystet. Jeg var midlertidig lam!
Jeg må si jeg er veldig glad det bare var midlertidig, men selv med viten om at det ville gå over om noen timer var det vanvittig ekkelt.
De hadde i tilegg satt inn et rør med noe bedøvelse rett i nerven i låret som skulle ta over når lamelsen gikk over og smertene kom tilbake.
Utpå kvelden kom smertene tilbake, men da viste det seg å være noe feil med røret til bedøvelsen...

Å sette i et nytt rør var en liten operasjon i seg selv og måtte vente til neste dag. Som en midlertidig løsning fikk jeg i stedet koblet på en større dose morfin med en liten knapp jeg kunne trykke på hvert 10 minutt for å dope meg selv ned.

Selv om jeg var klar over det da jeg falt ned hadde det nå virkelig begynt å synke inn at resten av turen var ødelagt. Jeg kunne ikke belaste foten på 2 måneder, noe som tilsvarte den resterende delen av turen etter den orginale planen.

Ensom og demotivert så jeg fram til at de andre skulle bli ferdig med dagens buldring og komme på besøk.
Hannah hadde lovet at hun skulle komme, men da hun desverre ikke har lappen var hun avhengig av at Torstein eller Therese skulle kjøre henne inn. De var desverre for slitne til å kjøre så jeg måtte klare meg selv.
Med viten om at ingen ville komme følte jeg meg enda mer ensom og forlatt, men som trøst hadde jeg da heldigvis den lille knappen og morfinen...

Utpå kvelden ble det i tillegg lagt inn en ny kar på rommet. Han hadde vært i en trafikk ulykke og ble kontrolert av sykepleierne hver halvtime hele natta. Like greit, ikke som jeg fikk sove uansett...
Etter å ha trykket mye på knappen en periode klarte jeg igjen å få litt søvn i 5 tia en gang bare for å bli vekt til frokost klokka 7 av noen overstressa sykepleiere.
Jeg var koblet til en masse rør og ledninger og hadde tidligere innsett at jeg ikke fikk av meg den kjipe lille pasientkjortelen. Da disse sykepleierne som vanlig ikke forsto et ord av hva jeg sa skulle de likevel prøve. Etter mye fram og tilbake og vild fekting fram og tilbake begynte jeg å bli svimmel og kvalm. Masse styr bare for å servere litt forkost...
Til slutt klarte jeg ikke mer av all vimsinga fram og tilbake og måtte spy. Da jeg var liten og ble kvalm hadde vi alltid en stor bøtte og spy i, men her hadde de noen små papp fat! Det gikk jo selvfølgelig ikke bra og frustrasjonen min ble ikke mindre da spyet rant over kanten på fatet og ned på gulvet.
De kom da fort til og vasket og ryddet bort og jeg kunne endelig slappe av med frokosten. Det er merkelig hvordan man kan føle seg utsulta men likevel ikke klare få i seg mat. Morfinen gjorde meg i tillegg bare mer svimmel og kvalm når jeg prøvde bevege meg for å spise... Får la knappen være i fred en stund...

Legene kom så tilbake for å se hvordan jeg hadde det. Operasjonen hadde tydeligvis gått fint. Jeg hadde fått satt inn en 6-7mm titanbolt for å skru beinet på plass igjen. Heldig som jeg er får jeg vist beholde bolten og:)

"Post operasjon med en spliter ny titanbolt i hælen"

I stedet for gips gav de meg en funky plast støvel som så ut som en mix av en skistøvel og noe ut av terminator eller robocop. Dette for å holde foten i 30 grader vinkel så bruddet ikke skulle dras opp av akilles. Jeg må ha denne greia på døgnet rundt i minst en måned før jeg kan begynne å bevege foten litt... Hærlig, som en evigvarende afterski hvor man har rota bort den ene skoa.

Etter å ha sjekka hva som var feil med bedøvelsen til foten trilla de meg tilbake ned på operasjons salen og satte i et nytt fungerende rør. Denne formen for bedøvelse var mye bedre da det kun gikk på foten og ikke resten av kroppen. Morfin rusen forsvant sakte fra kroppen og jeg kunne igjen bevege overkroppen uten å bli svimmel og kvalm.
Jeg hadde ikke vært på do på flere dager nå og sykepleierne virka litt bekymra. De kom med det ene vannglass etter det andre, og jeg fikk i tillegg en fin liten flaske å tisse på.
Utpå dagen kom Stephen, Caro, Erik og Hannah på besøk. De henta inn en rullestol og trilla meg ut i frisk luft utforbi sykehuset.
De hadde hviledag og holdt meg med selskap store deler av dagen:)
Da jeg kom tilbake inn ble jeg raskt sendt på røntgen igjen. Jeg skulle tydeligvis ha vært der tidligere på dagen og de hadde vist lett over alt etter meg uten å finne meg..
Foten så heldigvis fortsatt fin ut og jeg kunne trilles tilbake til sengs for kvelden.
Morgenen etter kom legene som vanlig innom. Etter å ha spurt om å få dra i flere dager fikk jeg nå endelig et ja!
De gav meg et sett med krykker og jeg kunne endelig "gå" en tur på do. Etter å ha pisset liggende noen dager var det deilig å kunne stå igjen. Jeg må si jeg følte meg som en hund der jeg sto med en fot opp i lufta og prøvde å treffe skåla og holde balansen samtidig, men bedre det en å ligge:)

Stephen kjørte så innom med Hannah, Caro og Erik og plukket meg opp. Vi kjørte så «hjem» og pakka over stachet i kassa og kjørte ut på craget. Det var Eriks siste dag. Vi dro først til elvefeltet hvor Caro og Stephen jobbet en del på Powerstrips (7C) og Erik hang på en navnløs 7C+ litt lengre bak.

"Caro jobber på Powerstrips 7C"

Hannah skulle tilbake på Confession litt senere og nøyde seg med å pusse tak og varme opp.

"Retur etter oppvarming"

Stephen gikk så Powerstrips med festlig hyling på det noe høye topp svaet mens folk i nærheten strømma til for å få med seg hva som skjedde.

"Stephen godt i gang med psykingen på Powerstrips 7C"

"Stephen overlever denne gangen og"

Vi dro så vidre opp til Confession hvor Hannah skulle støte. Her var det masse folk, dårlige forhold men på den lyse siden masse pads:)
Hannah hadde noen gode støt og gikk igjen topp delen lett til publikums store overaskelse (topp delen står feilaktig som 8A i føreren). Hun linka og den første delen opp til cruxet hennes inn i en skulder på del 2.

"Hannah setter crux heelhooken på del 1 av Confession"

"Hannah henger nesten skulderflyttet"

Jeg har såvidt vært borti krykker tidligere da jeg falt ned på teknisk klatring og vrikka en ankel for noen år siden. Den gang hadde jeg i tillegg brukket den ene arma på ski så jeg kunne bare bruke 1 krykke. Det var derfor en relativt ny opplevelse å krykke rundt nå, og ikke minst en smertefull en.

"Krykking"

Krykker er harde greier og når man presser de opp i håndbaken en stund gjør det vondt. Jeg kom meg likevel gjennom dagen med klare ambisjoner om å kjøpe meg et par sykkelhansker med pading og noe å surre rundt håndtaka for å gjøre det mer behagelig.

Fortsettelse følger...

Wang

Prosjektering

2010-04-11T04:32:00.000-07:00

Jeg hadde tidligere vært ute å sjekka ut mulige prosjekter og kommet over the Arete whit the pocket (8A). Problemet var at den hadde litt anmarsj, mange flytt og krevde litt pads. Torstein og Therese ble ikke gira og bulder`n hadde fortsatt ikke tørka etter vinter`n så jeg utsatte prosjektet til det ble forhold og Hannah kom tilbake fra Norge.

Nå var Hannah her og det virka som om forholdene begynte å komme selv i de litt mer skyggefulle delene av Chironico. Jeg å Hannah dro med oss 2 pads hver og labba ned bakkene til bulder`n. Det var vanvittig mye vind og selv om bulder`n var blitt tørr var forholda helt forferdelige. Vinden var iskald og steinen kjentes nesten glasert ut. Vi kjente litt på taka, men ble raskt demotiverte og labba vidre ned til Caro på Madafacabira (7B+). Denne passa meg godt og gikk ned fort:)

Vi kjørte så tilbake ned innom 1001 bloc hvor Andreas gnide det inn at det hadde muligens vært den beste dagen i sesongen i Crescanio...
Dagen etter dro vi derfor tilbake opp i Crescanio. Det var desverre lite vind og sol og varmt. Jeg fikk likevel gått Fantoman (7C) mens resten av gjengen gikk en klassisk høyball 6C på Dreamtime steinen og en 7B kalt Mediomen.

"Huset"

Neste dag hvilte de andre mens Hannah og jeg dro tilbake opp til Chironico. Jeg var egentli utslitt men værmeldinga så dyster ut de neste dagene. Hannah hadde allerede hull på 4 fingre men skulle klatre. Etter en slack oppvarming gikk vi på Birds (7C). Jeg mangla litt krutt og gav meg fort. Hannah fikk til alle flytta, men da en 5 finger poppa måtte hun å gi seg.

Typisk nok kom ikke uværet dagen etter, men utslitt etter mange dager på måtte jeg ta en hviledag. Så kom uværet... Det regna og snødde i 2 dager før det på den 3 dagen begynte å tørke litt men fortsatt var fuktig. Vi lunta en liten tur opp i Crescanio for å få kroppen i gang igjen. Torstein og Therese ble ikke gira og sparte kreftene. Hannah og jeg testa et par bulder og fikk litt flytt inn i kroppen men gikk ikke noe hardere enn en 7B.

"Caro henter inn det siste av den tørre veden"

Det så lovende ut for at buldra igjen var blitt tørre opp i Chironico så dagen etter var vi tilbake der. Hannah og Caro stakk ned på Birds (7C) som Hannah gikk fort nå med litt bedre hud. Jeg ble med Torstein og Therese for å filme Thereses forsøk på Schule des Lebens (8A+). Hun hadde hatt en dag på denne før. Crux flyttet er et lang flytt fra 2 små krimps til en relativt god list. Så følger en travers på lister med dårlige bein før no slopy greier helt i toppen.
Therese hadde gått alle flytta med untak av det lange flyttet hun fortsatt ikke var sikker på om var mulig for henne. Det gikk ikke bedre i dag. Resten av bulderen cruisa hun, men det ene flyttet var akkuratt utenfor rekkevidde.
Da dagens forsøk var brukt opp gikk vi vidre opp til Komilator (8A) som Torstein og jeg ville teste.

Dette skulle vise seg å være et Heelhook problem og jeg gav fort opp da hælen absolutt ikke ville sitte. Hannah og Caro kom sigende og Hannah ble med å prøvde litt med Therese og Torstein.

Problemet er på 4 flytt så det er vanskelig å si om man er nære eller ikke når man «nesten» går flytta. Både Torstein, Therese og Hannah var nære på heelhook flyttet, men ingen satte det helt. Jeg gikk så over haugen å testa Blochx addiction (8A) men gav fort opp da jeg ikke fant ut av starten...

Jeg testa så Souvenir (8A/+). Dette er en litt sær eliminasjons greie som egentli ikke burde vært i føreren. Hva som er eliminasjonen er litt vagt, men det ryktes at den går direkte fra en slapp undercling direkte ut til slopen uten de gode taka til høyre, så via slopersa opp mot venstre.
Jeg hadde tidligere sett spott nått videoen av Stian på denne, men det skal vise seg at han egentlig går en variant av 7B`n rett sidenav. Litt synd egentlig for det Stian dreiv med i den filmen så kult ut og virka ganske greit i forhold til den orginale eliminasjonen. Jeg testa likevel litt på denne og klarte toppen, men å gå rett i underclingen og ut virka ballehardt...

"Kjøkkenet"

Dagen etter dro Hannah og jeg tilbake på The arete whit the pocket (8A) mens Therese skulle bort å teste Teamwork (8A). Torstein skulle bli med, ha en hviledag og spotte henne.

Nede på Arete møtte vi på en gjeng tyskere med pads:) Endelig kunne vi teste den litt høye toppen. Forholda var mye bedre en sist og jeg fikk endelig prøvd flytta. Tyskerne starta som vanlig så høyt de nådde fra paden. Da vi testa dette virka starten veldig grei.
Sveits er desverre litt sært sånn og er det mulig å starte lavere er det vanligvis det som er greia. Her var det intet untak og vi måtte innfinne oss med nok en litt unaturlig lav sittstart som la til et par ekstra flytt.

Problemet er for meg 15 håndflytt og 15 fotflytt, for Hannah er det 18 håndflytt og 18 fotflytt. Mange av flytta er små justeringsflytt men det er og noen store flytt. Min beta innebærer en funky beina først greie og mye heelhooking på høyrekant. Hannah går hodet først og følger areten hele veien.

"Funky beina først beta på Arete whit the Pocket 8A"

Da bulder`n er så lang og har så mange flytt brukte vi hele dagen på å finne vår egen beta. Slitne og fornøyde med betan tok vi dagen uten å prøve å linke og gikk opp til Caroline på den klassiske harde 7B høyballen Walking in the Desert. Caro hadde noen gode forsøk før det ble for mørkt og hun å måtte gi seg.

I mellomtia hadde Therese kommet seg bort på Teamwork (8A), testa flytta, slitt litt med toppen. Satt seg ned og gått bulder`n i første linkeforsøk, ca. 2 timer etter at hun begynte å jobbe på den. Dette er det desverre ingen bilder av da jeg fortsatt ikke har funnet ut hvordan jeg kan være på 2 steder samtidig...

Dagen etter dro Therese, Torstein og Caro opp til Brione. Therese skulle hvile og hadde spotte tjeneste. Torstein og Caro skulle tilbake på Molunk (7C).
Hannah og jeg stakk opp til elvefeltet Schattental i Chironico for å møte Stephen og resten av Bergens gjengen som nylig var ankommet. Stephen dreiv å testa en 7B+ kalt Pet terapie sitdown som virka kul. Vi varma opp med å flashe noen softe 7A greier før vi hang oss på på 7B+`n. Det viste seg å være et start crux og jeg sleit med å få rumpa av bakken... Hannah derimot cruisa bulder`n på få forsøk.

"Jeg tester toppen på Pet Terapie sit 7B+"

Kiffen (Kristoffer Torbjørnsen) var godt i gang på en fin 7C+/8A kalt Bridge over trubble waters og gikk denne mens vi hang på 7B+`n. Linja virka fin så vi stakk opp å testa denne da jeg ble lei av å sitte på bakken å dra i start taket på 7B+`n. Vi fikk beta, men fant fort ut at det var sjangseløst å gå toppen (7A+) på samme måte... Vi testa litt forskjellig, men fant ikke ut av det og gav opp bulder`n.
Jeg testa så litt på en 7C kalt Power strips som Therese hadde gått en dag tidligere. Bulder`n var kulere en den så ut som, men jeg var på dette tidspunktet helt utslitt og hadde ikke sjangs.
Det var på tide med en ny hviledag.

Therese hadde et siste prosjekt i Crescanio, le Pelle (8A) og var gira på å få gått det før det ble for varmt. Det hadde allerede blitt varmt så det var enten tidli om morran eller seint på kvelden det var muli. Therese bestemte seg for å prøve en tidlig start. Jeg ville være med for å filme, Caro ville teste Fantoman. Plutselig skulle alle være med.
Vi var oppe alt for tidlig og framme ved bulder`n i 9 tia. Therese hadde tidligere falt av helt i slutten av crux sekvensen og vi hadde alle troa på at dette ville gå ned fort. Det skulle da ikke skje. Therese hadde ikke fått kaffen sin og er ikke et morgen menneske når det kommer til å ta i. Hun ble raskt demotivert og bestemte seg for å spare bulder`n til høsten.

"En småtrøtt Therese under le Pelle 8A"

Caro prøvde litt på Fantoman (7C), men sola kom snikende og det ble fort for varmt. Therese, Torstein og Caro dro så vidre til elve sektoren i Chironico mens Hannah og jeg dro tilbake til huset for å chille og få i oss litt mer av frokosten vi ikke hadde hatt tid til å spise da Therese «skulle» dra.
Da kamera utstyret var borte fikk typisk nok Therese plutselig styrken tilbake og gikk Bridge over trubble waters (7C+/8A) på 1-2 timer.
Dagen etter dro Hannah og jeg tilbake ned på The arete whit the pocket (8A), mens Torstein og Therese gikk tilbake på Komilator (8A).
Vi varma opp på flytta og justerte beta`n litt. Hannahs beta var nesten perfekt fra forrige økt og etter et par forsøk var hun oppe ved pocketen. Jeg mangla litt fungerende beta på flyttet bort i pocketen fra posisjonen jeg kom fra, men etter en del testing fant jeg ny fotbeta og flyttet gikk greit.

Hannah var nå oppe på de siste flytta og falt av på siste flyttet. Etter noen forsøk til gjorde jeg det samme. Hannah tok fikk så topptaket, men glei av etter ca 2 sekunder og falt tilbake ned. Nærmere kommer man ikke!

Jeg klappa etter det flere ganger men traff ikke og kreftene randt ut på oss begge to. Torstein og Therese hadde ikke mer hell på Komilator og hadde blitt lei det ene flyttet og gitt opp buldern for denne turen.
Hannah og jeg tok så en ny hviledag for å gå rett tilbake på Arete.

Forrige gang hadde det vært perfekte forhold og god friksjon, denne gangen var det vindstille og varmt i lufta og taka kjentes svette og glatte ut... Vi varma likevel opp å gikk på. Jeg var oppe å falt på sisteflyttet etter få forsøk, mens Hannah sleit litt med å få på en heelhook og falt av noen flytt før. Etter å ha falt av siste flyttet 7 ganger var jeg ganske demotivert og klar til å gi opp. Så forandra temperaturen seg litt og forholda ble merkbart bedre. Jeg satte meg ned igjen og med mine siste krefter dro jeg meg igjennom bulder`n og var oppe! Endelig ferdig:)

"Jeg går Arete whit the Pocket 8A"

Hannah fikk og ekstra krefter av å se meg gå det og var oppe på sisteflyttet i neste forsøk. Hun hadde desverre betydelig dårligere hud en meg da vi begynte og hadde nå fått hull på flere fingre. Hun ville ikke gi seg da og kjempa seg opp til slutten flere ganger og etterlot mer og mer blod på taka. Det kom til et punkt hvor jeg skulle pusse pocketen og tannbørsten kom ut helt rød og fuktig. Selv om forholda nå ble gradvis bedre ble huden hennes bare verre og verre til et punkt det ikke lenger virka mulig. Vi labba så opp til Caro på Walking in the dessert (7B) og spotta henne en stund her før vi gikk tilbake. Hun og var nær, men falt av i toppen.

"Caro jobber på Walking in the dessert 7B"

Karl skulle komme ned på et lengre besøk denne gangen og jeg skulle plukke ham opp. Toget hadde slutta og gå til Bellinzona for kvelden så jeg måtte kjøre ned til den Italienske grensa.

Jeg kom fram til byen han befant seg i gode 40 min etter han og måtte «redde» ham ut av en lokal pub hvor det lokale klientelet spanderte en øl på ham etter den andre.

Etter en lang reise uten noe særlig mat var han nå blitt godt brisen på grensa til små full:)

Elektrisiteten i huset hadde streika igjen og Torstein og Therese hadde for andre gang blitt nødt til å lage pizza`n sin i steikepanna. God stemning:)
Dagen etter var vi igjen tilbake i Chironico. Været var bra og friksjonen god. Torstein hadde vært på youtube og sett en video av et bulder kalt «The pocket problem» han var blitt gira på.

Therese og Caro var mer gira på en rolig dag nede på elve feltet. Vi andre dro opp til the pocket problem (7C/+). Den første delen var ganske rett på og virka grei nok. Toppen derimot var en tricky greie rundt en kant med en kjip heelhook. Etter å ha knota rundt på toppen i noen timer ble huden sår og kreftene randt ut på flyttet. Vi gikk så vidre nedover til the Ping Pong boulder (7C). Karl var gira og gikk denne ganske fort mens resten av oss tok lunsj og så på.

"Karl går the Ping Ping boulder 7C"

Vi labba så vidre ned til den klassiske 7B`n Made in Norway. Her teipa Hannah opp alle fingra og ble med. Torstein gav seg fort da han fikk litt vondt i skuldra. Karl fant en fin langemannsbeta og gikk den først, Hannah måtte bruke litt anna beta men gikk den likevel imponerende nok med en hanske av tape. Jeg satt å tok bilder og fulgte med og sneik meg til en flash da beta`n var på bordet:)

"Torstein tester Made in Norway 7B"

"Hannah går Made in Norway 7B"

Dagen etter var vi igjen oppe i hovedområdet. Jeg var egentli utslitt men Karl hadde krutt igjen og ville buldre. Jeg prøvde å varme opp med resten av gjengen, men det kjentes hardt ut selv på 6B. Karl testa en del ting før vi kom ned til et felt vi ikke hadde vært på tidligere kalt Monolith.

"Karl tester la Nous vent Portera 7C+"

Her testa jeg en lang 7B travers som hadde et enkelt flytt jeg ikke fikk til! Karl gikk en kul 7B+ dobbeldyno fra en tommelundercling og en krimp. Det begynte å regne utpå kvelden og dagen etter var det meldt regn, endelig en hviledag:)

Therese hadde vært å testa en 8A kalt miss Schweiz noen dager før og var gira på å prøve denne igjen. Vi ble alle med da det var greit med litt pads og vi ville se hva det var.

Therese varma opp på de første flytta noen ganger og hoppa av før hun plutselig gikk for det lange flyttet og gikk bulder`n. Sterkt! Hun prøvde så sitten noen ganger og falt av da hun bomma på taket i skulderflyttet i toppen.

Sitt starten er gradert i føreren til 8A+ men legger egentlig bare til et par lette flytt og har ingen innvirking på graden. Therese vurderte om hun skulle komme tilbake for å gå sitten, men da det egentlig ikke er noe poeng la hun ideen fra seg for heller å gå på andre ting.

Torstein, Karl og Therese gikk så vidre nedover mot the Pocket problem (7C/+) som Torstein ville prøve igjen. Jeg ble med Caro og Hannah på Doctor Crimp (7C) for å teste denne først. Dette viste seg å være krimping av værste sort og helt håpløst med mine skadde ringbånd. Jeg kjente knapt på taka før det ble vondt og jeg måtte gi meg...

Hannah hadde heller ikke helt dagen og fikk ikke til alle flytta.

Caro derimot var i slag og fikk raskt til nesten alt. Hun sleit desverre med et flytta da hun er litt kort og fottaka har en tendens til å være akkurat utenfor rekkevidde...

Jeg gikk så tilbake ned til de andre og fant de ved Slimeline (7C+). Det var rått og fuktig i lufta så de hadde fort gitt opp the Pocket problem og gått vidre ned hit.
Her var det desverre ikke bedre, men da cruxet var i bunn og om en kjipt var det mulig selv om taka svetta noe helt jævlig. Vi hadde ikke nok pads til å teste toppen da bulder`n har en dårlig landing og er litt høy. Karl og jeg fikk til starten på et vis og gikk alle flytta ut til der det begynner bli høyt. På kvelden fikk vi mer besøk i form av Lisen fra Sverige, og dagen etter skulle store Erik komme.

Hannah hadde fått tilbake huden og var klar for å gå Arete. Vi drøya til litt utpå dagen så vi ikke skulle komme på bulder`n midt på dagen da det var varmest. Jeg ble med Hannah for å spote og prøve en anna 8A kalt Tricky ikke langt unna. Caro, Karl og Lisen stakk inn til Bellinzona og plukka opp Erik som hadde tatt toget hele veien ned fra Oslo! En ca. 30 timers reise...

Hannah så sterk ut allerede på oppvarminga da hun lett gikk bulder`n i 3-4 deler. Hun satte seg så ned og gikk den lett i dagens første forsøk:)

"Hannah tar pocketen på Arete whit the Pocket 8A"

"Hannah går Arete whit the Pocket 8A"

Da hun kom ned til Font i Februar med Therese var det hardeste hun hadde buldret ute 7A. Hun perset så på 7B (Crazy Horse) og 7B+ (Magic Bus) i Font. Da hun kom til Sveits perset hun igjen med 7C (Fantoman) og nå 8A med the Arete whit the Pocket. Stort sett alle buldra hun har gått tidligere på turen har hun gått på 1 dag, denne kunne hun ha gått på 2, men til slutt tok det henne 4.
Bulder`n er førstebesteget og gradert av Dave Graham og om muligens litt soft går den for å holde graden. Hun er derved andre norske kvinne (jeg har hørt om) etter Therese til å gå 8A bulder. Grattis Hannah:)
Tomas det ser ut som du skylder Karl 100 spenn!

Vi gikk så vidre bort på Tricky (8A). Jeg hadde sett en video på youtube av beta`n og var gira på å teste. Dette er en ekte newschool bulder hvor du bokstavlig talt klatrer med bena først ut et takoverheng.
På videoen så starten lett ut, men etter å ha testa litt måtte vi sjekke videoen en gang til på Hannahs iPhone. Det viser seg selvfølgelig at fyren jukser å står på en svaplate (en anna stein) rett under som ikke er med i bulder`n!

Jeg fant likevel en måte å gå starten på og fikk til alle flytta ganske raskt. Det er rart med det på mage bulder som denne, jeg kjenner ikke at jeg blir sliten, men flytta blir plutselig hardere og hardere.
Det viste seg ganske fort at jeg ikke hadde krutt igjen til å prøve å linke, men gikk likevel fornøyd hjem vel vitende om at det var mulig.

Senere på kvelden dukka det opp nok en ny kar. Caro kjente ham fra Vulcan og han hadde vist nok aldri buldra ute før. Han hete og Erik men da han er yngre og lavere en store Erik (Hattestad) ble han raskt lille Erik.

Dagen etter dro vi hele gjengen opp til Slimeline (7C+). Karl, Hannah og jeg hadde endelig nok pads til å få testa toppen og prøve å linke.
Desverre kom regnværet som vanlig litt tidligere en forventa og toppen ble stadig fuktig og måtte tørkes. Torstein prøvde og litt men fikk raskt vondt i noe på startflytta og ga seg. I mellom tia gikk lille Erik sin første bulder ute med Made in Norway (7B). Karl hadde et godt støtt på Slime mens Hannah og jeg knota rundt på start cruxet.

"Karl går start cruxet på Slimeline 7C+"

Forholda ble dårligere og vi valgte å gi opp for dagen og stikke ned til elve feltet. Vi kom opp i skumringa og jeg prøvde litt på Powerstrips (7C). Det hadde begynt å regne ganske bra nå og hele toppen var våt. Taka svetta vann og flytta gikk raskt fra harde til håpløse. Jeg hadde glemt lykta og kunne ikke se taka lenger. På tide å gi seg for dagen...
Regnet fortsatte vidre utover neste dag. Karl hadde bursdag og det var den nest siste natta i huset. Vi inviterte inn alle de andre norske i området og arrangerte en bursdags/utflyttningsfest. God stemning:)

"Bursdag"

Regnet fortsatte enda en dag før det var på tide å flytte ut. Torstein og Therese var raskest ut av huset og sjekka inn på et overfylt 1001 bloc. Av mangel på et sted å dra flytta resten av oss ut i Chironico.
Vi fant noen huler og satte opp et telt før vi stakk ned på elve feltet igjen for å buldre. Her fikk jeg endelig gått Powerstrips (7C). Hannah fant ny beta og gikk den raskt like etterpå. Vi møtte så den finske gjengen på Bridge over trouble Waters (7C+/8A) og fikk ny beta på toppen. Det begynte å skumre igjen før vi kom oss på bulder`n, men selv i mørket føltes nå toppen (7A+) lett ut:) Vi rakk ikke å teste den harde starten før det var bekkmørkt, men ble gira på å komme tilbake for det en annen dag.

En kasse til besvær del 2

2010-03-21T10:26:00.000-07:00

The continuation...

Det var nå blitt første mars. Været var fint og alt virket lovende for nok en god dag. Torstein og jeg flytta inn på 1001 bloc om morran og droppa av kassa på verkstedet.

"En oppgitt mekanikker romsterer under kassa"

Vi pakka så alle padsa og folket inn i de små bilene til Therese og Stephen og kjørte opp til Crescanio.
Jeg var gira på å teste Sharma klassiker`n Jungle Book (8A/+), men da denne sto i sola hele dagen ble det chilling fram til kvelden.
Therese og Torstein kjørte opp først og da vi andre kom opp fant vi de på klassikeren La pioche (7B+).
Den sto i sola så forholda var langt fra optimale men Therese kom seg likevel opp på et vis. Torstein prøvde hardt og falt helt på toppen før han måtte gi seg for dagen.

"Therese på La pioche 7B+"

Hannah, Caro og Stephen starta på en 7A travers de alle gikk før jeg hang meg på. Vi gikk så på nok en 7A før Hannah gikk opp til Torstein og Therese og gikk La pioche (7B+). Stephen og jeg stakk så bort på Jungle Book og begynte å teste flytta. Sittstarten fant jeg raskt ut av, og etter en del forsøk gikk den ganske greit, det neste lange flyttet var og greit, men på crux flyttet ut til leppa ble vi begge shutdown. Resten av bulder`n fra leppa gikk og greit så vi bestemte oss for å ta en hviledag og komme tilbake litt mer freshe tidlig om morran dagen etter for å se om friksjonen ble bedre og crux flyttet ble mer mulig.

"Hannah går 7A traversen""Caro tester en navnløs 7A""Stephen"

Dagen etter ble jeg med opp i Crescanio igjen for å ta noen bilder og filme. Torstein skulle gå La pioche (7B+) og Therese skulle prøve nabo bulder`n Le Pelle Variante (8A). Hun hadde desverre ikke helt dagen og gav det fort opp. Torstein klarte dog å gå pioche:)
Stephen og jeg møtte opp med de på Hannibal Lecter (7B+/7C). Her starta Therese med å nesten flashe bulder`n før hun så måtte ha en del forsøk for å finne ut av hva hun hadde gjort på flash forsøket. Hun hoppet av etter cruxet med bare et flytt igjen av bulder`n på grunn av kalde fingre og måtte nå lide for det. Torstein prøvde og hardt men Thereses beta ble litt for kjip.
Therese klarte da til slutt å ta seg sammen og gå bulder`n. Så kom Hannah og Caro og sigende. Hannah gjorde kort prosess og fant raskt lettere beta og var oppe før de andre hadde fått med seg at hun hadde begynt å prøve.

"Hannah går Hannibal Lecter 7B+/7C"

Vi labba så vidre ned i Dreamtime sektoren til klassiker`n Bergsteigerkante (7A+) som Torstein var gira på å prøve. Fottaka i starten begynner bli ganske bra polerte, og frustrert over dette gav Therese ganske fort opp. Torstein ville dog ikke gi seg og bevegde seg ca et flytt vidre i hvert forsøk til han plutselig var oppe.

"Torstein går Bergsteigerkante 7A+"

I mellom forsøka til Torstein hadde vi spotta nok en bulder jentene var gira på å teste. Torstein hadde knapt toppa ut før padene var på vei til neste prosjekt. Bulder`n hete yuri gagarin (7B+) og skulle desverre vise seg å være en litt kjip 1 flytts greie. Torstein var ferdi så nå var det bare jentene igjen. Bulder`n hadde stått i sola mye av dagen og det var fortsatt ganske sleipt på taka. Alle hadde et ganske godt flashe forsøk der de kom til det 1 flyttet. Therese brukte så Caro litt som krakk for å komme opp på flyttet og fant fort en heelhook beta. Huden til Hannah var som vanlig blitt dårlig og med flere hull lot hun seg overtale til å gi seg. Caro gav også opp, da bulder`n ikke var spesielt fin. Therese hadde et siste forsøk og gikk den.

"Caro tester Yuri Gagarin 7B+"
"Therese tester cruxet på Yuri Gagarin"

Vi etterlot de fleste padene oppe under Hannibal så Stephen og jeg skulle slippe å bære alle opp morran etter og stakk «hjem» på 1001 bloc.
Dagen etter var Stephen og jeg oppe ved Jungle Book (8A/+) rundt klokka 9. Forholda var mye bedre og med frisk beta rett fra youtube var vi psyked på å få gått cruxflyttet og begynne å linke.
Vi varma opp på en 7A highball på samme steinen før vi begynte rett på flyttet. Dag 1 hadde vi knota med en heelhook som kom av hver gang jeg tok slopen på leppa. Når den kom av gikk beina rett i paden. Den nye beta`n var nå å snu hælen til tå og få en sykkel så bena ikke skulle komme. Jeg prøvde dette i flere timer før jeg til slutt måtte innse at jeg ikke var høy nok til å bruke denne beta`n. Alternativet var en ren dyno med kontrolert å miste beina og prøve å ta svingen. Uten optimal friksjon virka dette ekstremt hardt:( Bulder`n krever og en mengde pads som ikke er like lett å oppdrive hver gang.
Da vi fortsatt ikke hadde satt flyttet etter 2 dagers arbeid bestemte vi oss derfor for å gå vidre. Jeg ville ikke gå helt tomhendt så jeg satte meg ned og gikk sitstarten til Jungle Book opp i 7A`n jeg hadde flasha tidligere for en soft 7C kalt Baloo the Bear:)

"Cruxet på Jungle Book"

Stephen og jeg bar så alle padsa ned til Fantoman (7C) hvor vi skulle møte Hannah. Vi hadde kikka på denne dagen før, men da denne sto i sola hadde vi ikke prøvd. Hannah var blitt gira og ville prøve den i dag. Jeg ble med å prøvde litt, men da jeg var helt utslitt etter Jungle Book ble det fort bare Hannah på bulder`n. Hun fant raskt bra beta og begynte å linke flytta. Etter et par forsøk fra bunn falt hun på rot i slutten. Etter å ha falt i slutten flere ganger satt flytta og hun satte nok en ny pers:)

"Hannah går Fantoman 7C"

Caroline, Therese og Torstein hadde hviledag og var å henta kassa på verksted. Klutsjen funka igjen, men operasjonen hadde kosta oss 1200 franc (ca 6900 kr)...
De hadde og vært en tur i Biasca og fått tak i en brosjyre over hus og leiligheter til leie i området. Det var ikke mange aktuelle hus å oppdrive men de hadde kjørt litt rundt å sett og funnet et de var gira på.
Huset var et par hundre år gammelt, lå langt oppe i fjellsia, hadde problemer med strømmen og var stort. Vi flytta inn samme kveld:)
Neste dag kjørte vi opp til Brione for å se om Frogger var tørr. Det var den desverre ikke så vi labba 30 min i snø opp til knæra opp til Molunk i stedet. Denne var heldigvis tørr så turen opp var ikke helt bortkasta.
Jeg hadde følt meg litt små pjusk hele dagen så bestemte meg for å hvile og se på. Torstein, Caro, Stephen og Therese var derimot gira og gikk på. Therese hadde falt av toppen på en tidligere tur og var psyked på å få rydda opp. Hun huska desverre ingen beta så de brukte en stund på å finne sekvensen. Therese fant omsider sin beta, satte seg ned et par ganger og gikk bulder`n. De andre prøvde en stund til, men det nærma seg kvelden og fuktigheten begynte vokse på taka. På tide å kjøre hjem.

"Therese går Molunk 7C"

De vi leier huset av snakker ikke engelsk men tysk og fransk. Caro imponerer stadig og klarer på et vis å føre en samtale med de på fransk. Elektrisiteten skulle de tydeligvis komme å fikse, men dette hadde enda ikke skjedd. Huset er av stein og er grisekaldt på kvelden. Vi har heldigvis en stor mengde ved og en gedigen peis. Kombinert med stearinlys for opplysning skaper det en spesiel middelaldersk stemmning.

"Peis"

Vi begynte endelig å få roa på at været var mer stabilt her og forholda begynte å komme i Chironico. På tide å begynne å prosjektere:) For mer om dette, stay tunned.

Wang

Noe helt annet

2010-03-10T10:16:00.000-08:00

Jeg hadde egentlig lagt videokameraene på hylla og gått over til foto da dette er så mye mindre tidkrevende, men innerst inne har jeg alltid vært en film mann.
Da jeg så filmene til Keith Bradbury (The Outsider, Between the Trees), ble jeg igjen motivert for å lage film. Jeg hadde 2 videokamera liggende fra tidligere, men som teknologien utvikler seg har de på et par år blitt helt utdaterte... Rett før vi dro valgte jeg derfor å investere i et nytt HD kamera. Skal man først lage film så skal det være kvalitet:)

Planen var egentli bare å lage en liten film av Torstein og meg, men nå som jentene har hengt seg på oss har muligheten for et større prosjekt åpnet seg. Jeg lover ingenting, men det kan kanskje på sikt bli noe mer en bare små klipp;)

Her er en liten teaser av hva jeg har filmet så langt. Enjoy!

En kasse til besvær del 1

2010-03-01T15:34:00.000-08:00

Vi hadde leid giten i Font fram til den 18. Gira på å få gått så mye som mulig de siste dagene lada vi batteriene i kassa fra giten og utsatte problemet med den manglende dynamoreima. Så var det plutselig den 18 og Therese skulle til Sveits. Vi fikk ikke leid giten en dag ekstra heller så jeg lot meg overtalle til å begynne å kjøre på kvelden og finne et verksted underveis.

"Siste kveld i giten"

Ettersom Therese var litt psyka etter å ha kjørt hele veien fra Stavanger til Font hadde jeg lovt henne at skulle få låne Torstein som reserve sjåfør på vei til Sveits. Dette betyde i praksis at jeg skulle kjøre kassa hele veien alene. Dog med Caroline som selskap:)

Vi hadde delt opp turen i 2 etapper.
Etappe 1: kvelden den 18, kjør etter gps`n så langt vi gidder og parker et sted for natta.

Etappe 2: kjør resten av veien.

Den første etappen gikk bra, inntil vi stoppa for å tanke. Kassa ville ikke starte igjen. Fiksen til den hjelpsomme franskmannen hadde vist gått ut på dato og starter`n var nok en gang ute. Litt kreativ parkering i nedoverbakke og en råsterk Caroline til å dytte og vi var heldigvis raskt tilbake på veien igjen. Vi fikk inn en gode 4-5 timer kjøring og kom et godt stykke ned i frankrike før vi alle 4 la oss inne i kassa. En noe trang opplevelse med alle padene og utstyret også der inne...

Vi våkna til nok en dag med regn og en kald motor, heldigvis hadde vi parkert på toppen av en lengre bakke. Etter noen start forsøk og en del dytting var vi tilbake på veien. Det bøtta ned og vindusviskerne gikk for fult. Etter en stund gikk de gradvis saktere og saktere inntil det punktet det begynte å bli kritisk lite batteri og på høy tid å finne et verksted.

Vi fulgte gps`n til det første verkstedet den fant. Her fikk vi fint på fransk at de ikke tok inn Wolksvagen. Karen i kassa var dog ikke helt ubrukelig og søkte litt på nettet for oss og til han fant en adresse til et Wolksvagen merkeverksted i en anna by en 20 min vidre på motorveien.

Uten så mye anna valg kjørte vi vidre. 20 min ble fort 30 da jeg ikke skjønte hvor gps`n ville og endte i feil retning på motorveien. Da vi endelig kom fram var batteri nivået så lavt at vindusviskerne kun gikk et par ganger i minuttet...

Med kryssa fingre gikk vi inn bare for å bli vidresendt til nok et Wolksvagen verksted en 25 min vidre. Det eneste positive var at verkstedene lå på vei mot Sveits og ikke i feil rettning. Litt psyka på hvor lenge vi ville se noe kjørte vi så vidre igjen. Vi hadde en teori om at motoren på kassa kunne gå helt uten batteriene, og den var nå i ferd med å bli satt på en prøve.

Denne prøven skulle den desverre ikke klare. Vi hadde akkuratt tatt av motorveien med gode 15 min igjen da hele kassa bare døde. Det var ikke anna å gjøre en å dra fram en gammel slackline og bli taua den siste biten av den lille Renaulten til Therese.

"Slacklina"

Dette skulle vise seg å være en større utfordring en man skulle tro. Det bøtta fortsatt ned og uten vindusviskere var sikten så godt som fraværende. Uten motoren på var i tilegg bremsene ekstremt treige og tunge. At slacklina vi dro med kun var 2-3 meter hjalp heller ikke på adrenalin nivå på Caro og meg bak i Kassa. Torstein kjørte Therese`s bil litt i rykk og napp, slik det ofte blir med rundkjøringer o.l. med en diger kasse på slep. Lina røyk heldigvis bare 1 gang og etter noe som virka som en evighet kom vi fram til verkstedet:)

"Reim nr. 4"

Her hadde vi endelig litt flaks og fikk bytta reima. Starter`n rista de bare på hode over og forsvant tilbake inn på pauserommet. Vi dytta så kassa igang igjen og med nyfunne krefter rulla den vidre hele veien til Sveits uten flere episoder:)

Sveits

Litt usikre på om kassa kom igjennom tunnelene opp til Crescanio tok vi ut målebånd og prøvde å kjøre opp med Therese sin bil for å se. Vi kom 50 meter opp veien før vi ble stoppa av noen gjetere og en større saueflokk...
Vi stakk så tilbake ned til klatrevertshuset 1001 bloc (i Crescanio) for å høre om forholdene i Chironico. Det var litt uvist men lokalhelt og eier Andreas hadde trua så vi kjørte opp for å se.

Vi labba inn til midten av feltet til en sektor kalt Centrale. Vi hadde fått selskap av Stian og Tore fra Stavanger som guida oss litt rundt. De hadde kommet ned kvelden før og bodde nå på 1001 bloc for vinterferien. Det lå en go del snø, men mye var overaskende tørt selv om det hadde regna stort sett hele dagen før. Sola skinte og nordavinden blåste nok til å tørke det meste raskt. Det var kaldt men ikke for kaldt og Therese og Torstein var gira.

Jeg vandra litt rundt og irriterte meg over den uvante føreren før jeg tok meg sammen og bestemte meg for å slutte å oppføre meg som en trassen liten kid og teste noen bulder. Jeg begynte på et oppvarmings sva med Stian og Tore og gikk noen 6A-6B+ greier før jeg hoppa rett på ståstarten til klassikeren Les Cliques à Claques (7B+)

"Les Cliques à Claques"

Jeg fant ikke helt ut av betan og bestemte meg for å prøve noe anna. Det meste viste seg som antatt og være svært krimpy og Therese var i himmelen. Jeg flasha en 7A og ble med Tore og Stian på nok en 7B+. Denne hadde et par krimpy sidetak (vistnok kalt jugs) vidre til en skarp liten krimp før en dyno til en sloper med en god krimp. Vi prøvde en go stund men sleit med alt fra å etablere på bulder`n til å henge den lille skarpe krimpen. Så kom Therese... Hun testa et par ganger, låste av og tok den lille krimpen, satte så foten høyt og låste av og strakk statisk opp til toppen der vi vanlige mennesker hopper. Hun virka sterk i Font, men her er hun i en klasse for seg selv.

"En kald men gira Therese"

Litt oppgitt av min mangel på krimpestyrke gikk jeg tilbake på Les Cliques à Claques. Cruxet på denne er en stor åpen pinch med venstre hand. Etter å ha justert betaen litt gikk jeg endelig stå starten (7B+) og var klar for å teste sitten (7C). Jeg brukte resten av dagen på denne, men forholda ble bare dårligere ettersom det ble mørkere og jeg falt av pinchen hver gang. Therese hang seg på men kom seg ikke forbi pinchen. (Yezz!)

"Les Cliques à Claques 7C"

Det var en lørdagskveld og Caro og jeg laga middag først mens de andre var borte og dusja på 1001 bloc. Vi åpna en flaske vin til matlaginga, og da Torstein og Therese stakk hodet inn var den så godt som tom. Therese så flaska og ville og ha vin. Dette førte til åpninga av nok en flaske. Denne førte så til en tredje, en fjerde, en femte og så litt rom. Jentene tok den enda litt vidre med noen jegershots på en lokal bar mens Torstein og jeg chilla med en 6 flaske vin.

"Yarr"

Dagen derpå var en av de verre på lenge og vi brukte halve dagen bare på å komme oss opp til Chironico. På parkeringa ble Caro liggende igjen på paden for å hvile litt mens Torstein, Therese og jeg labba ned til 101 feltet. Dette har en av de lengste anmarsjene og er plassert langt nede i lia med kjipe motbakker i alle rettninger. Jeg kom meg knapt til bulder`n jeg skulle se på før jeg var utslitt. Bare å bære paden ble et ork uten like. Ingen buldring i dag... Therese og Torstein var litt mer optimistiske og prøvde og varme opp men etter å ha blitt shut down av en 5`r innså de og at det var sjangseløst.

"For sliten til å stå, for sliten til å gå"

Stephen fra Bergen hadde kommet i løpet av natta og hadde hengt seg på oss om morran. Han var den eneste som klarte buldre, men da vi var for slappe til å kunne spotte (eller stå oppreist) var vi nok heller dårlig selskap...

"Stephen på en 7B like over 101 feltet"

Nærmere kvelden bestemte jeg meg likevel for å prøve litt mer på sittstarten på 7B+`n jeg hadde gått dagen før. Dette gikk som forventet dårlig og førte kun til at jeg ble mer sliten og sårfingra... Caro hadde og kommet seg opp i løpet av dagen og på mystisk vis bakset seg opp en 6C. Det hadde vært perfekte forhold hele dagen og vi var alle litt bittre for å ha kasta den bort.

Dagen etter tenkte jeg å hvile å gå rundt å kikke litt på diverse problemer og kanskje ta noen bilder. Dette skulle da ikke skje da Torstein hadde klart å parkere kassa i motbakke noe som gjorde livet svært hardt for meg alene uten startmotoren. Jeg sto ute å frøs i 2 timer å mekka på den uten hell og måtte innfinne meg med en hviledag inne på 1001 bloc. Her satt Stian og Tore. Med en kombinasjon av ticklista på 8a.nu og youtube, satt vi å leta etter potensielle prosjekter og ble gira. Det hadde regna en del om natta og var fortsatt fuktig i lufta så jeg hadde ikke mye tiltro til at de andre skulle få godt no særlig. Jeg ble derfor svært overaska da de kom tilbake og Therese hadde gått en 8A kalt Alphane Moon på ca 1 time. Typisk egentli da jeg har dratt rundt på masse kamerautstyr i en måned at hun skal gå noe virkelig hardt den ene dagen jeg ikke er med...

"Caro går en klassisk 6C på Centrale i Chironico"

Dagen etter hadde det regna enda litt mer og det var overaskende få tørre bulder å finne. Jeg har slitt litt med smerter i biceps etter for mange klemmebulder og skulle egentlig holde meg vekk fra Les Cliques à Claques sittstarten, men da nesten ingenting anna var tørt ble det å varme opp og gå på den igjen. Den hadde da desverre 8 franskmenn på seg før jeg var ferdig å varme opp så jeg ble like greit med Torstein og Therese opp til Le Pillier (8A) for å se om denne var tørr.

"Therese vurderer huden før et støt på le Pillier 8A"

Det viste den seg å være og Therese ble gira. Vi gikk litt vidre å så på resten av feltet da det var kø på denne å. Vi fant desverre ikke noe mer som så fristende ut og var tørt. Folket som hang på le Pillier begynte å gi seg og Therese var raskt frampå. Hun prøvde først å flashe nabo bulder`n le doights verts (7C/+) og falt på det siste litt harde flyttet da hun såvidt misset taket... Hun gikk så vidre over på le Pillier (8A), jobbet litt på flytta og gikk den etter først å ha falt av helt på toppen i forsøket før. Sterkt!

"Therese går le Pillier 8A"

Jeg baksa meg endelig gjennom sittstarten på Les Cliques à Claques (7C) og stakk over på Le Vent nous Porterà (8A). Starttaka var våte og den første greie krimpen var fuktig men brukbar. Jeg begynte så smått å teste flytta og etter en del forsøk på teknisk beta endte jeg med en brutal dyno til en skarp krystal på siste flyttet. Buldret betår av en knotete liggestart på noen små tak til en grei krimp. Vidre kommer et par justeringsflytt før et stort dynamisk flytt som er noe lengdeavhengi ut til en grei sloper. Her svinger man så beina rundt og setter opp til den siste dynoen som er delvis blind fra en litt rar kroppsposisjon til den nevnte skarpe krystaljuggen.

"Le Vent nous Porterà 7C+"

Det første store flyttet gikk jeg på et par tre forsøk, dynoen tok litt mer tid å finne ut av, men gikk også den etter 15-20 min med psyking og halveisforsøk. Kunne nok linka bulder`n der å da hadde start taka vært tørre, men da de ikke var det pakka vi sammen og trakk tilbake til bilene.

Det var på tide å få fiksa starter`n på bila da vi etter flere slitsome dytte økter var blitt ganske lei av at kassa hele tia var avhengi av folk til å dytte for å komme noen steds. Jeg var gira på å få gått 8A`n jeg prøvde dagen før men som vanlig var vi litt treige om morran og kom bort på verkstedet mitt i siesta`n... Etter en del venting tok de endelig inn kassa. Starteren kunne desverre ikke repareres og en ny måtte bestilles. Dette ville ta noen timer og vi ble nødt til å chille og vente bort hele dagen i Bellinzona...

"En kasse til Besvær"

Torstein og Therese hadde hviledag uansett så de tok det ikke så tungt, men jeg var litt skuffa. Vi fikk dagen til å gå ved å labbe litt rundt og se på ting + jakte på en blå t-sjorte til Torstein som vi ikke fant. Vi fant en gul en, men etter en del nøling ble det ikke den heller. Ut på ettermiddagen fikk vi henta kassa, 700 Franc (ca. 4000 kr)! Den starter lett igjen da uten verken nedoverbakker eller intens dytting så er vel verdt det...

"Bellinzona"

Dagen etter skulle Hannah komme tilbake etter å ha vært borte en uke på landslagsamling i Oslo. Torstein, Therese, Caro og jeg hadde bod inne i kassa alle 4 i en uke og det var på tide å finne et sted å bo med plass til 5. I teorien tar nok kassa 5 “gode venner” om 3 ligger nede og halveis ruller oppå hverandre, men komfort faktoren er nok ikke mye å skryte av. Uansett så ville vi ikke teste denne teorien.
For å prøve å få mest ut av dagen før Hannah skulle hentes kjørte vi opp å parkerte for natta i Chironico. Planen var en tidlig start, men som vanlig ble det med planen. Når vi omsider kom oss på craget fikk Torstein og Therese endelig gått Birds (7C).

"Therese går Birds 7C"

De hadde begge egentlig gått denne dag 1, men etter å ha sett noen videoer på youtube og snakket med litt folk fant vi ut at buldern egentlig startet i en litt unaturlig lavere liggstart en den de hadde startet fra, noe som gav et par ekstra flytt. Therese gikk den raskt fra denne lavere starten og mente det ikke hadde noe særlig å si for graden. Torstein var litt umotivert for å repetere og brukte litt lengre tid, men fikk til slutt gått den han og.

Vi gikk så vidre opp til le doights verts (7C/+) som Therese nesten hadde flashet et par dager før. Hun tunna så inn det dynamiske flyttet hun hadde falt av på i flashen og gikk den raskt fra sitt. Så var det min tur.

Jeg skulle på Le Vent nous Porterà (8A). Start takene var så godt som tørre og resten av bulder`n hadde gått greit sist. Jeg knota rundt på førsteflyttet lengre en forventa, men fant til slutt en beta som fungerte og kom meg inn i det første store dynamiske flyttet.

"Det første dynamiske flyttet"

Dette gikk lett hver gang, men den siste dynoen falt jeg av en gode 5-10 ganger før jeg endelig traff taket bra nok og hang igjen. Pers:) Det kjentes desverre litt for lett ut så den holder neppe graden, men fin bulder var det uansett.

" Jeg sticker den siste dynoen og går Le Vent nous Porterà 7C+"

Det var nå på tide å kjøre ned til Bellinzona og plukke opp Hannah. Jeg var ferdi for dagen så jeg skulle kjøre mens Torstein og Therese skulle bort å prøve Vitruvian Man (7C) I skumringa. Caro hadde forsvunnet ned på Doctor med Dent (7B) litt tidligere på dagen og sendte meg nå en melding om at hun sto å steikte koteletter et sted I Biasca og hadde funnet et sted alle 5 kunne bo fram til søndag (dette var en torsdag).

"Caro på klassiker`n Doctor med Dent"

Nøyaktig hva som skjedde er litt uvist, men i grove trekk hadde Caro på vei ned til bulder`n møtt på ei dame. Hun leide et hus nede i den lille byen Biasca og viste seg å være norsk. Hun skulle flytte ut på søndag men vi var velkomne til å bo der fram til da.

Jeg gav beskjeden vidre til Torstein og Therese og satte meg i kassa og kjørte inn til Bellinzona. Her fant jeg Hannah ventende utforbi jernbanestasjonen. Vi hadde knapt rullet 20 meter før jeg kjente at noe var galt med kassa (igjen!). Klutsj pedalen gav mye motstand og i det jeg satte den i 3 gir låste den seg helt. Jeg prøvde å gire igjen, men pedalen var ubevegelig. Vi rulla ned til det første lyskrysset før 3 gir ble for tungt og jeg måtte sette kassa i fri til det ble grønt.

Med motoren igang var det nå umulig å sette den i gir uten klutsjen. Jeg tenkte ikke så langt som at det var mulig å slå av motoren og starte den i gir, så det ble til at Hannah måtte ta rattet mens jeg dytta kassa inn på en liten parkeringsplass 50 meter lengre nede i veien.
Her ringte vi Torstein og Therese som kom kjørende for å hente oss.

Da vi ikke var mer en en 20 min fra verkstedet vi hadde hatt kassa på dagen før, valgte vi like greit å taue den direkte dit. Jeg overnatta så i kassa mens de andre dro til Biasca. Jeg sov godt å lenge nå som det var god plass og trilla den ned en liten bakke og rett inn på verksted på morran.
Sjefen var ikke inne og de 2 andre snakka ikke et ord engelsk. Jeg klarte likevel å forklare problemet ganske raskt ved å mime en girebevegelse med en vrang pedal og ordet finito.

De satta seg inn å testa pedalen, mumla noe på italiensk og gikk tilbake inn og henta en trilleplate og et gedigent brekkjern. Bare å se verktøyet mannen hadde valgt gav en dårlig følelse. Mekanikern rulla seg så inn under kassa og banka og dro i brekkjernet uten å komme noen vei. Han starta den så i revers å fikk kjørt den inn på en bukk og løfta den opp.

Her prøvde han å peke og forklare noe på italiensk men da jeg ikke har tilbrakt nevneverdig mye tid under en bil skjønte jeg ikke helt hva han ville fram til. Jeg ringte så opp Andreas på 1001 bloc som fungerte som tolk. Han forklarte at problemet satt skjult inne i motorblokka og at de ikke hadde tid til å åpne opp å se på det i dag. De kunne heller ikke gi en sikker pris da det var litt uvist hvilke deler som måtte byttes men de tippa ca. 1200 franc (ca. 6700 kr...) Det var nå fredag. Jeg fikk avtalt å levere kassa på mandag og kjørte avgårde i førstegir tilbake mot Biasca.
De første tre gira på kassa er ganske lave og jeg hadde en teori om at den kunne starte i så høyt som 3 gir bare en hadde en liten nedoverbakke. Dette fungerte bra og jeg suste avgårde i 60. Jeg møtte litt motstand da jeg kom bak en buss på en trang vei og måtte stoppe. Jeg putra så vidre i andre gir en stund til en ny nedoverbakke dukka opp. Da var det bare å kjøre på nødblinka, slå av motoren, gire til 3 og starte. Turen vidre gikk greit og jeg var i Biasca på knappe 30 min.
Her møtte jeg opp med de andre og vår nye husvert Linn. Hun viste seg å være en veldig hyggelig og gira dame. Hun hadde vært i Sveits å buldra hele høsten og var nå ganske tom for penger og måtte hjem for å jobbe.

"Inne i hus igjen"

"Kveldsstemning"

Alle hadde hatt hviledag på fredag og nå var folket igjen klar til å støte. Vi ble alle med Linn opp å så på prosjektet hennes. En hard krimpy 3 flytts 8A kalt Kit Dynamite. Hun hadde jobba på det ene flyttet i 3 måneder nå og var fortsatt dødsgira. Imponerende. Hun var litt gira på at Therese skulle teste hennes beta for å se om det i det heletatt var mulig, men Therese ble ikke veldig motivert av linja og bestemte seg for å gå på Doctor Pinch (7C+) og Doctor Crimp (7C) i stedet. Caro ble igjen for å spote Linn da hun ville vidre på Doctor med Dent (7B) etterpå, mens Therese, Hannah, Torstein og jeg gikk opp til Doctor Pinch.

Hannah og jeg prøvde å varme opp på en 7A kalt Doctor Small, men fant fort ut at det var en dritt bulder og gav det opp. Torstein og Therese varma opp på noe litt mer juggy på en kjedelig vegg litt lengre borte. Therese prøvde så litt på noe hardt før hun gikk vidre ned på Doctor Pinch. Hannah og jeg gikk opp på nok en 7A for å varme opp litt mer og knota rundt på denne en stund før vi til slutt og kom ned til Doctor Pinch. Therese og Torstein var da godt i gang sammen et par lokale karer og Therese hadde allerede falt av topp flyttet fra bunn.

Bulder`n står i fører`n som 8A+ men er i virkeligheten mer som 7C+. Det var som det ofte er her vanskelig å si hvor lavt man måtte starte (sittstart er vist ikke alltid de taka du når sittende her...) så for å være helt sikker starta Therese så lavt som mulig og fikk et par ekstra tunge flytt helt i bunn som de lokale sveitserne lett hoppa over. Topp flytta er ganske kjipe og vi andre dreiv å sleit med de fra stående etter cruxet. Therese falt så et par ganger til i toppen før hun til slutt sendte bulder`n.

"Therese går Doctor Pinch 7C+"

Therese og Torstein gikk så vidre opp til Doctor Crimp (7C) mens Hannah og jeg gikk ned til Doctor med Dent (7B) for å henge oss på Caroline og prøve denne. Vi kom ned akkuratt i tide til å se Caro gå bulder`n og etter et par forsøk var Hannah og oppe. Jeg skulle flashe men klarte ikke bestemme meg for hvilke sko jeg skulle bruke, valgte feil og glei av et gedigent fottak helt i bunn. Småforbanna bytta jeg sko og gikk på fra bunn igjen og cruisa bulder`n lett... typisk...

"Hannah går Doctor med Dent 7B"

Therese gikk vidre til å crushe Doctor Crimp (7C), mens Torstein kom nær men ikke helt opp. Vi dro så hele gjengen tilbake ned til huset til Linn og diska opp en stor felles middag. Deilig avveksling fra pasta tuna som vi har kjørt den siste uka.

Søndagen gikk med til å flytte ut av huset til Linn og flytte jentene inn på 1001 Bloc. Her tenkte vi bli noen dager til vi fant oss et eget hus vi kunne leie. Torstein og jeg sov ute i kassa da vi hadde den en siste natt før den skulle på verksted.

To be continued...

Wang

2010-02-21T12:10:00.000-08:00

Karl og Lisen landa seint på kvelden på Beauvais på nordsia av Paris.

Da ingen av de hadde vært i Font før var jeg litt bekymra for at de skulle dra en Caro og ta toget ut av byen i feil retning. Da de i tillegg landa såpass seint hadde vi sendt de instruksjoner for å ta toget til Font hvor jeg skulle plukke de opp.
De tok en buss inn til Paris og ble fort stoppa av at metro og tog slutta å gå.
Jeg hadde allerede kjørt inn til Font og måtte bittert nok snu og kjøre tilbake. De måtte så overnatte i Paris og ta toget direkte til Malesherbes neste dag.
I god stil endte de opp på paden under en trapp midt i byen:) Dagen etter starta de tidlig og etter mye rot med buss for tog, mangel på cash og minibanker kom de til slutt fram.
Jeg plukka de opp og kjørte de rett ned på Buthiers feltet hvor Therese og Hannah allerede hadde gått Magic Bus (7B/+).

Det snødde ganske kraftig, men det dempa ikke Karls motivasjon. Caro ble igjen med Karl og Lisen på bulder`n mens Hannah og jeg dro ned på la Cocinelle (8A) med agregat og hårføner.
Hannah var noe skeptisk, men jeg var gira og det var ikke noe anna tørt så hun hang seg til slutt på. Jeg går greit alle flytta med untak av et merkelig tåhook flytt. Det var ingen overaskelse at jeg ikke fikk det til nå heller men Hannah derimot fikk lagt den merkelige tåhooken i 3 forsøk og ble plutselig gira. Før vi fikk prøvd noe mer kom det desverre nok en krafti snøbyge og vi måtte pakke ned å gi opp bulder`n...
Vi pakka alle inn i bilene og kjørte vidre bort til Elephant for å se om det var noe tørt der. Kjøreturen tar vanligvis 15 min, men det ble fort nærmere 40 da franskmenn med sommerdekk rulla rundt og skapte kaos over alt.

"Karl foran elephanten"

Vi hadde en snøballkrig før vi sendte Karl på Barre Fixe. Det var surt og kaldt og resten av gjengen var ikke motivert for å varme opp og prøve når uttoppinga var våt-ish og dekt i snø. Vi etterlot Karl ved bulder`n så han skulle få prøvd litt og viste de andre litt rundt på feltet.
Like før mørket kom var vi tilbake ved bulder`n uten at Karl var merkbart nærmere. Therese lånte et par sko av Caro bare for å få gått noen flytt og gikk bulder`n lett opp til den lette toppen (5-ish) før hun hoppa av. Man kan vel si hun «Gulla» bulder`n selv om hun selv ikke vil godkjenne bestigningen:)

"Karl på barre fixe"

Neste dag våkna vi opp til konstant snøvær. Jeg hadde likevel troa på at noe kunne være tørt da det var et par minus og snøen kun la seg på utoppingene. Jeg fikk med meg Karl, Lisen og Hannah og kjørte bort til J.A Martin feltet.
Her sjekka vi først Vandale (7C), men det lå is på slopersa på toppen... Vi gikk så vidre over haugen til l`Étrave (7B+) hvor utoppinga «vanligvis» er sånn tålelig grei. Det snødde desverre såpass kraftig at det var umuli å børste av snøen før ny kom å la seg. Padene ble og fort dekt i snø og frustrasjonen var stor mellom forsøk da en landa på en snødekt pad og måtte tørka skoa mellom hvert støt. Det begynte i tillegg å skurme og temperaturen droppa merkbart flere grader.
Det viste seg håpløst å klappe opp til toppen med all snøen, så det ble ikke mange forsøk før vi ga oss for dagen.

"l`Étrave"

Vi labba så litt demotiverte ned til kassa som valgte å slå seg vrang. Denne gang var det starter`n som ikke fungerte. Gamle ledninger hadde til slutt svikta og kontakten forsvunnet. Vi åpna motor rommet å kikka, men uten å helt vite hvordan starteren egentli så ut eller hva vi kunne gjøre for å fikse den var vi litt lost.
Heldigvis er det en gammel dieselbil og man kan trillstarte den og omgå starteren helt. Vi hadde en liten bakke og et forsøk. Vi prøvde, fikk den nesten i gang, men bare nesten...
Dette feltet ligger et stykke ute i skogen med kun et hus ved parkeringa. Mannen i huset kom tilfeldigvis hjem å så oss trille rundt og kom bort for å tilby sin hjelp.
Han kikka litt rundt og spurte om å få se motoren. Motoren er litt irriterende plasert bak under senga og 3-4 pader, og det var med litt motvilje jeg dytta alt ut igjen og åpna opp. Hva kunne det hjelpe at han fikk se motoren?
Fyren viste seg å være en veldig motorinteressert ingeniør med et lite verksted bak i bila. Han fant fort starteren, dro fram en mengde verktøy og skrudde i vei.
Han sendte fort Hannah og Lisen bort til huset og dama si hvor de kunne sitte inne og drikke te mens «mannfolka» sto ute å mekka.

"Hjelpsom franskmann"

Etter å ha skrudd av starteren testa han ledningene og fant ut at det var dårlig kontakt i en av ledningen som var problemet. Han klippa den litt, dro fram en loddebolt og vips var bila fin igjen.
Med alle delene skrudd tilbake på plass insisterte han på at vi ble med inn i huset for litt kaffe, kaker og wiskey.
Vi var blitt ganske kalde av å stå å henge ute så litt varm drikke og peis var ikke feil.
Jentene var egentlig klare til å dra etter å allerede ha ventet der inne et par timer, men nå var det bare å bli sittende.
Vi ble sittende en stund å prate og ble invitert til å komme å bo der en uke eller to en senere font tur:) Hjemturen ble interessant da de tydeligvis ikke er veldig hissige på å brøyte veiene i Frankrike.
Kombinasjonen vind og kraftig snøvær hadde føket igjen alle de små veiene gps`n liker så godt og det føltes til tider mer som å kjøre en båt enn en bil der vi dreiv til tider ukontrollert rundt om i løssnøen.
Resten av gjengen hadde vært på macdonalds og hengt på internett og spist macnugets. På vei hjem hadde de kjørt i noen store snøhauger og på et vis mista servoen på Thereses bil.
Da vi skulle ut om morran fant Therese servoreima liggende løst i motoren. Etter noe småmekking fikk vi den på igjen og kom oss på craget.
Det hadde slutta å snø, var kaldt, antydning til sol og den beste friksjonen så langt. Problemet var bare at det lå mye snø/is på utoppingene, og font har desverre en del utoppingsproblemer...
Vi dro ut til Franchard området for å gå klassiker`n Deux Faux Plis en Plats Réels (7B+). Vi fant noen tørre oppvarmingsproblemer og fordelte oss litt. Karl, Lisen og jeg gikk bort på et kult lite takoverheng like ved bulder`n. Her repeterte jeg raskt en 7A+ og gikk en 7A jeg ikke hadde gått før.

"Lapin ou Canard 7A"

Resten av gjengen kom bort og Hannah og Caro ble igjen med Lisen på takoverhenget mens Karl, Torstein, Therese og jeg gikk over på Deux Faux.
Karl gikk den først og jeg fulgte på like etter:) Torstein og Therese kom ganske nær men ikke helt opp.

"Deux Faux Plis en Plats Réels 7B+"

Neste dag hadde vi ambisjoner om å komme oss tidli ut så vi var klare ved kassa allerede klokka 11! Da var batteriet selvfølgelig flatt og vi måtte ut med startkabler...
Nærmere 12 var vi på veien. Vi hadde fordelt oss på 2 biler. Karl, Therese, Torstein og jeg tok kassa og stakk til le Mandarin (8A) for å teste denne, mens Hannah, Lisen og Caro dro til Bas Cuvier for å gå Holy Moley (7A+).
Toppen var helt dekt av snø og vi måtte bruke en grei time på å få renska denne skikkerlig. Det var og helt umulig å få varma opp på denne bulder`n da det i hovedsak er 2 flytt.
Friksjonen var heller ikke optimal og steinen begynte fort å svette når vi ble 4 stk som konstant tok på taka.
Therese og Karl klarte å etablere midt i bulder`n å gå det siste flyttet, men crux flyttet ut med foten fant vi ikke ut av og det tok ikke lang tid før vi gav opp.
Jeg flytta så padene over på 7C`n rett sidenav (la Mandarine) og prøvde litt på flytta her i stedet. Det tok ikke lang tid før hele gjengen var på denne i stedet.
Jeg har hatt 2 dager på denne før og falt av crux flyttet minst 20 ganger før. Det var derfor ekstra deilig å statisk låse av og gå dette greit nå. Jeg hadde så et par forsøk fra bunn og gikk bulder`n:)
Resten av gjengen var litt mer gira på å dra vidre, så vi pakka sammen og gikk ut til kassa.
Denne hadde desverre fortsatt flatt batteri og vi begynte noe som skulle bli et langvarig dytte prosjekt. Veien var tålelig flat, men mye is og hardpakka snø gav dårlig grep for de som dytta. Vi bytta litt på, og kom til tider nær å få den i gang, men det skulle vise seg vanskelig.
Vi blokkerte heldigvis veien ganske bra og da det til slutt dukka opp en anna bil hadde de nesten ikke noe anna valg en å gi oss litt starthjelp:)
Da batteriet fortsatt var flatt hadde jeg blitt litt mistenksom og sjekka motoren, og tro det eller ei så mangla dynamoreima igjen!
Da bila går fint uten strøm kjørte vi vidre til Bas Cuvier og de andre. Her var vi sikre på at vi kunne slenge ut startkablene å få bila igang igjen.
Vi labba inn og fant de på Holey Moley (7A+).

"Therese lapser på Holey Moley 7A+"

De hadde falt av toppen fere ganger, men forholda hadde blitt litt dårlige igjen. Etter å ha latt bulder`n hvile litt kom friksjonen tilbake og vi fikk igang et bra sendetog med først Torstein, så Therese, Hannah og Caro. Jeg har gått den før og prøvde ikke og Karl var mer gira på å prøve noe anna.

"Caro går Holey Moley 7A+"

Vi gikk så å prøvde litt forskjellig rundt som folk hadde børsta av toppene på. Jeg kom nær på både l`Abattoir (7A+) og Infidéle (7B+) men gikk ingen av de. Karl og jeg var gira lenge etter de andre hadde gitt seg og bestemte oss for å bli igjen å prøve litt mer mens de andre stakk på butikken.

"Jeg bakser på l`Abattoir 7A+"

Vi fikk starthjelp av en gjeng tyskere jeg hadde møtt noen ganger tidligere og rulla avgårde mot huset i mørket. Det var 40 min å kjøre og batteriene var helt flate.
Vi hadde ikke tenkt over denne problemstillinga i dagslyset, men nå som det var mørkt hadde vi jo nesten ikke lys på bila!
Resultatet ble at Karl måtte holde en lykt ut av vinduet for å lyse opp veien forran oss hele veien. Epic!
Vi så ikke bra, men det fungerte og vi kom oss hjem. Her kobla jeg på billader`n så vi skulle slippe å gjøre det en gang til...
Karl og Lisen måtte dra neste dag og da været var bra dro vi ut for en siste økt med de.
Sliten i kroppen av å klemme og klapse på slopers dro jeg gjengen opp til George aux Chats og krimpe klassiker`n Rubis sur l`Ongle (7B+). Karl og Lisen fikk en times verdt av forsøk før de måtte stikke.
Hannah har hull på flere fingre og måtte fort gi seg på små skarpe krimpere. Therese var ikke helt gira men dro seg likevel opp på imponerende vis. Bulder`n var etter hennes standard veldig høy, og da det var snø og is på retur svaet ble det nesten en større utfordring å komme seg ned en å komme seg opp.
Jeg prøvde en stund, men tynn hud og slitne muskler etter dagene før førte til at jeg gav meg etter å ha tatt på «rubis» krimpen men falt av.
Vi kjørte så vidre til Bas Cuvier igjen for å se om Bleau`s Art på Merveille var tørr.
Mens resten av gjengen gikk inn dit sneik jeg meg inn på Bas Cuvier og fikk rydda opp fra dagen før og gått Infidéle (7B+) på et par forsøk.
Jeg labba så inn til Bleau`s Art (7B) akkuratt tidsnok til å se Therese toppe ut.
Jeg prøvde så å flashe men falt av på toppen da jeg ikke viste helt hva jeg skulle gjøre med beina...
Etter å ha testa toppen et par ganger fant jeg en lett toppbeta, og et par forsøk senere gikk Torstein bulder`n med den nye beta`n.

"Torstein går Bleaus Art 7B"

Therese og Torstein gikk tilbake til Bas Cuvier for å teste Infidéle, mens jeg ble igjen på bulder`n.
Jeg tok så et kjipt fall i starten da jeg bomma på et klaps og fløy rett på halebeinet på en hard rot utforbi paden...
Litt småforbanna baksa jeg meg så opp bulder`n like etterpå før jeg kjørte de 40 minutta hjem igjen uten å helt klare å finne en smertefri kjørestilling...
Vel hjemme virka hele gjengen ganske slitne. De fleste begynte få dårlig hud og noen bløde fra diverse fingra. Det var på tide med en hviledag...
Hviledagen gikk med på å sove lenge og henge på internett på McDonalds... Vi skulle egentli ha funnet et verksted å fiksa bila, men verken Torstein eller jeg var spesielt motiverte så vi valgte å utsette problemet og chille i stedet:)
Neste dag våkna vi til blå himmel og et par minus. Endelig var det mulig å dra på nesten alle craga. Stemmninga var høy for å få gått litt mengde på rundt 7A-7B så vi dro til Roche aux Sabots.
Her åpna vi med å gå den klassisk softe 7A`n Graviton.

"Caro går Graviton 7A"

Vi gikk så vidre og gikk “pump” 7A`n Zen, før vi gikk på den litt høyere .....
Jeg har prøvd sitten på denne I årevis men aldri fått forhold og kanskje vært litt for svak. Denne gang derimot klarte jeg endelig å dra meg opp. Helt klart det hardeste jeg har gått så langt på turen selv om den kun står i 7B+. Store klapse flytt hele veien hadde meg utslitt og utpumpa før jeg begynte på 7A toppen, jeg klarte likevel å bite tenna sammen og bakse meg opp den siste biten:)

"Hannah går Zen 7A"

Det begynte bli sent, men jeg var gira på en tur bort på Vandale (7C). Etter et par forsøk var jeg oppe å baksa på toppen. Forholda var blitt betydelig dårligere nå i skumringa og frisksjonen på toppslopersa var langt fra optimal. Jeg klora meg likevel fast I hva som føltes som en evighet og justerte begge henda og klapsa meg opp til 1 cm fra toppjuggen før jeg gikk helt tom for kraft og falt ned som et tomt pølseskinn.

"Vandale 7C"

Jeg baksa meg opp en gang til men kraften var bare ikke der for det siste “lette” flyttet. For å spare hud å krefter ga jeg opp med ambisjoner om å komme tilbake neste dag å gå den raskt da i stedet. Therese hadde vært med å prøvd litt men fokusert mer på å gå 7A+`n rett sidenav, men hun var og gira på å komme tilbake. Neste dag var den siste dagen vår I Font før vi hadde planlagt å kjøre til Sveits. Tiden var inne for en større opprydningsdag.
Caro skulle gjøre seg ferdig med Magic Bus. Jeg skulle gå Vandale, et 7B tak på Elephant, Diversion (7B) på Drei Zinnen og en 7A+ ikke langt fra Diversion.
Vi våkna desverre til mildvær og regn. Fuktigheten kom både fra snøen på bakken og lufta og gav helt umulige forhold...

Caro prøvde likevel hardt på Magic Bus og kom overaskende nær. For resten av oss ble det nok en hviledag. Jeg kjørte bort for å se om Vandale kunne tørkes, men da selv starttaka under overhenget var dryppende våte var det håpløst... Typisk Font!
Hannah måtte hjem til landslagssamling, men vi andre er jo egentlig ikke låst til noe som helst. Jeg er fortsatt gira på å bli her å få rydda opp litt mer, fikse bila og ikke stresse med å komme meg til Sveits da jeg fortsatt har 2 skadde fingre...
Therese har vært gira på Sveits hele tia og har klart å gire Torstein bra opp og nå. Været her jobber i mot meg, skjønner godt at folk vil dra om det er mer stabilt der. 4 gode dager på 3-4 uker er jo ikke mye å skryte av...
Font er virkelig et av verdens beste buldresteder om ikke det beste, men dette håpløst ustabile været og det faktum at buldringa er så sinnsykt forholdsavhengi trekker virkelig ned.
Jeg hadde ambisjoner om å få gått ganske mye hardt her nede denne turen da jeg følte meg i form og var gira.
Men når en ikke vet om en får en god dag til kan man ikke prosjektere noe som helst. Man blir låst til å prøve å gå ting på en økt da en gjerne ikke får en ny sjangse. Sveits vil forhåpentligvis være litt bedre sånn sett så jeg får jobba på noen litt hardere bulder og endelig gått noen hardt:)

Wang

When the going gets though...

2010-02-15T09:41:00.000-08:00

Da vi kom til Font var vi ikke spesielt fornøyde med været og forholda. Vi har nå kommet fram til at vi nesten var litt bortskjemte da siden det fram til for et par dager sia hadde gått fra kjipt til håpløst.
Vi starta turen med å buldre 1 dag og hvile 1 dag. Litt mye hviling etter min smak, men da Torstein var redd for skader og jeg allerede slet med en vond arm og 2 fingre før vi kom virka det fornuftig.
Etter ca 1 uke traff hviledagen den eneste fine dagen vi hadde fått så langt...

Frustrerte la vi så hvilinga på hylla og begynte å buldre hver dag det var mulig.
Etter flere umulige dager bestemte vi oss for å ignorere forholda helt og prøve å buldre ikke bare i mellom regnbygene, men også i regnet.

"Våt?"

Vi testa konseptet på en 7B dyno kalt Orgasme Cosmique. Denne er stort sett et hopp ut et takoverheng fra 2 krimpere til en bøtte før en «vanligvis» grei slopy uttopping.
Våte krimpere ga en usikker og ekkel start, våt bøtte tok mye hud og gav Torstein en del interessante fall. Klisvåt uttopping gav psyke og baksing ut av en annen verden.

"Torstein faller og faller...."

Det var bare å innfinne seg med det faktum at å buldre mens det regner i Font er et ganske håpløst prosjekt som gir betydelig mer frustrasjon en glede:(
Heldigvis var tia endelig kommet for å flytte inn i hus. I dagesvis hadde vi gledet oss til å sove i en ekte seng hvor taket ikke kom å slo deg i hodet når du prøvde å krype ned i soveposen eller når du våkna om morran. Få dusja regelmessig uten speedo og bruke reine klær.

Jeg hadde booka en gite nede ved Malesherbes (ved Buthiers for de som er litt kjent i font). Det lå sparsomt med info ute på nett, så det var en positiv overaskelse å se stedet.
Huset har 2 etasjer og er på hele 180m2. Det er 3 soverom, 3 dobbeltsenger, 2 enkle + en sofesofa. 2 bad, tv-stue med peis og stort kjøkken. Med andre ord litt mer en hva vi er vant med:D

"Giten"

Vi flytta først inn sammen med Hannah og Therese som på overbevisende vis kjørte hele veien ned fra Norge (ferge fra kr.sand – hirtzhals) med Therese bak rattet og Hannah som navigatør kun utstyrt med et europakart.
Therese var som vanlig noe i overkant gira på å buldre etter flere dager med kjøring så da vi våkna til regnbyger var frustrasjonen til å ta å føle på.
Det var uaktuelt å sitte inne så vi dro opp på mt. Pivot da jeg ikke hadde helt troen på at noe særlig annet skulle være tørt.
På mt. Pivot er det få bulder, men det finnes en kul 7A (7B med sit) på pockets som nesten alltid er tørr og en kul 7C sit. Vi jobba noe på 7C`n, men den var desverre ganske våt og motivasjonen gikk litt ned.

Hannah gikk så 7A`n og falt av toppen flere ganger fra sitstarten før hun ble lei og vi valgte å gå vidre til 95.2 feltet.

"Hannah prøver Belle Guelle Assis 7B"

"Torstein er sitt vanlige filosofiske selv"

På kartet i fører`n så det ut som det var tålelig grei gangavstand, men den stien vi valgte førte oss over flere små hauger/«fjell» en jeg viste det fantes i skogen. Den gikk og fram og tilbake og rundt innimellom alle steinene den kunne finne, noe som var et helvettes kav med pader på ryggen...

Vi kom så omsider fram til 95.2 i skumringa, og i mørket fikk Hannah og Therese gått Retour aux Sources 7A som bare var litt våt. Torstein hadde ikke helt dagen og jeg hadde gått buldra før med untak av den våte 7C`n.
Den neste dagen var været enda verre. Vi kjørte ut å kikka litt, men regnet ville ikke gi seg. Stemninga sank enda et hakk og mumling om at vi kunne ha vært i sveits i finværet kunne høres fra både Therese og Torstein.
Det har uten untak regna/snød hver eneste natt vi har vært her. Da det er tålelig kaldt betyr det fort at det ikke rekker tørke før det kommer mer regn.
Temperaturen hadde heldigvis gått litt opp de siste dagene og sjangsene for å finne noe tørt var bedre. Etter en hviledag med lite aktivitet sov vi alle dårlig. Torstein hadde det værst og var oppe å romsterte allerede i 7 tia om morran.

Da det var opphold var det uaktuelt å hvile mer og Therese sto å trippa i dunjakka utolmodig på å komme seg ut mens jeg fortsatt spiste frokost.
Jeg hadde litt troa på Drei Zinnen så vi kjørte først dit. Da vi kjørte igjennom flere regnbyger på veien (25 min å kjøre) var moralen lav, men mot all forventning var det flere ting som var så godt som tørre.
Dagen starta bra med at alle gikk en fin liten 7A+ kalt Sale Coup (assis).

"Therese går Sale Coup Assis 7A+"

For de fleste av oss stoppa crushinga der. Fuktige tak på Diversion 7B spytta meg av toppen minst 10 ganger, og klapsing i skumringa på en 7A+ på Bois Rond førte både meg å Hannah nær, men ikke helt opp.
Therese derimot crusha i imponerende stil så godt som alt hun prøvde på. Etter den første 7A+`n gikk hun raskt en sær lav 7B+ kalt Close Contakt. Etter masser av forsøk og utpumping! baksa hun seg så opp den delvis våte Diversion 7B. Hun gikk så sitstarten til en av oppvarmingsproblema (7A) og den siste 7A+`n vi prøvde på Bois Rond.

"Jeg bakser på toppen av den fuktige Divérsion 7B"

"Therese crusher Close Contact 7B+"

Neste dag var det igjen fuktig på veien, noe som førte til nok en sein start.
Jeg hadde lenge håpa på en dag i Franchard området da jeg gjerne skulle ha prøvd meg på Karma igjen, men da vi kom dit var det for fuktig.
Etter en lang omvisning på Isatis gikk vi over på plan B og kjørte vidre til Apremont.
Her har jeg allerede gått det meste jeg har vært gira på på de første felta. Vi hadde desverre kun hadde et par timer igjen før mørket så jeg valgte likevel å gå dit jeg var mest kjent så jeg kunne vise de andre rundt og anbefalle noen problemer uten å kaste bort verdifull tid på å lete opp ting.
Alle ble gira på Crazy Horse (7B). Jeg hadde allerede gått den så jeg gikk å prøvde et av mine gamle prosjekter kalt Sitting Bull (7B+). Denne var helt tørr. Jeg prøvde toppen 2 ganger og fant beta`n. Jeg hadde allerede beta på bunnen og etter 2 forsøk fra start var jeg til min store overaskelse på toppen uten følelsen av å ha tatt nevneverdig i:)
Fornøyd med dagen gikk jeg tilbake til Crazy Horse hvor jeg fikk tatt bilder av at Torstein gikk den.

"Jeg går Sitting Bull 7B+"

"Torstein går Crazy Horse 7B"

Therese hadde alt gått den da jeg kom, og ikke lenge etter Torstein toppa også Hannah ut. Vi gikk så ned å gikk et par 7A`r til før mørket kom:)

"Torstein på en navnløs 7A"

Caroline skulle komme med fly til Orly senere på kvelden. Det er et godt stykke å kjøre til den flyplassen samt et lite helvette med trafikk og parkering.
Vi konkulderte derfor med at hun hadde godt av å ta litt tog og sendte henne navnet på jernbanestasjonen hun skulle til.
For å komme seg hit fra Orly kan man ta et tog fra Orly, bytte 2 ganger og man er her. Alternativt kan man først ta tog/buss inn til Paris (Gare de Lyon) og så ta tog vidre derifra. Det ingen var klar over var at det er et sted til på andre sia av Paris som også heter Malesherbes som franskemnnene guider deg til om du spør etter veien. Med litt uflaks endte så Caroline opp der.
Hun måtte så rote seg tilbake igjennom metroen i Paris til Gare de Lyon hvor hun heldigvis rakk det siste toget til Font. Togene hadde på dette tidspunktet sluttet å gå ut hit, så i 1 tia måtte jeg kjøre den lille halvtimen inn til Font og plukke henne opp og tilbake.
I dag våkna vi til snøbyger og en klar hviledag. Huset begynner å fylle seg opp da vi i kveld får besøk av Karl og Lisen. De skal i go «Caro» stil få prøve sin lykke i å finne veien til Font seint på kvelden og jeg skal nok en gang ut å hente.
Vi krysser som vanli fingra for friksjon og finvær, men uansett vær skal vi ut å buldre, drikke vin, og fortsette det “gode” liv i frankrike:D

Wang

(Av mangel på internet ligger jeg litt bak på blogginga, dette innlegget er fra 08.02. Et oppdatert innlegg fra den siste uka vil følge om noen dager)

Friksjonsklatring uten friksjon...

2010-02-02T13:37:00.000-08:00

Font er kjent for ustabilt vær og den gode friksjon kan til tider virke som en urban legende oppdiktet i et temperert buldrerom.
Det vil dog ikke si at vi ikke tror på at den vil komme, det er denne illusjonen som holder motivasjonen oppe...

Men selv med snø og regn er det mulig å buldre... Etter den første dagen da vi gikk Magic Bus har vi hatt en dag på Rocher Canon i nesten gode forhold. Her kava vi en stund på en 7A vi ikke fikk til før jeg gikk en 7B+ kalt la theorie du chaos assis. Prøvde denne med John Henry da vi var her for noen år tilbake, men psyka da ut på at den var litt høy, hadde toppcrux og en dårli landing.
Filma å styra og glemte å ta bilder så for å se bulder`n må dere nesten følge linken til bleau.info sia: http://bleau.info/canon/1116.html

Etter å ha våkna til en del snø stakk vi til Elephant hvor vi begge fikk gått la Barre Fixe Direct 7B+. Dette er en ikke spesielt forholdsavhengi bulder med et hardt flytt til en 6C uttopping. Jeg har feila på denne bulder`n i årevis, så da Torstein sneik seg opp var det bare å skru på crush mode og crushe:)

"Torstein går la Barre Fixe Direct 7B+""Morra stemming i campen"

Vi fikk tilfeldigvis besøk av en gjeng Portoguisere jeg hadde møtt i Magic Wood i sommer. Er alltid morro når noen ruller ned vinduet for å spørre om noe, mumler litt på et språk du ikke kan og kommer med kommentaren: Hey, i know you!

De var på jakt etter gratis campen og høflige som vi er påpekte vi på en aldri så hyggelig måte at de sto på den:)

Været så som vanlig lovende ut om kvelden med vind og skyfri himmel. Vi våkna desverre opp til snøstorm (se bilde over). Vi bestemte oss likevel for å ta en tur opp i remparten å se om Noir Desir kanskje var tørr likevel. Det var den jo selvfølgelig ikke, nøkkeltaka var fulle av vann, men med litt sol og kalk fikk vi tørka de sånn noenlunde...

"Jeg prøver å tørke litt tak på Noir Desir 7C" "Den klassiske Powerspot`n""Torstein prøver dyno betaen min da underclingen er våt..."

Buldern virka etter en stund tørr fra avstand, men fuktigheten virker som den trekker inn i steinene som vann i en svamp. Tar man litt på taka er man våt på fingra, denne fuktigheten drar man så vidre til neste tak... Det ble fort tydelig at dette ikke var dagen for denne friksjonsavhengige bulder`n:(

Vi gav den så opp og flytta oss til en 7A+ uten navn på en av nabo buldra som vi etter litt kjemping kom oss opp.

På vei ned fra denne la vi merke til et funky bratt 7A sva kalt "Laser". Dette hadde et par krimper i et lite riss før en micro krimp og noen relativt greie tak.

Denne bulder`n var langt fra tørr, men virka mulig. Det var seint på dagen og jeg var sliten å lei og gav opp etter få forsøk. Torstein som sikkert hadde gått å småspist kake halve dagen hadde fortsatt masse energi og sneik seg opp og sva "persa" :)

"Torstein går Laser 7A""Torstein prøver en fuktig 6A egg uten suksess"

Vi hadde 1 tålelig fin dag i uka som var, men da vi har prøvd å kjøre 1 dag på og en dag av traff den desverre på en hviledag...

Jeg var gira og fikk overbevis ham om å prøve et 7C sva, men etter et par forsøk ble han demotivert og valgte å hvile. 7C`n var egentli bare 1 kjipt flytt, men det innebar et elendi fottak og å dra på en microkrimper.

Dette var ikke spesielt innspirerende så gikk over til å gå 7A+ versionen med en slapp kant i tillegg.

Dette var kanskje det kuleste svaet jeg har gått med masse kule flytt og rare tekniske løsninger:)

I dag prøvde vi å klatre igjen på tross av været. Vi kjørte til Buthiers hvor jeg har et av prosjektene mine: la Coccinelle 8A.

Jeg hadde håpet at den skulle være tørr da det er en travers med litt større tak, men det var den ikke:( Jeg prøvde litt likevel, men det var egentli ganske håpløst. Jeg kjente meg sterkere en forrige gang jeg prøvde den i mai, så skal bli spennende å se en dag den faktisk er tørr:)

Om noen dager skal vi flytte inn i hus, få dusja uten speedo og sove i en seng hvor en ikke slår hue i taket når en våkner. Vi får og besøk av noen sterke jenter så blir spennende å se om de får til noe. Blir uansett noe å ta bilder av, kjenner det blir litt ensformig å ta bilder av Torstein i sin røde genser på alt mulig:D

"la Coccinelle 8A"

All the little things

2010-01-28T12:14:00.000-08:00

Dagene i Font renner raskt avgårde. Livet i kassa er og relativt komfortabelt sammenlignet med tidligere turer hvor jeg ofte har bod i telt.
Vi har måttet utsette starten på dagen 2 ganger den siste uka da vi har klart å tappe de 3 batteriene for strøm.
Den første gangen satt vi på pc`ene litt for lenge, den andre gangen glemte vi å slå av lysa...

Vi har derfor begynt å koble agregatet direkte på bila om kvelden. Dette fungerer veldig bra da vi får betydelig mer strøm og kan lade batteriene, se film og kjøre en liten ovn samtidig. Vi har nå "persa" på 17 grader inne i kassa med 2 grader utforbi. Den er som kjent ikke veldig godt isolert så det tar ikke lang tid fra vi slår av ovnen til temperaturen er nede i 5, men med vinterposer og dyne er ikke det et problem:)

Det eneste vi egentlig mangler er en dusj...

Nå å finne en dusj i Font er ikke lett. Tidligere har jeg sneket meg inn på diverse campingplasser og idrettsanlegg i tillegg til svømmehaller og trailersjåfør dusj på en bensinstasjon.

På denne tia av året er desverre campingplassene stengt. Jeg kan ikke huske hvor den bensinstasjonen med dusj var og svømmehallen i Font er stengt fram til september pga (ironisk nok) en vannlekasje!

Det eneste målet vi hadde satt oss i dag var defor å finne et sted å få tatt en etterlengta dusj (vi hadde ikke dusja siden vi forlot norge). Vi valgte å stole på GPS`n og kjøre til den nærmeste svømmehallen den fant. 30 km senere var vi på andre sia av skogen, ved nok en stengt svømmehall.
Vi kjørte så å "bekrefta" at en campingplass faktisk var stengt, før vi gikk over til den mer desperate løsningen: å finne en svømmehall jeg hadde vært i for noen år sia da noen andre hadde kjørt og det eneste jeg huska var at den lå ved en elv og at det var sør for Font...

Etter å ha kjørt en stund ga vi opp prosjektet selv om jeg fortsatt var litt optimistisk:D
Torstein hadde sett et trenings studio like ved der vi sniker på internett utforbi slottet downtown i Font og han overbeviste meg om at det sikkert var mulig å dusje der.
Det viste seg å være noe tilsvarende Haralds Gym, en noe privat klubb for bodybuildere. Eiern snakka greit engelsk (og var en kraftig bamse) og viste oss greit tilbake ut døra.

Litt oppgitte valgte vi å gå på den engelske bokhandelen å høre med den alltid hjelpsome dama der om hun viste av noen muligheter. Hun er amerikaner og rant i vei som en kran du ikke får skrud av. Etter beskrivelser av 3-4 steder som var litt i overkant dyre tegna hun et kart til en billig liten svømmehall 15-20 min unna (med bil). Vi kjørte så ut og fant hallen i første forsøk:)

Det var nå blitt seint på dagen, men folk gikk inn og ut og vi kunne se folk svømme igjennom vinduet så optimismen var tilbake.
Vi gikk først inn feil dør og fant en dårlig vertikal klatrevegg for kids, men en tom garedrobe med dusjer. Torstein var litt lei av å snike og ville heller betale 3 euro og slappe av i dusjen.
Jeg ble motvillig med og vi gikk inn den riktige døra. Her satt det en del franskemenn, men ingen var i kassa.
Vi venta ei stund, men da ingen kom gikk vi rett inn. I go fransk stil var dusjen nesten inne i bassenget og åpen for innsyn fra både garderoben og selve hallen. Det er og påbudt med SPEEDO og da det ikke var mulig å snike seg inn i dusjen i bokseren ble vi pent nødt til å gå ut i SPEEDO automaten! Her kjøpte vi oss et par ekle tettsittende SPEEDOS. Jeg vurderte å fotografere dette, men slo tanken raskt fra meg:D
Vi fikk så på oss SPEEDOS`a og pressa oss inn i dusjen sammen en gruppe kids i 10 års alder`n.

At det ikke var andre "voksne" der tenkte vi ikke spesielt over, men det tok desverre ikke lang tid før en trener type dukka opp og lurte på hvem vi var. Vi mumla på så dårlig engelsk som muli at vi ikke forsto fransk, og fikk da på engelsk at svømmehallen var stengt, det var kun åpen for treninga til disse kids`a. Vi måtte få på oss klærne å gå.
Noe irritert vaska vi raskt ut såpa og trakk oss lengre tilbake i garderoben. Her var det tomt, så jeg snekk inn en rask barbering før vi fikk på oss rene klær og kjørte tilbake til Font for middag og en session på internett.
Neste gang blir det nok den forlatte garderoben:D

Wang

Font!

2010-01-24T07:41:00.000-08:00

Gira som 2 små barn på julaften våkna vi i 8 tia bare for å høre regnet dryppe på taket... Motgang!! Det var bare å krype tilbake under dyna og være bitter.. 2 timer senere var vi oppe og pakka bila full av stach.
En lang tur på butikken senere kjøret vi ut til Cuvier og jeg guida Torstein rundt på Remparten og Mervielle.
Det kom en skur etter den andre og håpet om å få starta turen med en rask bestigning av Noir Desir virka fjernt.

Vi kjørte så ned til det sørligste feltet (Rocher Greau) i Nemour for å se om det var mindre vått. Det var det faktisk,men da buldra er ganske høye og uttoppingene var delvis gjengrodde og småfuktige valgte vi å kjøre vidre til Buthiers for å se om det og muligens var tørt.

Det var det desverre ikke, men da vi var lei av å kjøre og dagen var på hel, valgte vi å tørke Magic Bus (soft 7B+), da denne går på tålelig greie tak selv om det er litt fuktig. Vi bar så opp padene og aggregatet og rigga lys og kamera for en session på bulder`n.

Uten spesielt mange oppvarmingsmuligheter da alt var vått, ble det med litt strikking (Strikking refererer til diverseøvelser med en gummistrikk) og bæringa av utstyret. Etter å ha prøvd litt forskjellig fikk Torstein plutselig varmen og fikk til den ene beta`n. Han gikk så alle flytta 1 gang og tok en lang pause.
Jeg prøvde det samme, men fikk det ikke helt til, så gikk vidre til å prøve hva som skulle vise seg å være en betydeligtyngre beta..

Denne fikk jeg til flyttene enkeltvis på, men klarte ikke linke. Torstein var så ferdig med pausen sin, og cruisa bulder`n i første linke forsøk! Bastard!
Jeg var fortsatt like stuck og så ingen lys i ende av tunnelen. Jeg valgte så å gå tilbake til orginal beta`n og etter å ha knota litt mer med crux crimpen fikk jeg lillefingern på og flyttet gikk fra helt håpløst til relativt greit:)

6-7 forsøk senere sto jeg på toppen! Begge hadde fått gått en bulder dag 1, et godt tegn.

Er på tide at lykken snur:) Vi valgte å bli på Buthiers parkeringa for natta og jeg feira med en Muscador (billig "fake champagne" hvitvin), mens Torstein, frustrert over mangelen på alkoholfri øl, holdt seg til vannet sitt.

Værmeldinga ser ikke direkte bra ut framover, men vi skal ikke la litt våt stein stoppe oss:)
Stay tunned for oppdateringer utover uka:)

Wang

En problem fri reise?

2010-01-24T06:42:00.000-08:00

Før jul var jeg på Snap Drive på Sandaker for å fikse en røket dynamoreim. Denne røk igjen rett før vi egentlig skulle dra til Font 7 Januar...
Jeg leverte så bila inn igjen og klaga, bare for å få høre at det var nesten en uke kø og vi måtte vente. Den 19 januar var bila endelig ferdig. Da hadde de klart å bytte reima og skjære bort litt av et deksel som de mente var årsaken til problemet.

Onsdag den 20`nde var vi på vei til ferga over fra Larvik til Hirtzhals. Jeg hadde lada opp til tur med å døgne, så Torstein kjørte mens jeg sov. En kjip og psykende tur ifølge han (jeg sov bort mesteparten:D) hvor vi rakk ferga med ca. 10 min margin:)
Vel framme i Danmark tok jeg over og kjørte oss så ned til grensa til Tyskland før Torstein tok over igjen bare for å finne ut at han var for trøtt og parkerte for natta.
I 8 tia var vi tilbake på veien, Torstein bak rattet og jeg godt rulla inn i soveposen:) Alt hadde gått bra og stemmninga var høy for buldring i Font på torsdag.

I 4 tia en gang var det behov for diesel og da jeg tok av autobanen hørte vi en kjip metalisk skrapelyd. Vi rulla inn på bensinstasjonen og sjekka motorrommet. Krabba under bila, men fant ingen feil. 50 meter lenger nede i veien var lyden tilbake og 100 meter senere var batteriet lades ikke lampa på igjen.
Denne lampa kjenner jeg ganske godt da det er den som lyser når reima til dynamoen er borte,og det var den faen meg nå og!!
Forbanna Snap Drive Sandaker, udugelige rådyre ueffektive motherfuckers. Skulle hørt på min STORE fetter Hauk og dytta bila på Kiel ferga uten reim og ringt NAF i tyskland...

Uansett:D Vi var nå i en liten by kalt Willich ganske nær Duesseldorf, og tilfeldigvis 50 meter fra en Volkswagen forhandler!

De hadde et verksted, men mekanikerne var gått for dagen. Lite gira på å bli på ubestemt tid i Tyskland spurte vi om de hadde noen reimer av typen vi trengte så vi kunne fikse det selv.

Det hadde de ikke, men de forklarte oss veien til en butikk som tilfeldigvis solgte slike reimer 200 meter lengre borte.

Etter å ha rota litt rundt etter butikken (vi glemte navnet...) fant vi fram og fikk kjøpt en reim. Litt psyka på om det bare var reima som var gåen spurte vi om de viste av en mekaniker.

De ringte så litt rundt for oss og fant en fyr som holdt til ikke langt unna.

De sendte så ei dame ut fra bakrommet som skulle kjøre foran oss og vise oss veien! Service orientert folk detta!

Vel framme på verkstedet sjekker mekaniker`n bila og finner raskt ut at det er dynamoen som er problemet og at vi trenger en ny...

Psyka på det heller vage budsjettet og hvor lenge vi må være i tyskland venter vi i spenning på dommen mens mekaniker`n tar et par telfoner.

Det viser seg at tyskerne er effektive og en ny dynamo vil komme i 05 tia og han kan fikse det etter klokka 06 nesten dag!

Vi kjører så å parkerer bila for kvelden og går en runde i Willich for å ta ut litt cash og for å få i oss no mat. Resturanten er billig og bra og gir oss en gratis ouzo shot "for the road".

Etter å ha campa midt i et boligfelt er jeg oppe 5.50 og kjører bila tilbake til verkstedet. Her er alt klart og vi ruller rett inn.
Torstein er over optimistisk og klar for å buldre i font samme dag.

Desverre viser det seg at den nye dynamoen ikke passer og vi er igjen stuck på ubestemt tid...

Heldigvis er mekanikerne flinkere i tyskland en på Snap Drive Sandaker! og finner fram en brukt dynamo etter den andre. Etter å ha mekka et par nye fester og testa 3 stk finner han endelig en som fungerer og passer.

Han beskriver den som:"It`s not perfect, but it works". Vi betaler så lusne 1250 kr!! og er tilbake på veien igjen i 12.30 tia fredag den 22.

Jeg kjører så strake veien 55 mil direkte til Font. Gira på en kveldsøkt, men slitne og trøtte velger vi å sette opp teltet ved Hippodromen og heller få i oss middag og rydde litt i bila og være fresh til neste dag og dagslys:)

"Camping liv"

Avreise!

2010-01-19T23:06:00.000-08:00

The Mothership er friskmeldt fra verkstedet og ruller langs veien som aldri før:) Nå er det bare veien som står mellom oss og Font!

Torstein er klar som et egg! Et lite glimt inn i den lukseriøse hverdagen i kassa:D

Ikke helt Font, men nesten:)

2010-01-18T17:06:00.000-08:00

Da "The Mothership" fortsatt står på verksted og det klør i hele kroppen etter å klapse på litt ekte stein. Dro Torstein og jeg sammen Lisen og Karl til Sandefjord for å teste utebuldringa i norge i januar.

Prosjektet var klassiker`n Arafat. Denne står i 7C men ryktes å være noe soft. Til tross for dette har både Torstein og jeg vært på den før uten å lykkes.

Det var allerede mørkt da vi kom fram lørdag, men det stoppa oss ikke fra en lengre session på bulder`n. Det var ca -2 grader, men pga høy luftfuktighet var bulder`n helt glasert i is i tillegg til snøen som lå på uttoppinga. Etter en del arbeid fikk vi vekk det meste og fikk begynt på arbeidet med å finne beta. Karl valgte å campuse mesteparten og kom fort nær. Torstein slet med 1 flytt og d samme gjorde jeg.

"Torstein på første del av cruxet" På lørdagskvelden fyrte vi bål, drakk øl og vin og spiste trøndersodd og stemningen var god:)

For å holde varmen lekte jeg litt med kamera og noen hodelykter og tok et par kule bilder:

"Glad kristne mennesker på tur"

Litt utpå kvelden kom tiden for å slå opp teltet. 2 cm snø oppå frossen grus på en parkeringsplass var desverre ikke ideelt for å få ned plugger. Å grave fram en teltplass utforbi den brøyta parkeringsplassen var heller ikke veldig aktuelt på dette tidspunktet.

Løsningen ble å sette teltet opp mot vinden og binde av en bardun i lykta på bila til Lisen. På den andre siden tok vi en tømmerstok som ikke hadde brent opp på bålet. For å holde resten av dukken litt nede bandt vi av det vi hadde igjen av ølflasker og 2 små bagger.

Våkna et par ganger i løpe av natta med følelsen av at teltet skulle rase ned, men det gjorde det da ikke og vi våkna til en ny kald dag med buldring:)

Vi kom som vanlig sent i gang. Forholda var bedre en kvelden før og flere fottak kunne nå brukes. Vi tørka enda et mellomtak i slutten og gikk rett på. Jeg sto å filma mens Karl og Torstein støta hardt. Karl med sin campus beta var raskt borte ved det siste flyttet, men etter flere fall der rant kreftene ut og han måtte gi seg.

Torstein fikk endelig til flyttet han ikke fikk til i går og perse tangerte med å gå bulder`n:)

Jeg rota fortsatt med beta`n til jeg gjorde et par små justeringer. Det var nå allerede bekkmørkt og vi hadde kun 1 lykt på deling. Jeg falt først 3 ganger i forsøket på å ta toppjuggen, før jeg så fikk den men falt av da jeg skulle justere en fot og ikke kunne finne fottaket! Burde ikke vært mulig, men innimellom er det bare ikke "ment too be"...

Såre og slitne kjørte vi hjem. Kun Torstein hadde gått noe, men stemninga var høy likevel. Det var en hærlig forsmak på turlivet. Snart blir det Font, vi gleder oss!

Her er videoen av Torstein som går Arafat. Enjoy:)

Motgang

2010-01-07T04:52:00.000-08:00

The Mothership takla ikke forventningspresset og valgte å bryte sammen et par dager før avreise...
Det var en reim jeg fikk bytta på verksted! rett før jul som røyk på nytt, og da verkstedet som "fiksa" det sist ikke kan ta inn kassa før på mandag ser det ut som vi blir i Oslo minst en uke til...

Håper bare de klarer å fikse det denne gangen... Venting er noe av det kjipeste som finnes. Har flytta inn hos Torstein og familien da jeg ble litt lei av å bo ute i kassa etter et par netter med ned i mot 20 minus.
Frøs egentli ikke nede i posen, men var et sant helvette å stå opp om morran:) Må jo innrømme at det sikkert hadde vært hardt å komme seg opp om morran i + grader og, men at det er bikjekaldt gjør det iallefall ikke lettere...

Mekking og trekking

2010-01-03T14:25:00.000-08:00

Endeli er 2010 her og Torstein og jeg er snart klare for avreise!
Etter en hard julefeiring med mye mat og drikke og som vanlig alt for lite klatring har jeg endelig kommet meg ned til Torstein og kassa "The Mothership" i Røyken. Her jobber vi hardt for å få de siste tingene på plass før avreisen til Font mot slutten av uka:)
Vi har ambisjoner om å få tatt en del bilder og muligens filme litt. Dette vil vi så prøve å få lagt ut på bloggen. Tester konseptet med å legge ut et bilde fra en 7C jeg gikk i Font i påska:)

The Blogg!

2010-01-03T12:50:00.000-08:00

Da Torstein og jeg reiste jorda rundt i 2006 skrev jeg mail og postkort til masser av folk hver eneste måned (noen ganger flere ganger i måneden...).
For å spare litt tid og krefter har jeg funnet ut det kanskje er mer praktisk med en blogg...

Jeg må innrømme at det er et stikk i sia da jeg har mislikt blogging fra første stund... Jeg har jo etter hvert begynt med facebook, så nå bør jeg kanskje ikke bli for overraska da det faenmeg ble en blogg og...
Jeg håper bare målet helliggjør midlet...

MÅLET: hensikten med denne bloggen er at alle som vil kan følge med og at jeg slipper få kritikk for å ikke ha sendt mail til noen:)

Det kommer til å være RETTSKRIVNINGSFEIL, blir dette for irriterende kan du:
1. bite det i deg å fortsette å følge bloggen.
2. få bloggen opplest eller gjenfortalt av noen andre.
3. gå å skyte deg bak dassen:)

Let the blogging begin...